Støtte i hverdagen:

Ann- Kristin Nerland Bruset og Lena Fikse går ofte turer opp Skeisnebba sammen.

- Sitter du hjemme og føler på ensomhet, skal du ikke være redd for å spørre om hjelp

I over 3 år har Ann- Kristin Nerland Bruset (57) vært støttekontakt til Lena Fiske (27). Samværet har gitt dem begge mye glede og inspirasjon. Nå ønsker de å oppfordre flere til å søke etter, eller bli støttekontakt.

Publisert

Snøen laver ned i det vi begynner spaserturen vår opp Skeisnebba, eller «Frustrerte Fruers vei» som den heter på folkemunne. Turer er en av flere aktiviteter Ann- Kristin og Lena gjør sammen, slik de gjør denne tirsdags formiddagen.

- Vi sitter som regel sammen og finner ut av hvilke aktiviteter og gjøremål som skal stå på dagsplanen, forteller Lena.

Et ønske om å hjelpe, og et rop om hjelp

Ann- Kristin kjenner vi best som gründeren av Atleta treningssenter og ivrig treningsinstruktør. Hun har alltid vært sosial og glad i folk, og har i tillegg hatt et stort ønske om å hjelpe mennesker som trenger det. Likevel var det vanskelig i starten å finne ut av akkurat hvordan hun kunne være til hjelp.

Men så en dag, da hun var på jobb på Atleta, skjønte hun akkurat hvilken type hjelp hun ønsket å tilby.

- Jeg så henne som vanlig gående forsiktig rundt i gangene, tydelig nervøs og usikker. Jeg gikk derfor bort til henne og spurte om hun trengte hjelp, forteller Ann- Kristin, og titter over på Lena, som fortsetter:

- Jeg tok mot til meg og sa det rett ut: «Vil du være støttekontakten min?».

Og det ville Ann- Kristin mer enn gjerne.

Flere vanskelige år

Lena er født og oppvokst i Øvre Surnadal, men bor i dag i egen leilighet på Skei. Hun har hatt vanskeligheter med å tilpasse seg et ordinært arbeidsliv, som har ført til mye alenetid og en til dels inaktiv hverdag.

Hun visste på forhånd hvem Ann- Kristin var, og ble lettet da hun takket ja til å være støttekontakten hennes. Lena har hatt flere støttekontakter før, men har ikke følt at de har passet henne så bra som hun trodde Ann- Kristin ville gjøre.

Grunnen til at hun i utgangspunktet følte behovet for støttekontakt, var at hun hadde et ønske om å være mer sosial i trygge rammer, komme seg ut og i bevegelse, samt å avlaste moren.

- Mamma har hjulpet meg mye, og er bestandig der for meg, men det er viktig for meg at hun får se at jeg også klarer meg selv, forteller Lena.

Lena har i flere år slitt med angst, og er i dag diagnostisert med bipolar lidelse. Sykdommen har i perioder gjort det vanskelig for henne å ta godt nok vare på seg selv. Da sykdommen sto på som verst, klarte hun ikke å komme seg ut av huset i det hele tatt.

Men med hjelp av medisiner og god støtte fra mor, stefar, bror og Ann- Kristin, klarer hun i dag mye av det hun ikke kunne gjøre for 3 år siden. Hvordan hun har det i dag kan nesten ikke sammenlignes med hvordan det var.

- Det var vanskelig å ta initiativ til daglige gjøremål selv i starten, men det har blitt mye bedre etter hvert. Ann- Kristin gjør det enklere å vedlikeholde daglige rutiner, og hun hjelper meg ofte med ting som for eksempel husarbeid, sier Lena.

En variert hverdag

Ann- Kristin og Lena har seks timer sammen i uka. Disse timene fyller de med alt fra trening og kino, til husarbeid og turer i skogen. Noen dager er det best å sitte hjemme og se film og spille kort. Andre dager drar de på konsert.

- Det trenger ikke bestandig å være store ting en finner på sammen, så lenge vi er enige om hva vi skal gjøre, sier Lena.

I dag har de et godt forhold, men Lena innrømmer at hun i starten var usikker på om Ann- Kristin faktisk var den riktige støttekontakten for henne.

- Jeg vurderte å få byttet en tur, smiler hun, og drar en latter ut av Ann- Kristin.

- Men jeg bestemte meg til slutt for å fortsette, etterhvert som Ann- Kristin lærte seg begrensningene mine, og jeg turte å si hva jeg ikke var komfortabel med. I dag er jeg uendelig glad for den beslutningen, sier Lena.

I dag har de et nært og godt forhold til hverandre.

- Du vil bli overrasket over hvor fint det kan være

Både Ann- Kristin og Lena ønsker å oppfordre flere til å melde seg som støttekontakt. Ikke minst oppfordrer de også de som har behov, om å søke etter støttekontakt.

- Sitter du hjemme og føler på ensomhet, skal du ikke være redd for å spørre om hjelp, sier Lena.

Ann- Kristin kan bekrefte at dette er verdifult for begge parter. Hun sier at en får like mye som man gir, men at en må kunne by på seg selv.

- Det koster litt av en å være støttekontakt, men det er definitivt verdt det. Du vil bli overrasket over hvor fint det kan være, slår hun fast.

Lyst til å bli støttekontakt?

På kommunens hjemmesider kan du søke om å bli støttekontakt. Informasjon om dette finner du ved å klikke her.

Powered by Labrador CMS