Et typisk rindalsvinter-øyeblikk. Her er Sommerfjøstrøa sin, og mange andre på Rindalsplatået, sin faste snøbrøyter, Per Olav Løset, i aksjon. Han kommer hver morgen ved behov etter snøfall, uansett om det er ørsk eller helg, raud-dag eller kvardag.Eli Solvik
Vinterens helter
Denne fotoreportasjen er dedikert til vinterens helter. Mer spesifikt Rindalsvegens helter.
Torsdag morgen våknet jeg tidligere enn vanlig. Jeg bor i Rindalsvegen, den som går gjennom Rindal sentrum. Denne gangen våknet jeg av bråk fra veien. De fleste gangene jeg blir vekt av støy fra Rindalsvegen, må jeg innrømme det kan være litt irriterende, men denne gangen jublet jeg, for jeg skjønte hva det var. Og dette har jeg ventet på:
At de skal fjerner brøytekanten.
Jippi!
Jeg klager ikke på snøen. Jeg liker snø. Men så er det ikke meg som har ansvaret for å holde veiene kjørbare. Kanskje en litt utakknemlig jobb.
Gjør de en god jobb, blir det ikke lagt merke til.
Gjør de en dårlig jobb, eller brøyter litt for sent, blir det absolutt lagt merke til.
Heldigvis er rindalingene og rindals-brøyterne vant til snø, så vi takler mye snøfall og vinterens første snøfall. Så når det årlige trafikk kaoset med første snøfall på Østlandet kommer på nyhetene, smiler vi overbærende og tenker at dette er vi flinkere på.
Bildene mine har jeg tatt på mine turer fra slutten av januar til begynnelsen av mars, etter gangveien fra hjemmet til Rindalshuset og en liten omvei om Rindal Kirke. Det er vel sjelden jeg har registrert så mye trafikk med brøyteredskaper som denne vinteren. Kanskje noen kan bidra med statistikk; men etter husken min har det ikke vært mange dagene med oppholdsvær etter hverandre denne vinteren.