Kommunestyret i Rindal på befaring:

En innholdsrik dag i Helgetunmarka

Onsdag var det kommunestyremøte i Rindal, denne gangen med befaring i Helgetunmarka, og orientering om hyttenæringa, Trollheimstunet og innfallsporten til Trollheimen.

Publisert Sist oppdatert

Kommunestyremøtet startet som vanlig med spørretime.

Hege Gåsvand spurte om hva som er status i prosjektet med påbygg og ombygging i Rindalshuset. Kommunedirektøren svarte at denne saka egentlig skulle opp i dette kommunestyremøtet, men det mangler fortsatt noen økonomiske avklaringene angående spillemidler. Dette må på plass før det kan fattes et endelig vedtak, så saka ble derfor utsatt.

Ola T Heggem spurte om det er mulig å bruke noen midler på vedlikehold av bygningene på Rindal skimuseum sitt utmarksområdet i Fossdalen. Der er det stort behov for vedlikehold nå, og det haster. Flere har tatt kontakt med Heggem om dette, flere har også sagt seg villig til å bli med på dugnad for bevare bygningene. Det dreier seg om ei markastue og to høyløer. Kommunedirektøren svarte at arbeidet med å kartlegge vedlikeholdsbehovet allerede er påbegynt, og at det snart vil bli lagt fram for kommunestyret.

Kirsti Barbo Landsem spurte når det planlagte vedlikeholdet på Rindal skimuseum skal starte. Kommunedirektøren svarte at det går ut anbud på denne jobben snart.

Merker konsekvensene av pandemien

Økonomisjef Henning Andersen orienterte kommunestyret om den økonomiske situasjonen slik den er nå. Når det gjelder pensjon er det ganske store avvik fra budsjettet, både i positiv og negativ retning. Dette er uforutsigbare tall, og helt umulig å forutsi når budsjett utarbeides.

Konsesjonskraft er også en svært uforutsigbar faktor. Rindal kommune har store tap på salg av konsesjonskraft hittil i år, og det er stor usikkerhet på dette området framover også. Økonomisjefen forklarte at kommunen nå har endret strategi for salg av konsesjonskraft, slik at det ikke blir så store utslag neste år.

Kommunen har også et betydelig merforbruk på helse og omsorg så langt i år. Det dreier seg om et merforbruk på i underkant av 7 millioner kroner. I underkant av 5 millioner av dette er lønn.

Overforbruket innen helse og omsorg skyldes hovedsakelig overbelegg på institusjonen. Korona-tiltak virker også inn. Nå ser man de konkrete konsekvensene av pandemien, påpekte Andersen. Det har vært en del sykefravær, og dermed mye bruk av vikarer og overtid. På grunn av den ekstraordinære situasjonen har det så langt ikke vært mulig å hente inn den effektiviseringen som var bestemt, forklarte økonomisjefen. Men nå er det satt i verk en del nye tiltak for å rette på den økonomiske situasjonen.

Utsatte vedtak om kommunikasjonsstrategi

Saken om ny kommunikasjonsstrategi for Rindal kommune ble etter forslag fra Magnar Dalsegg (H) utsatt til neste kommunestyremøte. Dalsegg ba om at kommunikasjonsstrategien blir lagt fram for ungdomsrådet og for rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne før den blir behandlet i kommunestyret.

I saka om kjøp av aksjer i næringshagen i Orkdalsregionen foreslo Senterpartiet å redusere beløpet for aksjekjøp fra 109.000 kroner (formannskapets innstilling) til 50.000 kroner. Senterpartiets forslag fikk støtte fra Arbeiderpartiet og ble dermed vedtatt. Høyre stemte for formannskapets innstilling.

Skavlia
Skavlia

Omvisning på Langtjønnåsen

Kommunestyret forlot møtelokalet og satte kursen opp mot Helgetunmarka. På parkeringsplassen på Skavlia ble de møtt av Nils Ole Evjen, som jobber med vei, vann og avløp i Rindal kommune, og grunneierne Lars Helgetun og Harald Helgetun, som gjennom godt samarbeid har skapt flere arbeidsplasser innenfor hyttenæringa. De to grunneierne eier og driver bedriften Trollheimshytter DA.

Området på Skavlia har tatt form etter planen som ble lagt for Rindal kommunes innfallsport til Trollheimen. Trollheimshytter DA er i ferd med bygge et nytt driftsbygg rett ved parkeringsplassen. Det nye bygget skal blant annet fungere som materiallager, og garasje for grunneierlagets tråkkemaskin. I tillegg skal det i nærmeste framtid bli toalett og dusj i enden av bygget, som skal være åpent for alle.

Her er det store bygget faktisk et påbygg til det lille foran... Det lille bygget huser drikkevannsanlegget. Det store er base for Trollheimshytter DA, med åpent toalett i enden av bygget.
Her er det store bygget faktisk et påbygg til det lille foran... Det lille bygget huser drikkevannsanlegget. Det store er base for Trollheimshytter DA, med åpent toalett i enden av bygget.

Her finner vi også drikkevannsanlegget til hyttene i området. Rindal kommune tok over ansvaret for drifta av vann- og avløpsanleggene til hyttene i Helgetunmarka for omtrent ett år siden. Hittil har dette gått veldig bra, forteller Nils Ole Evjen.

Kommunestyrerepresentantene tok turen gjennom hyttefeltet i Langtjønnåsen for å se på det nyeste av avløpsanleggene som er bygget der. Renseanleggene består blant annet av et stort basseng (7 m x 50 m) med ulike masser, blant annet granulat, og kalk i bunnen, som kloakken filtreres gjennom. Denne løsningen er noe av det beste på markedet, forklarte Lars Helgetun.

For spesielt interesserte legger vi med en link til en artikkel i Trollheimsporten i 2018, der oppbyggingen av avløps-/renseanleggene er beskrevet. Det er nå tre slike avløpsanlegg i Helgetunmarka, med til sammen stor nok kapasitet for nærmere 70 hytter.

Rindal kommune tar jevnlig prøver av både drikkevannet og det rensede avløpsvannet, og det er alltid fine prøveresultater, forsikrer Nils Ole Evjen.

Det nyeste av renseanleggene.
Det nyeste av renseanleggene.
Ny hytte under oppføring i Langtjønnåsen hyttefelt.
Ny hytte under oppføring i Langtjønnåsen hyttefelt.

Hyggelig møte på Trollheimstunet

Turen gikk videre til Trollheimstunet, der kommunestyret ble møtt av Åse Børset og Gøran Bolme i opplevelsesbedriften iTrollheimen, og Stian Kooyman, som hadde laget varm lunsj til gjestene. Inne i lavvoen ble det servert viltgryte med kortreist hjort, sopp og tyttebær, med potetmos til. Maten falt absolutt i smak, og til slutt ble det servert bålkaffe fra svartkjel.

Alltid nok å gjøre

Etter lunsjen orienterte Lars Helgetun om hyttenæringa i området. I samarbeid med naboen Harald Helgetun har han skapt mange arbeidsplasser i Helgetunmarka. Hyttebygging og vedlikehold sysselsetter 4-5 personer til en hver tid. I tillegg kommer alle andre håndverkere som er med på prosjektene, som maskinentreprenør, murere, rørleggere, elektrikere osv.

Trollheimshytter DA bygger ca tre hytter i året, og de har så langt alltid hatt nok å gjøre. De selger ikke hyttetomter, men nøkkelferdige hytter. Lars Helgetun ser på dette som å foredle varen fram til et ferdig produkt. Han forteller at de helst ønsker å ha en kjøper på plass før de setter i gang med å bygge ei hytte. Da får kunden hytta tilpasset etter sine egne ønsker.

Harald Helgetun driver også med hytteservice. Han sørger for brøyting og strøing av veiene, han driver snøscootertransport til hyttene og kan levere ved.

Svorka har ført fram strøm til de fleste av de eldre hyttene også. I Snurruåsen ble det ordnet for noen år siden. I fjor fikk hyttene helt inn mot Hølstødammen tilgang på strøm, og de fleste hytteeierne har tatt imot tilbudet. Når hyttene får strøm blir det også ofte behov for oppgradering av hyttene, og det betyr mer arbeid for Trollheimshytter DA.

De som kjøper hytte i Helgetunmarka er folk som passer godt i Rindal, sa Lars Helgetun. Det er stort sett friluftsinteresserte folk som setter stor pris på naturen, skiløypene og turstinettet i bygda. De tilbringer ofte mye tid på hytta, og mange av dem engasjerer seg også i lokalmiljøet.

Lars Helgetun tror at det er veldig viktig å bruke Trollheimen aktivt i markedsføring av Rindal som hyttekommune og turistmål. Ikke alle vet hvor Rindal er, men Trollheimen har de hørt om.

Innfallsporten - en suksess

Verneområdeforvalter Hege Sæther Moen fortalte om arbeidet med innfallsporten til Trollheimen, fra den spede begynnelse til det nå står nesten ferdig. Alt som var tegna inn på kartet i prosjektbeskrivelsen er nå på plass, sa hun. Resultatet har blitt meget bra. Suksessfaktoren er først og fremst det unike samarbeidet mellom grunneiere, næringsliv, frivillige organisasjoner og det offentlige, der alle har bidratt, og ikke minst at alle har dratt i samme retning. iTrollheimen har vært en god pådriver i prosjektet, understreket hun.

Dette er en av sju innfallsporter til Trollheimen, og Rindal er den kommunen som har kommet lengst med arbeidet på sin innfallsport. Ikke minst fordi iTrollheimen allerede hadde planer for området ved Trollheimstunet, som lett lot seg tilpasse til planen om en innfallsport.

Flere tilstedeværende påpekte at samarbeidet har gått knirkefritt, og at virksomheten som drives på Trollheimstunet ikke ser ut til å være sjenerende for folk som er ute på tur. Turgåere har heller ikke satt noen begrensninger for iTrollheimen og deres aktiviteter i området. Trollheimstunet er åpent for alle til en hver tid, blant annet med sanitærbygg med toalett.

Gjenkjennbar skilting til alle innfallsportene, produsert hos A.Kvam AS.
Gjenkjennbar skilting til alle innfallsportene, produsert hos A.Kvam AS.
Sykkelutleie er en del av tilbudet i innfallsporten til Trollheimen.
Sykkelutleie er en del av tilbudet i innfallsporten til Trollheimen.

Trollheimen KAN bli nasjonalpark

Hege Sæter Moen fortalte også litt om hva som ligger i at Trollheimen nå er foreslått som mulig nasjonalpark. Det er på ingen måte bestemt at det blir nasjonalpark, men det settes i gang en prosess, forklarte hun. Verneområdestyret og verneområdeforvalteren har ikke noen rolle i den prosessen før området eventuelt får ny status, for de jobber bare med å håndheve de reglene som allerede er fastsatt, understreket hun.

En slik prosess tar gjerne 3-4 år, og før avgjørelsen blir tatt vil lokale interesser bli tatt med på råd om hva som er de beste løsningene. Dersom det blir nasjonalpark så vil det uansett ikke gjelde hele det nåværende landskapsvernområdet, men kun deler av det, slo Hege Sæther Moen fast. Det er heller ingen automatikk i at det blir innført betydelig strengere forskrifter dersom det blir nasjonalpark. Dette skyldes at regelverket blir utformet for hvert enkelt område, og lokale interesser får komme med innspill i utformingen av disse reglene. Det er ikke likt i alle nasjonalparker, og Trollheimen landskapsvernområde er allerede underlagt et ganske strengt regelverk til landskapsvernområde å være.

"Alt mulig"-bedriften iTrollheimen

Siste post på programmet var orientering fra iTrollheimen om deres mildt sagt allsidige arbeid. Bedriften jobber med friluftsopplevelser for liten og stor, og har lyktes godt med det. Ofte bruker de Trollheimstunet. Det siste året har det vært flere skoleklasser her, sommercamp for barn og unge, teambuilding for bedrifter, og ikke minst Rindal pensjonistlag sitt opplegg "Ut i Trollheimen", som har slått veldig godt an. Det har vært arrangert slike 16 turer til Trollheimstunet, med til sammen 185 deltakere. Pensjonistene har fått servert god mat, litt underholdning, og de har fått oppleve bål og natur. Dette har ikke minst vært viktig for alle dem som ikke kommer seg ut på tur på egen hånd, understreker Gøran Bolme. Veien fram til Trollheimstunet er farbar for rullestolbrukere. Han konkluderer med at "Ut i Trollheimen" har vært et veldig givende og gøttj prosjekt å jobbe med.

Ellers driver iTrollheimen med fiskeoppsyn i Surna, prøvefiskeprosjekt i Tafjord og på Nordmarka, skogrydding og markaslått i naturreservater. Og sist, men absolutt ikke minst, Åse Børset sine dialektplakater, som nå også bidrar til arbeidsplasser på en fabrikk i Pakistan, der overskuddet går til et godt formål - skolegang for jenter. I Pakistan produseres bærenett med dialekt-motiv, og årets nyhet er dialekt-forklær. Gøran Bolme kan fortelle at bedriften har omsatt dialekt-produkter for nesten en millioner kroner de to siste åra. Slik sett har de bidratt til at iTrollheimen hadde sitt beste år i fjor, både omsetnings- og resultatmessig, på tross av pandemien.

I tillegg til samarbeidet med Britt Grete Moen har de nå også knytta til seg Stian Kooyman som kokk. Og siste nytt er at Knut Ole Laksøyen er ansatt i iTrollheimen som salgs- og markedsansvarlig. Dette har allerede har gitt utslag på bestillingene framover, så det ser ut til å bli en travel høst, kunne Gøran Bolme fortelle.