"Poldens pilegrimsled" var dessverre en aprilspøk (men heldigvis er planene om Ugla Sykkelpark en realitet)

Les årets aprilspøk fra Trollheimsporten om "Polden's pilegrimsled" her.

Når sant skal sies var det at Brit Polden har planlagt innspilling med dem, en oppfunnet historie for å få lage aprilspøken. Og Polden besøkte Torvik kun en gang, ikke to som det står i den opprinnelige saken.

Ikke nær alle sitatene i hele saken er sanne, da skribenten tok seg frihet til å skrive mye ut av egen fantasi for å få budskapet mest mulig troverdig. Men blant annet Brit sitt sitat om at hun er glad for å få linket Raudsand og Surnadal, er hennes eget da vi snakket om den fiktive sykkelruten til Raudsand, og det var også hun som kom med det herlige navneforslaget.

Det stemmer at skogsbilveien Ørnhammerstien møter i Stangvik passerer en bøkeskog som trolig er verdens nordligste bøkeskog. I følge AI er verdens nordligste bøkeskog i Nordhordland, men det er et område med flere bøketrær i Stangvik som er skiltet, og nær skogsbilveien som fører ned til grenda. Disse bøketrærne kunne kanskje vært plantet av vikinger, men de ble trolig plantet av en sogneprest på 1800-tallet.

Ellers er så og si alt utenom den forlengede sykkelruten fra Kvanne til Raudsand sant, blant annet det om faren til Polden og bestefaren til Torvik, om LardARTen som har vært i Torvik, at Polden har vært kunstlærer i 12 år og har sittet i juryen for Visuell kunst i Drømmestipendet, at hun skal stille ut malerier hos Inga Dalsegg på Dalalåven Atelier på Tur-sommerutstilling i sommer, og muligheten for sponsing ved å kjøpe broer.

Mer fakta er at Harang har gravert inn kunst inspirert av vikingkunst fra Årnes i Surnadal kommune. Denne har han montert på sin selvprosjekterte og selvbygde elsykkel.

Og sist, men ikke minst, er det sant det som ble skrevet av det som foregår i Oppistua Torvik og hvilke planer de har fremover med blant annet sommerleir junior i august i år, om muligheten til å overnatte i svevetelt, og utarbeiding av Ugla Sykkelpark.

De jobber nå på byggetrinn 1 med Ørnhammerstien som skal binde sammen Torvik og Stangvik, og det skal sies at gjengen er veldig godt i gang med stien. Også tegningene og skissene til Ugla Sykkelpark er ekte, det er de de selv bruker i planleggingen. Det er kun «Polden's Pilegrimsled» som ikke ligger i den (foreløpige?) reelle planen.

Undertegnede takker for sporty opptreden av Brit Polden og arbeidsgjengen i Torvik, og for at de ble med på idéen og ble med å forme den til det den ble ved hjelp av å lage skisse over «Polden's pilegrimsled» og å gi informasjon og innspill til hvordan det skulle bli nok troverdig med sti til Raudsand samtidig som det ble sprøtt nok til å kanskje få folk til å huske på at det er 1. april i dag. Pilegrimsleden skapte en gnist og et engasjemang hos flere, så kanskje kan idéen om sykkelruten blir en realitet til glede for hvermannsen, turister og den det måtte være? Hvem vet?

Trollheimsporten ønsker lykke til videre med reiselivet og TV-innspillingen for Brit Polden og med arbeidet med sykkelparken og andre planer for de i Torvik.

Se flere bilder og skisse over gapahuken Slettstua nederst i saken.

Følg gjerne «NOTS Trollheimen» og «Opp & Ut» på Facebook.

Opp & Ut er medlemmer av Trollheimsporten.

Sjekk gjerne ut mer om Opp & Ut på https://www.oppogut.com/.

Mer om Ugla Sykkelpark og de planlagte stiene lenger ned i saken.

Nina Torvik legger vekt på å bruke mange av de gamle lokalstedsnavnene, også de som de finner kun i gamle kart da de ikke lenger er i daglig bruk. Dermed blir det nesten som en egen eventyrverden i området som har vært brukt av hennes slekt i generasjoner – Nina er nemlig 12. generasjon som driver gården i Oppistua Torvik.

Både Harang og Torvik setter høyt det store mangfoldet av dyreliv, insekter, planter og trær i området, og passer på å ta godt hensyn til det. De legger stor vekt på å gjøre minst mulig skade i naturen, så maskinene som brukes må være så små at de kan ferdes mellom trærne i best mulig samspill med naturen.

Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Derfor er maskinene spesieltilpasset prosjektet; her er det alt fra maskiner produsert i Kina til de Harang konstruerer og bygger selv. Det er viktig at maskinene går begge veier for å unngå snuing i terrenget.