Tar vare på kundene i en tøff tid

Kunstner Inga Dalsegg fra Rindal er overveldet over den omfattende støtten hun har fått etter at hun i forrige uke, i et innlegg på sin egen blogg, skrev om at hun lider av alvorlig endometriose – en tilstand der livmorslimhinnen hos kvinner begynner å vokse utenfor livmoren.

– Det å se at så mange bryr seg, varmer utrolig mye. Venner jeg ikke har snakket med på flere år har ringt, og det er kjempekoselig at både kunder, bekjente og folk jeg bare så vidt vet av, tar kontakt for å vise støtte, sier Dalsegg.

Hun forteller at hun har ventet lenge med å fortelle om sykdommen, rett og slett fordi legene ikke klarte å finne ut hva som feilte henne eller når hun får operasjon.

– Det har vært vanskelig å skulle si noe om det når alt har vært usikkert. Jeg fikk jo beskjed i august om at jeg var et hastetilfelle, siden tarmen min kan sprekke, og at jeg derfor var garantert operasjon i september, sier Dalsegg.

Nå er det bekreftet at kunstneren skal opereres 22. desember, og hun legges inn kvelden før.

– Det blir en rar jul, spesielt siden det er besøksforbud på sykehusene nå. Da hjelper det ikke at man har venner i Oslo, så det er flaks man har mobil og Internett, sier Dalsegg, og legger til:

– Men nå har jeg i det minste en dato å forholde meg til, så håper jeg å kunne starte 2021 med ny, reparert kropp.

Ber kundene ta kontakt

Inga Dalsegg er pålagt isolasjon frå og med 7. desember, to uker før operasjonen. Dermed blir Dalalåven Atelier stengt fra da av, men Dalsegg tar likevel imot bestillinger på kunstprodukter etter det.

– Jeg vil være her for kundene mine, og være tilgjengelig så langt som mulig. Men jeg kan ikke ha faste åpningstider, som før, og etter 7. desember blir det kun bestillinger via nettbutikk, telefon og lignende, sier hun.

Dette blir en ny opplevelse for Dalsegg, som helt siden hun åpnet Dalalåven har hatt som tradisjon at hun har jobbet sju dager i uka fra midten av oktober og ut året.

– Det er stor stas at folk kommer fra Trondheim og Kristiansund til Rindal på julehandel, synes jeg, og hvis folk bor slik at det ikke passer å komme innom på vanlige tider: send meg en melding eller ring, oppfordrer hun.

Dalsegg blir å finne på nisjebutikkens dag og juletorg 28. november. Og det å gjøre ferdig julehandelen på Dalalåven i løpet av november eller første uka i desember, kan være et godt tips.

– Jeg vet det er mange som kommer hit og vil handle julegave, og jeg vil jo gi så god service som mulig. Heldigvis har jeg god hjelp med samboer som gjerne stiller opp i forbindelse med utlevering, og foreldre som bor i nabohuset til låven. Så vi legger opp til at folk får hente på tidspunkt som passer dem, sier Dalsegg, som også viser til at hun har nettbutikk med Klikk-og-hent-funksjon.

– Er du redd for at det skal bli tomt av noe med begrenset opplag, er det bare å gi meg beskjed, så sier jeg fra når jeg er på Dalalåven.

Nervøs for firmaet

I og med at Inga Dalsegg driver sitt eget firma, byr det på store problemer når alvorlig sykdom inntreffer.

–Jeg har ingen vikar som kan komme inn og hjelpe til, og det er ikke særlig mye økonomisk støtte å få. Kombinasjonen utsatt og utsatt operasjon og at koronapandemien tar alle messene jeg skulle på, gjør at det blir vanskelig å drive for seg selv.

Rindalsmessa er vanligvis den helga i året Inga har mest inntekt, og på denne tida av året er hun vanligvis på plass på julemesser hver helg i november og starten av desember.

– Nå er alle avlyst, så man blir jo litt nervøs for hvordan man skal klare å berge firmaet, sier hun, og legger til:

– I tillegg vet jeg jo ikke hvor lenge jeg blir sykmeldt etter operasjonen. Legene sier at jeg mest sannsynlig ikke får gjort noe i januar, bortsett fra det jeg får gjort fra sofaen. Men det er jo litt begrenset, sier Dalsegg.

Hun ler. Galgenhumoren er viktig for henne slik situasjonen har blitt, forteller hun.

Flere varer på lager enn noen gang

Dalsegg har gjort det hun kan for å forberede seg til julegavesalget, og har produsert julevarer siden i sommer, vel vitende om at en operasjon ville komme.

– Jeg har prøvd å gjøre de forberedelsene jeg har kunnet, og har jobba på spreng når formen har tillatt det, sier hun, og forteller at hun aldri har hatt så mye kunstprodukter på lager før.

– Visste jo hvor landet lå allerede i sommer, men folk rundt meg skjønte ikke hvorfor jeg malte nisser da, ler Inga, som nå har måttet si stopp for bestillingsmalerier og tegninger på bestilling fram mot operasjonen.

– Jeg kan ikke ta på meg mer enn jeg har nå, for da blir jeg ikke ferdig med alt i tide. Og jeg vil ikke love noe jeg ikke kan holde, sier hun.

Det hun imidlertid lover, er at kundene skal bli godt tatt vare på, også i tida framover.

– Det å komme til Dalalåven for å låse opp for en kunde er ikke uoverkommelig, det tar meg to minutter. Så jeg legger til rette så godt jeg kan, og folk bør ikke være redde for å spørre, eller be om å avtale tid. Ta kontakt, så løser vi det!

Opptatt av åpenhet

I tillegg til voldsom støtte fra folk hun mer eller mindre kjenner, forteller Inga at hun har fått mange henvendelser som har erfaringer med samme sykdom, eller lignende sykdommer.

– Mange har delt sine personlige historier og erfaringer, og det synes jeg er veldig fint. Både at de ønsker å dele, og at de føler de har noen de kan snakke med dette om.

For Inga var aldri i tvil om at hun ville være åpen om sykdommen.

– Nei, Guri Malla, jeg har skrevet om så mye annet, at jeg synes det er helt riktig å være åpen om det. Jeg tenker at man må kunne snakke om det, så kanskje noen andre drar til legen for å sjekke seg. Hvis dette gjør at noen får hjelp tidligere enn det jeg har fått, er det utrolig verdt det, rett og slett, sier Dalsegg.

Hun lar seg provosere av tabuet rundt kvinnesykdommer generelt, og endometriose spesielt.

– Det er rart det skal være så skambelagt å snakke om slike ting, jeg synes egentlig ingenting bør være skambelagt. Dette er en sykdom som er funnet i alle celler på folk, bortsett fra milten. Det er så mange som har det, men så få som vet hva det er.

Dalsegg fortsetter:

– Kvinnesykdommer er ikke status, og det er ille. De som bestemmer hva vi skal forske på er ofte mannfolk over 50, og da er ikke endometriose og andre kvinnesykdommer det som blir brukt mest penger på. I tillegg skal det altså være skambelagt? Hvis ingen snakker om det, får færre hjelp.

– Det trenger ikke være fryktelig pinlig bare fordi det skjer nedenfor midja.