– Hva gjør vi når det ikke er mer å spare?

Ansatterepresentanter fra Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Utdanningsforbundet var invitert til Surnadal kommunes budsjettkonferanse for å lufte sine tanker til administrasjonen og det utvidete formannskapet.

Først ute var Maybrit Hakstad fra Sykepleierforbundet. Hun var opptatt av å fremheve viktigheten av at studentene får god nok oppfølging og at lederne får lov til å lede.

– Jeg ønsker å fremheve sykepleierens unike kompetanse. Det er viktig å beholde fagkompetansen vi har her. Det er viktig at våre sykepleiere får lønn etter utdanningen de har og at vi får jobbe med det vi er gode på. Vi må bli flinkere til å sette de rette folka til de rette oppgavene. Vi må tørre å tenke utradisjonelt for å få fagkompetansen der den hører hjemme. Hvem gjør hva. Vi glemmer hva vi kan gjøre selv. Hva skal de offentlige bistå med og hva kan de nærmeste og eller naboer bidra med? Beliggenheten vi har uten nærhet til sykehus gjør at våre sykepleiere og helsefagarbeidere er og blir ekstra dyktige og trygge i faget sitt. Dette gjelder både for våre eldre og våre yngste som følges opp på familiens hus.

– Vi er kjempeglade for å få inn studenter, for de blir forhåpentligvis våre kolleger i neste ledd, men da er det viktig at de får tid til å bli flinke. Jeg vil også spørre om hva vi gjør med de høyskoleutdannete som forsvinner til privat sektor?

– Bemanning av omsorgsboliger gir ikke nok trygghet i forhold til en døgnbemannet avdeling som et etablert sykehjem, så jeg tror ikke det er veien å gå. De som jobber der er slitne og føler ikke de får hjulpet til så mye som de skulle ønske. I Verdal har de hatt stor suksess med å samle alle tjenester under ett tak. Det håper vi blir en god løsning også her når helsehuset vårt står ferdig.

– Og så er stor turnover av ledere et problem. De siste tre årene har det vært mangel på ledere tre ganger i hjemmetjenesten slik at de som er igjen må jobbe med ting de ikke trenger eller bør. Lederne må få tid og ro til å drive tjenestene slik de skal.

– Et siste innspill fra meg er hva vi gjør med alle de høyskoleutdannete «treåringene» som slutter i kommunen og går over til privat næring. Der får de med seg ubekvemstilleggene sine og lønna for øvrig, og jobber bare dagtid og ikke helg. Vi trenger dem sårt innen helse, sa Hakstad og sendte stafettpinnen videre til Tove Naterstad fra Fagforbundet.

– Hva gjør vi med samfunnet vårt?

Naterstad tok også opp problemstillinger som er i tiden. Tilbakemeldingene hennes kunne minne om dem Hakstad hadde levert på vegne av sykepleierne like før, og det var også et frempek til det Bernt Venås nevnte om bærekraft litt senere på dagen.

– Vi har mange lærlinger og det er kjempebra, men det er stadig en diskusjon om hvordan vi best lærer dem opp. Tiden strekker ikke helt til. Det er vi som arbeidsgiver som har ansvaret for å få det beste ut av lærlinger, da må vi ha tid til å lære dem opp. Og gi dem et sted å bo; vi har mange tilbakemeldinger fra mange lærlinger, og særlig studenter som kommer fra høyskolene, om at de ikke har noe sted å bo.

– Det er ingen tvil om at det er attraktivt med ny kompetanse, men vi må ikke glemme dem vi allerede har, spesielt ikke når lønnskravene kommer fra nytilsatte. Jeg spør meg selv om hva vi gjør med samfunnet vårt når vi hele tiden overbyr hverandre. Se bare på legene i privat sektor.

– Folk må få lønn for den utdannelsen de har for at vi skal være konkurransedyktige i fremtiden. Det skal spares og spares, men hva gjør vi når det ikke er mer å spare? De ansatte er kommunens viktigste ressurs, da må alle ned til det minste ledd være med, sa Naterstad.

– Vi er stolte av yrket vårt

Fra Utdanningsforbundet var Jan Terje Moen oppmøtt. Han lovte før sitt innlegg at han ikke skulle hisse seg opp, men det skulle vise seg å holde hardt. Konflikten mellom KS og lærerne inkluderer også Surnadal ifølge Moen.

– Før i tiden kunne man kalle seg lærer etter en treårig bachelor, men for å bli lærer nå så kreves det fem år som inkluderer en mastergrad. Lærerrollen har blitt mye større og mer omfattende enn tidligere, noe som medfører mer arbeid.

– Dere som politikere kan ikke gi KS mandat til å gjøre lærerne til tapere hver gang, det kan vi ikke godta. Vi er stolte av yrket vårt, men en femtedel av de som underviser i skolen er ikke en gang godkjente lærere.

– Vi fikk grei beskjed etter pandemien om at vi ikke er en samfunnskritisk yrkesgruppe, men ved streik så er det plutselig farlig at ungene ikke får gå på skolen. For KS er det bare å vente på tvungen lønnsnemd. Jeg skjønner ikke at det går an.

– Politikerne har bestemt at lærerutdanningen skal være femårig, og så følger de ikke opp lønnsutviklingen. Vi er nødt til å signalisere til KS at vi må ta vare på lærerne, og den beste måten å gjøre det på – og å få folk inn på lærerutdanningen – er å holde tritt med lønnsøkningen.

Jan Terje Moen har i ettertid uttalt dette til Trollheimsporten:

– Det er politikerne som gir mandatet og føringer til KS. Kommunene gir innspill til KS om hvordan de skal prioritere i forkant av lønnsoppgjør. Ole Joar Bruset svarte til mitt innlegg at politikerne i Surnadal anbefalte til KS å prioritere dem som er lavest lønnet i samfunnet, der faller lærere utenfor. Jeg synes de kunne gjort ett unntak for lærere siden de har vært lønnstapere de siste fem årene før dette lønnsoppgjøret. Avstanden mellom KS og lærerorganisasjonene var stor også før dette lønnsoppgjøret med blant annet tvungen lønnsnemd i fjor. Vi går ikke med på at vi skal bli lønnstapere hver gang, sier Moen.

Til dette svarer Bruset:
– Jeg har ikke så mye å si, annet enn å spesifisere at jeg sa at årsaken til de med lav lønn ble prioritert av LO og KS er at vi står midt en ekstrem pris og renteøkning som rammer hardt de med lavest lønn.