Kulturvandring langs Gammelgata

Søndag 17. august var det tid for å gjennomføre årets kulturvandring som var annonsert i Kulturvøkku, men som da ble avlyst på grunn av dårlig vær. Dette er et årlig arrangement i regi av Rindal historielag. I år var turen lagt til Romundstadbygda med start og slutt i Nestu Røen, med vandring langs Gammelgata, og med siste stopp på plassen Rønningen, som er under restaurering.

Rekordstort oppmøte

Primus motor for disse turene er Magne Løseth, som kunne ønske vel 70 deltakere velkommen, et absolutt rekordstort oppmøte. På Nestu Røen starta turen med en samtale med dagens eier, Lars Inge Røen. Her på gården har det skjedd store forandringer siden dagens bonde tok over garden som 17-åring i 1976 med to kyr og to kalver på båsen og kun hest som drivkraft. I dag er garden en av bygdas største, et imponerende velstelt bruk med restaurert stuebygning, to stabbur og nybygd fjøs til 80 mjølkekyr.

På veg bortover Gammelgata, var det først et kort stopp ved plassen der Oppistu Røen opprinnelig stod. Husa her ble flytta ned til riksvegen etter ei utskifting i 1965. Det var her bygdadikteren Ingebrigt Røen og hans kjente skiløpernsønner Sigurd og John Røen vokste opp.

Turen gikk så videre til Bergheim som til daglig blir kalt Røsgrinna. Her var det trolig opprinnelig ei grind mellom Røen og Romundstad, herav navnet. Plassen var opprinnelig husmannsplass under Utistu Yttgarden. I dag hører eiendommen Hegglund til og husa her står tomme.

Neste stopp var ved heimen Solberg som ble bygd i 1921, men som også ligger øde i dag. De siste som bodde her var Hilmar Solberg og kona Ingeborg.

Bare låvekloppa står igjen

Så kom vi til plassen der Utistu Yttgarden i sin tid stod. Her er den gamle låvekloppa som står igjen eneste tegn på levd liv. Stuggubygninga som stod her skal ha vært den lengste i Romundstadbygda. Men heile garden gikk i oppløysing i 1910 da den siste eieren gikk konkurs, eller «rauk opp», som det gjerne ble sagt. Alt ble solgt på auksjon. Til og med og husa ble oppdelt og solgt til naboer. En del av huset ble til fjøs på Solberg, som vi nettopp hadde besøkt. Og de siste folka som bodde her, bar det til Amerika med.

Men mange evnerike folk har kommet herfra. En av dem var Gjertrud Romundstad som utdanna seg til lærerinne og ble mor til Marie Hamsun og mormor til kunstneren Kai Fjell. Ei søster av Gjertrud, Ingeborg, reiste til Hamar og starta kafe der. En bror, Sverke, som ble lærer og klokker på Straumsnes, var far til stortingsmann Lars Romundstad.

I forbindelse med at Knut Hamsun fylte 80 år var han og kona Marie på rundreise. Innlagt på turen var også et besøk i Rindal. Men turen til Utistu Yttgarden, der Marie ville se sin mors fødested, ble en skuffelse, da alle hus var borte.

Stue og fjøs under samme tak 

Siste stopp på kulturvandringa var Rønningen, en av de fire «gjenlevende» husmannsplasser i Rindal som ble bygd med stue og fjøs under samme tak. Rønningen var plass under Austistu Yttgarden, og den siste som bodde her var Sivert Romundstad som døde i 1980. Og etter hans død ble det holdt auksjon på plassen. Husa her har lenge stått tomme, men i dag har Frøydis f. Romundstad og mannen Kolbjørn Nerland tatt over plassen og har satt i gang en storstilt renovering. Kolbjørn Nerland holdt en orientering om dette arbeidet, som har vært svært omfattende med skifting av tak, restaurering av murer og vinduer, muring av ny pipe og grue, for å nevne noe. For å restaurere fjøsmurene har de hatt hjelp fra firmaet Steinleggjaren As som stilte med 4 sherpaer i fire dager. Og først av alt måtte de bygge ny veg til plassen.

– Vi gjør alt dette fordi dette er en fin plass som vi ønsker å ta vare på, sa Nerland, som også understreket at et tilskudd fra Kulturminnefondet på 30 % av kostnadene kommer godt med. Arbeidet på Rønningen er langt fra ferdig, men en har kommet godt i gang, og sammenlignet med det som allerede er ferdig, er det gjenstående godt overkommelig, ifølge eieren.

Etter et par timer var vi tilbake til utgangspunktet, Nestu Røen. Takket være milde værguder og guiding krydra med gode historier både om plasser og folk, ble også årets vandring vellykket. Mon tro hvor turen går neste år?