Må opprette driftskreditt på 15 millioner kroner

I kommunestyremøtet i Rindal onsdag la kommunedirektøren fram tertialrapporten for 2. tertial. Kommunen må ta opp driftskreditt for å sikre likviditeten framover.

Kommunedirektørens hovedkonklusjon når det gjelder drift er at kommunen også i år ligger med merforbruk i 2. tertial. Kommunen har historisk hatt merforbruk i 2. tertial de siste årene. Tidligere har dette ligget i størrelsesorden 3 millioner. Det er nå et vesentlig større merforbruk, og prognosene viser enda større avvik ved årets slutt. Selv om organisasjonen nå gjør grep på tjenesteproduksjonen er ikke dette nok til å forhindre et merforbruk i 2022.

Kostnaden for konsesjonskraften er fremdeles usikker, og vil være avgjørende for totalutfallet ved årets slutt.

Videre fokus på fortsatt reduksjon på helse og omsorg er kritisk, skriver kommunedirektøren i saksframlegget.

Økonomisjef Henning Andersen la fram saka for kommunestyret.

– Jeg vil understreke at vi hadde en plan for omstilling av drifta i Rindal kommune i handlingsprogrammet, men salg av konsesjonskraft har satt situasjonen helt på hodet. Omstillinga må derfor skje mye raskere enn det som lå i handlingsplanen. Dette kommer vi tilbake til i budsjettbehandlinga, sa økonomisjefen.

Lavere sykefravær enn i fjor

For 2. tertial 2022 er alt registrert sykefravær, egenmeldt og legemeldt, 8,19 %. Sammenliknet med samme periode for 2021 var alt sykefravær 9,91 %. Fraværet for mai – august i år er lavere alle måneder sammenliknet med i fjor.

Av alt sykefravær på 8,19 %, utgjør egenmeldt fravær 1,31 %. Rapporter flere år tilbake viser at det egenmeldt fraværet i organisasjonen tradisjonelt ligger noe over 1 %.

Langtidsfraværet over 60 dager utgjør fortsatt en stor andel av alt sykefravær, og dette er den største utfordringa, sa økonomisjefen.

Rapportene viser at alt sykefravær andre tertial 2022 er lavere sammenliknet med samme periode de to siste årene. Smittetoppen for koronapandemien kom i februar 2022, og det har vært en ny runde med koronasmitte i sommer og utover høsten.

Når man ser tilbake til normalårene 2018 og 2019 lå alt sykefravær for andre tertial i underkant av 7 %. Grunner til sykefravær er sammensatt, og begrunnet i den enkeltes helse, skiver kommunedirektøren i saksframlegget.

Gjennom samtaler med ledere og i møter med legene og NAV, er kommuneadministrasjonen generelt informert om at ekstra høyt arbeidspress over tid påvirker fraværet i 2022. Knapphet på vikarer fører til at faste ansatte må ta ekstra vakt- og arbeidsbelastning. Dette er en faktor som påvirker ansattes helse og arbeidsmiljøet.

Organisasjonen har godt innarbeidede rutiner for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Samarbeid med legene og NAV fungerer også godt, skriver kommunedirektøren.

Utsetter investeringer

Flere investeringer er utsatt i påvente av avklaringer rundt den økonomiske situasjonen i kommunen. De investeringene som er i igangsatt, går som planlagt. Det er på nåværende tidspunkt ikke realistisk å realisere planene om nytt helsehus.

Investering i biler i helse om omsorg er utsatt i påvente av den økonomiske prosessen innenfor enheten. Det blir altså ingen investering i biler i år.

Investering i tilpasning av bygningsmassen i bo- og miljøtjenesten er det kommunestyret som tar stilling til.

Press på likviditeten

Likviditeten har vært synkende i hele 2. tertial.

Samlet kortsiktig likviditet er pr. 28/9 på 24,4 millioner kroner. Dette er ene og alene innskudd hos kommunens hovedbankforbindelse. Tilsvarende tall tidligere år har vært rundt 40 millioner. Det er en nedgang i likviditeten. Bakgrunnen for nedgangen er den økonomiske situasjonen kommunen er i, med merforbruk. Det er begrenset likviditet til å ta seg av de utbetalinger som ligger fram i tid.

Hvis prognosen for 2. tertial slår til, kan kommunen havne i en situasjon der det ikke vil være likviditet til å ta seg av løpende utbetalinger og forpliktelser. Det må etableres driftskreditt for å sikre at man ikke kommer i den situasjonen.

Årets låneopptak ellers vil bli vesentlig redusert i forhold til det som ligger i planen, på grunn av flere utsatte investeringer.

Enhetene har stramma inn

Status etter 2. tertial viser at noen enheter forventer å komme rundt budsjett. Samtidig forventes det at flere enheter ikke vil bruke hele budsjettrammen, da mange enheter nå har tatt grep på grunna av totalsituasjonen til kommunen.

Teknikk rapporterer at de vil komme innenfor rammene som tidligere har vært signalisert til kommunestyret. Prognosen for 2,1 millioner i merforbruk for 2022 er uendret.

Rindal skole ligger fortsatt med merforbruk, men enheten har meldt at de kommer til å gjøre tiltak for å komme i balanse ved utgangen av året.

Helse og omsorg må jobbe videre med å ta ned driftsnivået. Enheten har vært hardt rammet av koronakrisen. Økonomisjefen påpekte at mange andre kommuner også har merforbruk i helse- og omsorgssektoren etter pandemien. Det er fortsatt noe overbelegg i forhold til antall sengeplasser i Rindal, og det vil ta tid før dette overbelegget blir normalisert. Antall årsverk i helse og omsorg har blitt redusert gjennom året, men omstillingen tar tid.

Når det gjelder salg av konsesjonskraft er prognosen fortsatt usikker, men det er uansett katastrofalt for kommunen.

Tallene for kommunens frie inntekter viser at det er en risiko for at kommunen ikke får inn det som er budsjettert.

Det totale merforbruket må finansieres av disposisjonsfond. Med nåværende prognose vil det meste av disposisjonsfondet være oppbrukt ved utgangen av 2022. Dette gir ekstremt lite handlingsrom for budsjettprosessen for 2023 med tanke på å unngå at kommunen havner på ROBEK.

Worst case-scenario

Økonomisjefen levner ingen tvil om at kommunen ender opp med et merforbruk for 2022. Hvor omfattende merforbruket blir er avhengig av konsesjonskraften og evnen kommunen har til å ta ned driftsnivået på helse og omsorg.

– Prognostisert merforbruk innenfor helse og omsorg er fortsatt på 9,2 millioner. Men på bakgrunn av tallene og at vi tar videre grep, så har jeg et håp om at enheten klarer å levere bedre enn det, sa økonomisjefen.

I enheten teknikk så kan merforbruket bli mindre enn prognosen på 2,1 millioner, men det kommer mye an på hvor stort behovet for brøyting blir.

Når det gjelder konsesjonskraft så er det slik at den største delen av Rindal kommunes konsesjonskraft selges i vinterhalvåret. Med bakgrunn i dagens prissituasjon har økonomisjefen også et håp om at det endelige merforbruket for året blir mindre enn prognosen på 8,3 millioner.

De andre enhetene har sagt at de kan ta ned til sammen ca 1 million kroner. Også her ser det litt bedre ut nå, og økonomisjefen håper og tror at enhetene kan klare å hente inn noe mer enn en million.

– Prognosen på et merforbruk på 19,6 millioner kroner som ble lagt fram i forrige kommunestyremøte var det et realistisk scenario på det tidspunktet. Nå er det et "worst case"-scenario, sa økonomisjefen.

Det jobbes godt i enehetene

Ordfører Vibeke Langli tok ordet.

– En tertialrapport får vi ikke gjort så mye med, og det er et høgt merforbruk vi ser her, sa hun.

Ordføreren understreket at hun ser at det jobbes veldig godt i enhetene. Alle unntatt helse og omsorg har god budsjettdisiplin, og klarer å drive innenfor den ramma som er satt, slik de også har gjort i mange år tidligere.

Hun la ikke skjul på at det blir nødvendig med enda flere tiltak innenfor helse og omsorg, enn det som er gjort hittil.

Ordføreren etterlyste også nye prognoser for økonomien.

– Prognosen på konsesjonskraft kom fra Svorka for ei god stund siden, så jeg kunne ha tenkt meg at vi hadde fått nye prognoser på det. Alle nye prognoser bør legges fram for utvalga når vi nå skal begynne å jobbe med budsjett, sa hun, og fortsatte:

– Vi har tatt imot flyktninger. Det skal kompenseres, og det savner jeg i prognosen.

Store kostnader på grunn av mangel på vikarer

Kommunedirektør Mons Otnes svarte at koronaperioden var kostbar, og at man har et sterkt ønske om å få kompensert kostnadene som fulgte med. En slik kompensasjon har vært forventet, og har blitt lovet, men man kan ikke ta til inntekt noe man ikke vet at man får, så det avventes.

Kommunedirektøren forklarte også at det generelt i hele organisasjonen er vanskelig å få tak i vikarer. Det gjelder i helse og omsorg, og ikke minst i barnehagene. Situasjonen er krevende. Dette gir ei stor økning i variable kostnader, blant annet på overtid, for å få bemanningskabalen til å gå opp.

Kompensasjon for mottak av flyktninger vil komme, og kommunen vil mest sannsynlig snart motta en ny forespørsel om å ta imot flere flyktninger, sa Otnes.

Økonomisjef Henning Andersen lovet at det blir jobbet fram nye prognoser før budsjettbehandlinga. Han nevnte også at kommunen skal motta utbytte fra Svorka, men det er så langt ikke mottatt.

Line Flåtten (Ap) tok ordet. Hun startet med å takke alle ansatte.

– Vi ser at det jobbes godt i alle enhetene. Men tallene vi ser er dramatiske, og det er helt åpenbart at vi må ta grep. Dagens vedtak om tiltak inne helse og omsorg må ikke bli ei hvilepute, for det blir ikke billigere å drive kommunen i framtida. Vi må sørge for å opprettholde et tilbud som gir både bolyst og blilyst, og helst at det kommer flere folk hit. Da kan vi ikke fortsette med ostehøvelen. Vi må se det store bildet og ta større grep, og så må vi gjøre det vi kan for å snu disse tallene, sa hun.

Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt:

Kommunestyret tar tertialrapporten for 2. tertial til etterretning.

Merforbruket i forhold til vedtatt budsjett er 13,9 millioner kroner, med de effekter som er beskrevet i saksframlegget.

Kommunestyret ber kommunedirektøren etablere driftskreditt med kommunens hovedbankforbindelse på 15 millioner kroner. Kommunedirektøren for fullmakt til å øke driftskreditten opp til 30 millioner kroner. Driftskreditten vurderes deretter årlig ved behandlingen av budsjettsaken (rødt hefte), og første gang ved budsjettbehandlingen for 2024.