Rindal kommune - ta grep om restaurering av natur

Rindal har som mange andre distriktskommuner en krevende økonomi og naturlig nok blir det mye politisk fokus på denne situasjonen. Den politiske ledelsen står daglig overfor vanskelige prioriteringer mellom samfunnsviktige oppgaver som bl. helse og skole. I dette innlegget vil jeg forsøke å sette fokus på restaurering av natur som satsningsområde for kommunen. Etter et besøk på Trollheimstunet sammen med et 20 – talls gode Rindalinger sist lørdag kveld kom ideen om å skrive ned noen av mine tanker om temaet. Her har Rindal muligheten for å bli en nasjonal pilotkommune innen et felt som FN har definert som et satsingsområde for de neste 10 årene.

Denne FN satsingen gjør at staten nå tar grep for å vise at Norge mener noe med restaurering av natur. Så langt er det de store prosjektene som koster mange hundre millioner som står i fokus. Eksempler her er oppryddingen av skytefeltet på Dovre og tilbakeføringen av Svea gruvesamfunn på Svalbard til opprinnelig arktisk natur. Dette er prestisjeprosjekter som profilerer Norge i den internasjonale verden. I Norge går så langt de fleste statlige midlene til prosjekter som Statsforvalterne rundt om i landet bruker på restaureringsarbeid i «egne» naturreservater, andre vernede områder og vassdrag som har stor økonomisk verdi (les: vassdrag som er lakseførende).

Men staten og det offentlige har også et ansvar for å styrke restaurering av de mange områder som ikke er fredet, og som er en del av nærområdet til folk. Tilbakeføring av gjengrodde vassdrag er et slikt område som betyr mye for lokalbefolkningen og bør derfor tas frem som et politisk satsingsområde. Det er her jeg mener Rindal kommune kan ta en nasjonal rolle. Forutsetningen er at kommunens politiske ledelse vil ta eierskap til en slik satsing.

Rindal har allerede et faglig miljø innen naturforvalting med kontoret til Statens naturoppsyn, administrasjonens egen miljøfaglige kompetanse, kommersielle satsinger som ITrollheimen og mange entusiaster spredt rundt i kommunen. Mitt store ønske er at Rindal tar grep og blir et pilotprosjekt innen naturrestaurering i en distriktskommune. Da vender mange fagmiljøer seg mot Rindal og vil lære mer om hva som skjer her. Veien til politisk ledelse i Klima- og Miljødepartementet for å få dette på plass bør være kort for ledelsen i kommunen. Pengene finnes i staten når man vil nok. Plutselig er en prosjektstilling og et budsjett på plass. Med en slik satsing kan Rindal få en posisjon som en kommune som vil noe med «alminnelig» miljøvern. Kanalprosjektet i regi av Rørvatnet Vel, som er omtalt tidligere i Trollheimsporten, deltar gjerne med våre erfaringer i en slik satsing. Det er bare å rope ut!