Flertallet svikter barna

Det er barn som betaler prisen når flertallet vender blikket bort fra de vanskelige, men nødvendige, strukturelle grepene i skolesektoren. I stedet for å møte utfordringene med mot og handlekraft, velger representantene å klamre seg til gamle ordninger og viser ingen endringsvilje. Resultatet er at skoler svekkes bit for bit.

I klasserommene kommer det til å merkes. Elevene kan bli en del av en todelt skole ved oppvekstsentrene. Med dette vedtaket kan jeg ikke se at det kan unngås. Ansatte som blir igjen, må løpe fortere, rekke flere, men gi mindre. Dette vil skape faglige tap, svekke sosial tilhørighet og forsterket uliket. Og en vanskeligere situasjon pedagogisk.

Representanter fra Senterpartiet snakker varmt om trygg oppvekst og gode grendeskoler i bygdene, men handlingene deres peker i motsatt retning. Når partiet ikke tør å gjøre grepene som faktisk kan sikre kvalitet og like muligheter, legger de grunnlaget for urettferdighet og ulikhet. De svekker fremtiden til de barna som ikke har foreldre som kan kompensere hjemme.

Skoledebatten i Surnadal har fokusert på en ting, nemlig om vi skal ha grendeskoler eller ikke. Men hvor blir det av resten av debatten? Min oppfattelse er at det må kuttes i skolesektoren uansett. For når det er signalisert at vi må kutte opptil 10 millioner i oppvekstbudsjettet, og Senterpartiet kommer med forslag til tre kutt i oppvekstsektoren som var lite konkret og så generelle, da kan man undres hvilken politisk styring dette er. Nå er alt lagt i hendene til kommuneadministrasjonen for å kutte disse millionene, og politikerne har ikke gjort jobben sin med å gi gode signaler til hvor kuttene skal komme.

Det er et svik. Et svik mot barna som fortjener den beste starten i livet. Et svik mot lærerne som vil gjøre jobben sin, men som ikke lenger får tid eller rammer til det. Og et svik mot lokalsamfunnene som tror de blir vernet, men som i realiteten får en skolesektor tappet for kraft.

En trygg og rettferdig skole krever politisk mot. Det krever politikere som ser lenger enn til neste valg, og som tør å prioritere barns fremtid foran frykten for upopulære beslutninger. Det krever noe Senterpartiet hittil ikke har vist: viljen til å stå opp for barna når det virkelig gjelder.

Ole Dalsegg, styremedlem Surnadal Arbeiderparti