LESERINNLEGG:

Odd Inge Løfald
Odd Inge Løfald

Rindal inn i framtiden?

aKommunestyret i Rindal startet i sitt møte i november i fjor diskusjonen om et tiltak de kalte «Rindal inn i framtiden». Dette er et svært viktig tiltak for å få synliggjort de politiske ambisjonene for Rindal som kommune og lokalsamfunn!

Mange sier om oss «..at dåkk får det te e Rindala…». På tross av at vi alle føler at det er sant, så går folketallet ned. Vi begynner å nærme oss et befolkningsgrunnlag som etter hvert vil utfordre vår evne til å yte tidsriktige og gode tjenester innenfor de økonomiske rammene som må settes. Det kan vi ikke slå oss til ro med, verken i offentlig eller privat virksomhet. For å få gjort noe med dette, må en ha vekstambisjoner, ikke minst i det private næringslivet. Flere arbeidsplasser er en grunnleggende forutsetning for vekst og utvikling. Den erkjennelsen sammen med at jeg nå avslutter mitt engasjement i Rindal Næringsforum gjennom over 35 år, koronatiden og et ikke alt for godt påskevær, gjør det kanskje legitimt med litt «fritenking» og refleksjoner? Hva er viktig i et slikt utviklingstiltak som eksempelvis «Rindal inn i framtiden»?

Gode utviklingsprosesser kan etter det jeg har erfart gjerne deles inn i disse «stadiene»:

  • Det må formuleres overordna ambisjoner, konkrete mål og rammer for arbeidet. Hva er hele hensikten med tiltaket?
  • Ide – og innspillsfasen. Hvilke aktiviteter og tiltak kan være aktuelle for å nå målene?
  • Prioritere, velge hovedfokusområder, sette av og fordele tilgjengelige utviklingsressurser.
  • Det viktigste av alt: Sikre en målretta og operativ gjennomføring!

Hvis en ikke har økonomi – og personalressurser som kan sikre gjennomføring og kontinuitet i arbeidet, viser all erfaring at uansett hvor gode slike prosesser er, vil en aldri få en varig og bærekaftig positiv utvikling som resultat. Kommunen og næringslivet må her ha samme ambisjon og mål om kontinuerlig vekst gjennom løpende investeringer, god utnyttelse av ny teknologi, kompetansebygging og markeds – og samfunnsorientering. Alt som skjer rundt oss av samfunns- og demografiutvikling, lokalt, nasjonalt og globalt, vil nemlig påvirke oss.

Hvem har ansvaret for å holde slikt løpende utviklingsarbeid i gang?

Etter min mening har vi to hovedaktører som må ta dette ansvaret:

Kommunen som med sine valgte politikere må fastsette de overordna ambisjonene, legge til rette og prioritere tiltak og stimulere til en samfunnsutvikling som også motiverer for vekst og utvikling i det private næringslivet.

Distriktssenteret i Steinkjer som kommunen allerede har etablert et samarbeid med, sier at kommuner som har størst sjanse for å lykkes i dette arbeidet må:

  • «..være innovativ, proaktiv, risikovillig…»
  • «..å lytte og forstå behovene og hva som skal til er helt avgjørende. Når dette er på plass, så må kommunen vise stor gjennomføringskraft»
  • «Næringsutviklingsarbeidet og samhandling med lokalt næringsliv og kommune, må preges av en offensiv og optimistisk kultur»
  • «Forstå og handle i forhold til næringslivets behov. Ikke stoppe prosesser, men fremme for å posisjonere lokalt næringsliv best mulig»
  • «…sørger for å gripe mulighetene som byr seg..»

Konsekvensen av dette er at en må:

  • Lytte til erfaringer fra de som har lyktes (og mislyktes).
  • Vise et bredere politisk og administrativt engasjement. Flytt mer av diskusjonene ut av formelle og mer eller mindre «eksklusive» politiske fora.
  • Ta initiativ og være proaktiv i kommunikasjonen med andre lokale utviklingsaktører, eksempelvis Rindal Næringsforum, lokale næringslivsledere, bank – og finansieringsinstitusjoner m. fl.
  • Ha systematisk oppfølging, drive nærings – og utviklingspolitikk.
  • Tenke strategisk og prioritere langsiktighet, kontinuitet og framdrift. Være åpen for kreativitet og nye måter å tenke på.
  • Vise interesse og entusiasme.
  • Vurdere alternative samarbeidsmodeller i utviklingsarbeidet. Avklare roller.
  • Prioriter å føre en god ungdomspolitikk slik at vi har råd til en god eldrepolitikk i framtida!

Næringslivet selv som må ta ansvaret for, og være villig til, å utnytte egne vekst – og markedsmuligheter. De må ta både finansiell og strategisk risiko gjennom utvikling av egen bedrift:

  • Den enkelte bedrift må alltid tenke vekstmuligheter og eget potensial.
  • Ha vilje og evne til å være strategisk og langsiktig (tenke bærekraft).
  • De må ha oversikt over kundenes forventninger, behov, kvalitetskrav og nødvendig leveringspresisjon.
  • De må «jage» effektivitet og optimalisering på de virksomhetsområdene kundene ikke bryr seg noe om (eks. regnskap, administrative rutiner, interne forhold..). Automatisere/digitalisere slike aktiviteter mest mulig.
  • De må være bevisst på behovet for å bygge tilpasset kompetanse.
  • Bedriftene (ledelsen, eierne) må være samfunnsorientert og – engasjert fordi samfunnsutviklingen korrelerer oftest med markedsutviklingen.
  • Tilpasse seg økte kvalitetskrav, men også større betalingsvilje.
  • De må løfte «markedsblikket» - være god på markedskommunikasjon.
  • Prioritere å bygge soliditet som gir et visst finansielt «handbåggårom» for ekspansjon og nyinvesteringer (eksempelvis i produktutvikling, kompetanse, markedsaktiviteter, teknologi mm..)
  • Unne hverandre suksess. Alle er vi avhengig av at alle lykkes best mulig.
  • Søke aktivt samarbeid for å få utnyttet den enkeltes styrker for felles satsing mot større og mer krevende oppdrag.
  • Dele erfaringer og lære av hverandre.

Hvordan kan vi komme oss videre?

Vi må i fellesskap:

  • Skape engasjement og entusiasme. Legge til rette for at flere kan få lov til å delta i og involveres i viktige diskusjoner om næringspolitikk og samfunnsutvikling.
  • Vi må alle ha evne og vilje til å se muligheter og potensiale.
  • Ha vilje til å prøve, ha en aksept for å feile – være litt mer risikovillig.
  • Ha selvtillit og tro på egne valg. Vis MOT.
  • Være god på samarbeid, kommunikasjon og nettverksbygging.

Til slutt noen få konkrete eksempler på hva vi kan starte med:

  • Kommunen kan oppfylle sin kommuneplanformulering om at Brønstadøyan Industriområde er opparbeidet. I dag er området kun planert ettersom det mangler både vann, avløp, strøm og en permanent adkomst. Kommunen kan på den måten bidra med et rimelig, godt og synlig tomteareal for noen som vil etablere seg eller ekspandere. Et fint første bidrag som kan vise at en mener alvor.
  • Litt entusiasme og nytenkning om det gamle kommunehuset (Nye Trollheim) kunne vært positivt, jfr. Tom Godtlands kreative og gode forslag. Koronatiden har eksempelvis gitt både oss og våre hytteeiere nye måter å arbeide på, men det kan være utfordrende med et enkelt hyttekontor på 4G? Godt infrastrukturtilbud til betalingsvillige brukere er kanskje enkelt å få til i et nytt «Trollheim»?
  • Alle bedrifter har et vekstpotensial. De kan og bør umiddelbart starte med en grundig kartlegging i egen bedrift av hva det kan være. Hva skal til for å utløse det og sikre framtidig vekst i et noe annerledes marked etter korona: Er det mer kapital, ny kompetanse, nye lokaler, satsing på nye produkter, satsing i nye markeder…??

Hvis en er fornøyd med tilstanden slik den er i dag, betyr det stagnasjon og avvikling over tid.

PS: Ut fra min klare erfaring med at nærings – og samfunnsutvikling må være et kontinuerlig og langsiktig arbeid, har jeg unngått å kalle «Rindal inn i framtiden» for et utviklingsprosjekt.

Et prosjekt har nemlig en definert start og en på forhånd bestemt avslutning. I dette tilfellet kan det ikke være slik? (En definisjon: Et prosjekt er et tiltak som har et avgrenset omfang, og gjennomføres én gang for å nå et gitt mål innenfor en gitt tids- og ressursramme).

Rindal, 05.04.21

Odd Inge Løfald