Vi trenger en ny skogreising nå

Landet gror igjen med busker, kratt og klein skog, og vi lar det skje helt planløst. Legger vi inn en målrettet nasjonal innsats nå, kan vi få opp noen av fremtidens beste skoger og rense adskillig mer CO₂.

I Møre og Romsdal er over 3 000 kvadratkilometer, 20 prosent av hele fylkets areal, i ulike stadier av gjengroing, ifølge NIBIO. Situasjonen er nokså lik resten av landet. Klimaforandringer gjør at skogen kryper oppover i lier og fjell. Mange setrer og bøer har gått ut av bruk og gror igjen. Det gjør også kystlynghei og jord som ligger brakk.

Ser vi etter en slagplan for å ta i bruk mer av Norges beiteressurser, og for hva arealer som uansett går ut skal brukes til, så finner vi den ikke i gjeldende landbruks- eller naturpolitikk. Stortinget har tidligere bedt regjeringen legge frem en tiltakspakke for gjengroingsutsatt jordbruksareal. Stortinget gjentok dette som svar på gjengroingsproblemet under behandlingen av «Norsk handlingsplan for naturmangfold». Om det kom mye nytt ut av initiativet i årets jordbruksoppgjør, er noe annet.

Det er ofte skog som må vike for nye veier, kraftgater, hus, hytter eller industri. Når det ikke skal bygges på dyrket mark eller myr, og allerede bebygd areal har sine begrensninger, er det skog vi har mest av. Hvert år kommer det opp like mye skog som det skogarealet som blir borte. Kratt har derimot ikke samme verdi som en godt stelt skog for hverken skogbruk, karbonlagring, artsmangfold eller friluftsopplevelser.

En rapport laget for naturvernorganisasjonene WWF og Sabima viser at 27 prosent av den skogen som er planlagt omdisponert til andre formål, bærer visse kjennetegn for gammel og mulig artsrik skog. Spørsmålet som blir hengende i luften, er hva de resterende 73 prosentene er. Det burde være en god sak for både skogbrukere og naturvernere å styre nødvendig utbygging i retning av gjengroingsarealer.

På gjengroingsarealer som er lite interessante for beitebruk eller nydyrking, og ikke er nødvendig å bygge på, trenger vi den neste skogreisingspolitikken. Arealer som nå gror igjen planløst, kan bli fremtidens grønne gull, men da trenger vi et krafttak for skogplanting nå. Det er et mer klimatilpasset skogbruk, og det er en bedre klima- og naturpolitikk for landet vårt.

Erik Fløan, seniorrådgiver for næringspolitikk og kommunikasjon i Allskog SA