Jordbruksavtale skal gi mer mat på norske ressurser

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått jordbruksavtale med staten. Avtalen har en ramme på 3,66 milliarder kroner. Det er 460 millioner kroner mer enn statens tilbud, skriver Norges Bondelag i en pressemelding lørdag.

- Matproduksjon er et fundament for ethvert samfunn. I Norge handler det om å bruke hele landet til selvforsyning, beredskap, bosetting og verdiskaping. Det holder ikke å ønske seg mer norsk mat. Det må følges av politikk som gjør det mulig å produsere den. Det er det denne avtalen skal bidra til, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

- Vi gikk til forhandlingene med klar beskjed om at staten måtte bevege seg. Det har den gjort. Avtalen er betydelig bedre enn tilbudet vi fikk, og den oppfyller målsettingen om at bønder skal ha inntekt på nivå med andre grupper i 2027, sier Gimming.

Økt selvforsyning og bedre bruk av norske ressurser 

Avtalen skal styrke planteproduksjonen, husdyrholdet og bruken av jord, gras, beite og andre norske ressurser. Det er avgjørende for å øke selvforsyningen og for å ha landbruk i hele landet.

En ny omdømmeundersøkelse viser at landbruket scorer godt på tillit, kvalitet og samfunnsbidrag. Det er også dette avtalen handler om, trygg mat, bønder i hele landet og lokalsamfunn med aktivitet og arbeidsplasser.

Avtalen er inngått i en tid der kostnader, handel og tilgang på viktige innsatsvarer påvirkes av uro langt utenfor Norge. Mer norsk mat gjør oss ikke uavhengige av verden, men det gir Norge større handlefrihet når kriser oppstår.

Inntekt som andre i 2027 

For Norges Bondelag har hovedmålet vært klart. Bøndene skal ha inntektsmuligheter på nivå med andre grupper. 2027 er året bøndene skal ha inntekt på samme nivå som andre grupper, og avtalen legger opp til at målet nås.

- Inntekt på nivå med andre kan ikke bare være et ønske i en stortingsmelding. Det må bli praktisk politikk. Denne avtalen gjør at vi styrer mot inntekt som andre i 2027. Det er en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp, sier Gimming.

Løft for dem som ligger lavest 

Norges Bondelag har jobbet særlig for å løfte produksjonene med svakest økonomi. I årets avtale er en betydelig del av forhandlingsgevinsten brukt på sau og ammeku.

Løftet handler ikke bare om økonomien på den enkelte gård. Det handler også om distriktsarbeidsplasser, utmarksbeite, små og mellomstore grovfôrbruk og matproduksjon i områder der gras og beite er den viktigste ressursen.

- Sau og ammeku gjør gras, beiteområder og utmark om til mat. Dette er produksjoner som betyr mye for beredskap, distrikter og utnyttelse av norske grasressurser. På mange steder er gårdene hjørnesteinsbedrifter. Derfor var det viktig å få løftet disse produksjonene i avtalen, sier Gimming.

Bedre velferdsordninger for bønder 

Avtalen innebærer at samordningsregelen for svangerskap og fødsel fjernes. Det gir unge bønder i etableringsfasen et bedre sikkerhetsnett, og er et gjennombrudd i en sak Bondelaget har jobbet med i mange år.

Avtalen utvider også avløser tilskuddet ved omsorg for alvorlig syke eller funksjonshemmede barn. I dag kan bønder få tilskudd i inntil 30 dager, eller 60 dager for enslige foreldre. Nå utvides ordningen til inntil 425 dager over tre år for bønder som mottar pleiepenger eller opplæringspenger fra NAV.

- Dette handler om grunnleggende trygghet. Bønder skal ikke ha dårligere ordninger enn andre når livet blir krevende, enten det handler om å få barn eller å ha omsorg for et alvorlig sykt barn. Dette har vært en seig og lang kamp, og nå får vi viktige forbedringer på plass, sier Gimming.

Stortinget må følge opp 

Gimming understreker at dette er en framforhandlet avtale mellom staten, Småbrukarlaget og Bondelaget.

- Dette er en god avtale. Den forplikter oss som parter. Nå forventer jeg at Stortinget respekterer ansvaret partene har tatt, og stemmer for avtalen, sier Gimming.

Jordbruksforhandlingene er et viktig verktøy for å sikre både bondens inntektsmuligheter og folks tilgang på norsk mat. Norges Bondelag mener årets avtale viser at forhandlingsmodellen virker.

-Avtalen gir viktige gjennomslag. Samtidig er ikke dette noe landbruket kan vinne én gang og så være ferdig med. Inntektene må holdes oppe over tid, investeringene må trygges, og politikken må fortsatt gjøre det mulig å produsere mat i hele landet, sier Gimming.

Fakta om årets jordbruksavtale

• Jordbrukets krav var 4,2 milliarder kroner. Statens tilbud var 3,2 milliarder kroner. Avtalt ramme er 3,66 milliarder kroner.
• Forhandlingsgevinsten er 460 millioner kroner.
• Avtalen legger opp til at bonden skal ha inntekt på nivå med andre i 2027.
• Avtalen skal gjøre det mulig å produsere mer mat på norske ressurser og bruke jord, gras og beite godt.
• Sau og ammeku får et tydelig løft. Korn, grønt, potet, husdyrhold og beitebruk er viktige deler av avtalen.
• Velferdsordningene styrkes, blant annet gjennom fjerning av samordningsregelen for svangerskap, fødsel og utvidet avløser tilskudd ved omsorg for alvorlig syke eller funksjonshemmede barn.
• Avtalen følger opp klima- og miljøtiltak uten å svekke matproduksjonen.
• Økning i målpris på 233 millioner kroner, i tråd med jordbrukets krav. 
• Dette utgjør en samlet prisøkning på 35 kroner pr innbygger på målprisvarer.

Dette er jordbruksoppgjøret 

Jordbruksoppgjøret er de årlige forhandlingene mellom staten og jordbruket. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler på vegne av jordbruket om økonomiske rammer og ordninger som skal gjøre det mulig å produsere mat i hele landet.

Når partene blir enige, blir resultatet årets jordbruksavtale. Avtalen går videre til behandling i Stortinget.