Frå dåp til konfirmasjon

Vikarprest Per Winsnes leda gudstenesta og hadde preika som du kan lese nedafor.

Neste helg skal konfirmantane på leir på Mjuklia Gjestegård. Mange vil nok får sjå glimt derifrå på sosiale media, og kanskje her på Trollheimsporten...

Preken i Rindal kirke, søndag 25.sept. 2022 kl.1100.

Dagens evangelietekst leser vi hos evangelisten Matteus kap. 11, 16 – 19.

Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 17 ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.’ 18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»

Når vi skal lese fra Bibelen i kirken, sier vi som regel:
La oss høre Herrens ord: dette lyder i kirken når vi leser fra Bibelen.

Gudstjenesten er et gjensidig møte mellom Gud og oss mennesker. Det begynner med at vi henvender oss til Gud i syndsbekjennelse og bønn. Men før dette får vi høre: Nåde være med dere, og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus.

Nåde er et vakkert, varmt og godt ord. Den inviterer oss mennesker inn til en Gud som bryr seg om oss. Vi kan ha forskjellig bagasje – ord, tanker, ting vi bærer på i livet, men her i kirken møter vi en Gud som ønsker å gi av sin nåde, godhet og barmhjertighet – gi oss livsmot og kraft til å møte dagene og utfordringene som vi møter i våre hverdager.

I syndsbekjennelsen og i bønnen kan vi sette ord på det som er vår situasjon, og vite at det er en Gud som hører oss, og som bryr seg om oss.

Det er godt at vi kan være fortrolige for Gud, men helt avgjørende er det at Gud får tale til oss i sitt ord. Derfor er kirkeåret lagt opp slik at de viktigste avsnittene i Bibelen kan lyde i kirken i løpet av årets 52 søndager.

Det er presten eller tekstleser som leser tekstene som hører sammen i gudstjenesten. Og poenget er at det ikke er prestens ord eller meninger som er avgjørende i gudstjenesten, men ordet fra Guds munn.

Et ord som har bevist sin kraft fra tidenes morgen da Gud sa: «Bli lys!» Det skjer alltid noe når Guds ord lyder.

I en av kirkens bønner ber vi om at livets ord må lyde i dødens verden. I den verden du og jeg lever i, - i en verden med fattigdom, sult, krig og død.

Og dette er også et viktig poeng ved ordets plass i gudstjenesten. Det er så mange dystre scenarier og skremmende bilder som vekker angst og maktesløshet.

I Guds ord inviteres vi ikke til å slutte fred med apatien, flukten fra lidelsen, men vi utfordres til sympati, dvs å være sammen i lidelsen.

Ordet fra Gud gir derfor trøst, håp, -men også utfordring. Det er et hellig skaperord som lyser inn i en verden med ufred, krig, undertrykkelse, fattigdom og nød, - og det er alt for mye tåkelegging og juks blant oss, hvor vi mennesker stadig søker legitimering av vår egen livsstil, og tilpasser budskapet til det som passer oss best.

Ordet er radikalt, - det kaller oss til å se og vende om, - til beste for oss selv og for andre mennesker.

Dagens tekstord hos Matteus er en vanskelig og utfordrende tekst som vi møter. Den snakker om Visdommens mester, Gud Fader som har skapt oss og den jorda vi bor på.

Så opplever både Johannes og Jesus som er sendt til verden for å proklamere Guds kjærlighet til alle mennesker, - at det budskapet de forkynner, ikke blir forstått eller blir tatt imot av folket.

Budskapet er at denne Visdommenes mester, ønsker alt godt for oss mennesker. Denne mesteren ønsker å gå sammen med oss gjennom livet, slik at vi får et godt liv og ei god fremtid, - ei fremtid som går utover dette livet.

Vi snakker om en evighet hvor kjærlighet og godhet rår, og hvor ingen sykdom eller død skal være.

Vi lever trygt og godt i Norge, vi har alt vi trenger og vi har fred rundt oss. Hva da med Gud inn i min situasjon??

«Det du har gjort mot en av mine minste, det har du gjort mot meg», sier Jesus.

Har vi plass til andres nød i våre liv??

Er jeg villig til å hjelpe der det er behov for hjelp??

Eller er jeg en ren egoist som kun tenker på meg selv??

Jesus har vist oss et eksempel til etterfølgelse. Han gikk til de som var utstøtt av det gode felleskapet. Han var sammen med alle mennesker uansett bakgrunn og status. Det ble ikke godtatt av de skriftlærde og fariseerne, - de som var religiøse ledere på Jesu tid.

Visdommen, - Gud selv ønsker å vise oss denne kjærligheten som driver oss til å gjøre godt, leve åpent i et fellesskap som ønsker det beste for alle mennesker.

Det handler om at vi lytter til hva ordet sier!!

Vi leste fra Korinterbrevet hvor vi hører den spenningen som var mellom troen på Jesus opp imot jødisk tro og gresk visdom.

Det religiøse mangfoldet i Korint var velkjent. Her møttes strømninger fra hele Romerriket. Paulus selv var vel utdannet innen filosofi og teologi.

Paulus skriver i et av sine brev om den naturlige kunnskap om Gud som er nedlagt i hvert menneske. Denne kunnskapen kan vi finne igjen i mange religioner, - visdommen om den skapende Gud.

Men selve inkarnasjonen – Gud ble menneske gjennom Jesus Kristus, - den største kjærlighetserklæringen som noen gang er gitt, den er vanskelig å ta imot av mange mennesker. Denne dype lengsel og vage kjennskap til Gud har mennesker undertrykt og gitt andre utløp.

Mens jøder spør etter tegn og grekere søker visdom, forkynner Paulus ordet om korset.

Paulus hadde vært en person som forfulgte de første kristne. Han førte de kristne til straff og død. Plutselig på en av sine reiser, blir han blendet av et sterkt lys.

Og ut av lyset lød det en stemme: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul.

Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå å gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.»

Det som skjedde, var at Saul fikk se sitt eget liv i lys av det Jesus allerede hadde gjort gjennom sin død og oppstandelse.

Saul som ble den store misjonæren i hele Romerrike, fikk etter hvert navnet Paulus. Han ble overbevisst om Guds storhet og kjærlighet til alt det skapte.

Det skjedde noe med Paulus i møte med ordet – ordet om Jesus Kristus. Han vendte om, han ble overbevist om at Jesus er Guds Sønn – Gud sendte sin egen sønn Jesus til verden for å kunne forene oss med selve skaperen, Visdommenes Herre.

I dagens evangelietekst er det en guddommelig sårhet i disse versene. Vi kjenner den igjen fra en rekke tekster fra Det gamle testamentet.

I møte med folkets religiøse ledere uttrykker Jesus en slik guddommelig sårhet. I stedet for glede og tro i møte med Menneskesønnen, har de lukket sine øyne og sine ører.

Kjenner vi oss igjen også i dag??

Har vi tid til å lytte til hva Gud ønsker for oss??

Har også vi lukket våre øyne og ører slik at det ikke skapes glede og tro??

Jesus viser til folkets reaksjoner på døperen Johannes og sin egen virksomhet: De har hørt døperen Johannes som var sendebud. De har hørt Guds egen sønn, og de har avvist dem begge.

Den ene ble betegnet som besatt fordi han spiste lite, den andre spiste og drakk og ble kalt storeter og vindrikker. Men budskapet deres hørte de ikke.

Den samme sårheten ser vi hos Jesus da han palmesøndag red opp til Jerusalem på et esel. Da han så byen, gråt han over den.

Denne lidelsen i Gud er en viktig del av det kristne gudsbildet. I Bibelens fortelling er det ikke menneskers klokskap eller visdom som søker å finne Gud.

Fortellingen om mennesket handler om bortvending og syndefall.

Fortellingen om Gud handler om han som leter etter dem som har gått seg bort.

Han går i restene av paradisets hage og roper mennesket navn. Han går og roper på deg og meg. Hva svarer vi??

Guds lengsel og kjærlighet viser seg gjennom Jesus Kristus, som gjennom kors og oppstandelse bringer oss til Gud.

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Dette er sannheten og dette er visdommen.

På torget sitter det noen barn, som vi leste om.

Det ser ut som om de driver med en lek.

De leker bryllup og begravelse. Først spiller de fløyter, men ingen vil danse. Så synger de klagesanger, men ingen blir grepet av sorg. Ingen lar seg bevege.

Jesus beskriver denne scenen i en av sine vanskeligste lignelser, for å beskrive sin egen situasjon. «Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.

Det er en sårhet i stemmen til Jesus. De kjente ikke igjen Guds verk når de så og hørte Johannes, eller da de så og hørte på Jesus.

Ryktene svirrer om at Jesus er for vanlig og at Johannes er for sær. Den ene skilte seg for lite ut, den andre for mye.

Den ene avfeies som å være for mye åndelig, ja demonisk.

Den andre er for lite åndelig. «Johannes kom, han verken spiste eller drakk, og folk sier: «Han har en ond ånd i seg; Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: «Se for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!»

Da som alltid ellers: Jesus passet ikke inn i forestillingene og forventningene om hvordan Gud var og er.

Dette er ikke et hjertesukk over den aktive motstanden, eller forfølgelsen Jesus opplevde, men over noe som kanskje er mer urovekkende: Likegyldighet.

Heller ikke i sin egen generasjon ble Jesus fra Nasareth tatt på alvor som guddommelig, men Matteusevangeliet bruker her to kallenavn for å gjøre koblingen helt tydelig. Ordene Menneskesønnen og Visdommen, er to av de viktigste ordkoblingene til Messias i det gamle testamentet. Dette er navn som brukes om han som alltid har vært, og som er og som skal komme en gang for å herske for alltid.

Og dermed har vi fått malt et portrett av en Gud som er både sårbar og evig, men som også kom som et menneske og kunne bli avvist.

Og denne sårbare og evige Jesus kaller oss inn til seg med sin nåde, tilgivelse og barmhjertighet.

Han har all makt, - men han spiste og drakk og slo seg ned ved bordet vårt, - han slår seg ned for å være noe for oss. Han brydde seg om menneskene på sin tid, og han bryr seg om oss i dag.

Det betyr at han går inn til alle, han ekskluderer ingen fra Guds rike.

Her er det plass for alle. Han tvinger ingen, men lengter etter at mennesker skal la seg bevege og forandre.

Ordet sier: «Kom til meg alle som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere Hvile.»

«Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Han gir oss løfter om evig troskap. Dette er visdommens evige kjærlighet som er der for oss alle.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen