Laksen lar vente på seg

Laksefiskesesongen er godt i gang i Surna, men det er lite fisk, og konsekvensen av det er færre fiskere. Den varme starten på våren og sommeren har gjort sitt til at det har vært lite vann i elva, og dette kan ha virket inn på laksens ferd oppover elva. De siste dagene har det kommet mye nedbør, til glede for laksefiskerne i distriktet. 

Trollheimsporten har tatt en prat med Lars Tellesbø og Per Nielsen ved elvekanten. Tellesbø er elveeier, og driver camping, fortrinnsvis for laksefiskere i sesongen. Nielsen er dansk og har brukt 46 somre på elvefiske i Surna. Han fisker nå etter laks. Tidligere var det sjøørret som stod høyest på ønskelista. Ørreten er nå fredet. Det var kona hans som fikk han med hit, da hun har aner herfra. 

De to fiskerne gir ikke inntrykk av at de har det travelt. 

– Vi har god tid til å snakke med deg, for fisken er ikke her, sier de.

– Det er rekord-dårlig fiske i år, til tross for at forholdene er ideelle, med høy vannføring, duskeregn og at elva er brun, forteller Nielsen. 

Trollheimsporten har hørt at "elva er perfekt når den er cognacfarget".

– Har dere ikke laks i Danmark?

Nielsen forteller at de har lakseelver i Danmark, og at de har store lakser på over 20 kg. Den største han har tatt i Surna var hans første laks på 7,7 kg. Den tok han i 1978. Siden har han komme tilbake rundt 1. juni hvert eneste år. I år skal han være her i tre uker. Trollheimsportens utsendte, som har lite kunnskap om laksefiske, lurer selvsagt på hvorfor.

– Det er så koselig her, og så er det spenning med fisket, svarer Nielsen.

– Og spenningen er der, selv om det er lite "bætt".

Nielsen fisker alltid med fluer, og han bruker tid på å lage dem selv. Han legger dem villig frem til visning, og det er et stort antall. Mange har rikelig med farger og glitter, men den som han har tatt mest på er bare svart og hvit (se bilde). De fleste av hans fluer er laget som tubefluer.

Vår danske venn har bodd på campingen på Tellesbø i omtrent 10 år. Tidligere var han bosatt lengre opp i vassdraget. Han bor i campingvogn, og har nylig investert i en større utgave enn han hadde tidligere. Den gamle vognen hadde navnet: "Mindre enn lille." 

– Når jeg satt i vognen og skulle ha noe, så kunne jeg hente alt jeg trengte uten å reise meg, ler han. 

Tidligere år har det vært mange andre fiskere, men i dag er han den eneste som har bosatt seg her for sesongen. Det kan blir litt kjedelig, men han synes det er godt å komme hit. Det er rolig her, og det har aldri vært noe styr. 

Om fisken ikke ser snø på Knyken

Det er mange teorier på hvorfor det er så lite fisk i elva, men dette er ikke noe Tellesbø vil snakke om. Han sitter i styret i elveeierlaget, og vil bruke sitt engasjement for elva gjennom dette vervet. Imidlertid sier han at flere av de mest hardbarka fiskerne i Surna begynner å tvile på at det blir skikkelig med fisk i år. Dette er et varsku, mener Tellesbø. Han er opptatt av god forvaltning av vassdraget, og vil arbeide for dette også fremover. En eldre fiskeentusiast fortalte en gang til Tellesbø at om fisken ikke ser snø på Knyken, så kommer den ikke oppover elva. 

Tellesbø forteller at på 80 - 90-tallet ble det tatt 700 kg ørret på Tellesbø/Ranes-valdet. Nå er det knapt tatt 200 kg ørret i hele elva. Ørreten fikk seg en kraftig knekk tidlig på 2000-tallet. Slik det er nå har han ikke samvittighet til å la fisketurister reise langt for å fiske på svart elv. Han har derfor kontaktet dem som har bestilt og anbefalt dem å komme senere i sommer. 

Campingen har tidligere år huset ulike nasjonaliteter, både finner, russere, italienere og andre. Det fortelles om en gang en finne skulle grave mark nede ved elvekanten, og ble kastet stein på da han ble forvekslet med en oter. Dansken forteller at de ler av han hjemme i Danmark. De forstår ikke hvorfor han drar hit på fiske og ikke kommer hjem med noen ting. 

Nede ved elvekanten er det bygd opp en gapahuk med mulighet for grilling. Svartkjelen står klar, og her kan man sitte både inne og ute. Det er fredelig her, den eneste forstyrrelsen er en liten linerle, som ikke tar sjansen på å dra hjem til reiret sitt, da vi sitter i veien. Elva og naturen er tett på. Selvfølgelig kommer Per Nielsen tilbake, med eller uten fiskelykke. 

Inne i gapahuken henger laksefiskerens klagesang, til trøst når fiskelykken ikke står oss bi: