En Spaceburger, takk!
Husker du Snarmat'n? Har du oppholdt deg i Surnadal på 80- og 90-tallet er svaret etter all sannsynlighet ja. Gatekjøkkenet var en institusjon over to tiår midt i sentrum, og et samlingspunkt for bygdas ungdommer.
I romjula publiserte Eyvind Sæthervik et bilde av Snarmat'n i Facebookgruppa «Surnadal i bilder». Reaksjonene lot ikke vente på seg, og i skrivende stund har innlegget høstet 529 “likes” og 77 har kommentert under bildet. Flere deler gode historier som er knyttet til Snarmat'n og «Stjessplassen».
Her gjengir vi noen av kommentarene:
«Lineupen var foran dagens Napoli med 25-30 biler. Stod du langt bak måtte du pent vente med å kjøre runde før de foran deg ville dra».
«De va ikkje lett å værra ekspeditrise når det kom tri nordvikgaringa øvelseskjørain me Amason. Den første skull ha chips, nummer to skull ha påmm frii, og den sist skull ha stækt potet».
«Til og med smågodtet smakte frityr».
«Kjæm hau æn så ikkje skoilla ha syltaflæsk på burgern».
«Husker en viss nabo som slengte betalingen for burgeren på disken og ropte: Keep the Change! Etterpå viste det seg å mangle 10 kroner».
«Snartmat'n var verdens beste arbeidssted for en ungdom det! Lagde masse gode burgere, stooooore softiser og fikk samtidig med meg alt som skjedde på Skjessplassen! Husker jeg serverte Klanen når de kom på cupkamp og skulle spille mot Surnadal. Da ble det en del rare bestillinger for å si det sånn ...»
Hemmelig dressingoppskrift
Det var Kjell og Gerd Eidsli, John Helge Gravvold og Inger Merethe Mogstad som startet gatekjøkkenet i februar i 1981. Gerd beskriver årene med Snarmat'n som en fin og minnerik periode.
-Det var ei utrolig hyggelig tid, og jeg husker spesielt den gode stemningen på Skei. Snarmat'n var en naturlig møteplass for mange. Jeg husker også de mange dyktige og trivelige ungdommene som jobbet for oss, sier hun.
Spaceburger med hemmelig dressingoppskrift er et tema mange er innom i Facebookinnlegget til Sæthervik.
Hva inneholdt den beryktede Spaceburgeren?
-Hamburgeren var et produkt fra Prionor, men det var nok den hjemmelagde dressingen som gjorde den så populær. Reiseradioen i NRK hadde et innslag hvor de reiste rundt i Norge for å smake på forskjellige hamburgere. Vi fikk mye hederlig omtale av dressingen vår i programmet, så den var helt spesiell. Jeg får fortsatt spørsmål om oppskriften den dag i dag, men den husker jeg faktisk ikke, sier Gerd Eidsli.
Vigdis Rodal jobbet for Snarmat'n i perioden 1995 – 1996, og hun kan også se tilbake på ei fin tid.
-Jeg var elev på Surnadal vidaregåande skole på dette tidspunktet, og gikk ofte rett til Skei for å jobbe etter skolen. Mens jeg ventet på kunder, gjorde jeg lekser på bakrommet. Det luktet frityr av alle lærebøkene mine, ler hun.
Rodal husker godt at det var ekstra travelt på søndager.
-Da var det pause i bussforbindelsen på Skei, og svært mange valgte å bruke pausen til å bestille mat hos oss. Det var travle, men artige dager. Jeg husker også spesielt godt militærøvelsen Strong Resolve i 1995. Det var kø av sultne amerikanere helt frem til der kulturhuset står i dag, og jeg måtte ringe etter hjelp for å få unna køen, sier hun.
Vigdis er en av få som sitter på den hemmelige dressingoppskriften.
-Alle vi som arbeidet på Snarmat'n lovte Gerd å aldri oppgi oppskriften på dressingen. Jeg har holdt ord, og aldri gitt den videre. Når vi her hjemme skal lage oss hamburger eller kyllingsalat, så er det et krav fra resten av familien at jeg lager dressingen, sier hun.
Og oppskriften er fortsatt hemmelig?
-Selvsagt. En lovnad er en lovnad. Jeg tror Gerd kunne blitt rik på denne hamburgerdressingen, ler Rodal.
I tillegg til hamburgere solgte Snarmat'n kylling, løvstek, ostesnitzel, pølser og ikke minst den lokale spesialiteten «chips å ståpp». Det var også mulig å få kjøpt brus, ukeblader, smågodt og kjempestore softis.
Snarmat'n ble avviklet i september 1996.
-Etter drøye femten år begynte gatekjøkkenet å bli preget av tidens tann. Både utstyret og lokalet trengte renovering og oppgradering. Vi fikk ikke bygge ut, og heller ikke selge. Dermed ble konklusjonen å slutte mens leken var god, sier Gerd Eidsli.