Hege Kristin Wulff og Oddvar Væge
Hege Kristin Wulff og Oddvar Væge

-Et trist syn

Da Hege Kristin Wulff skulle plante på grava til stefaren før 17. mai, fikk hun seg en overraskelse. Der hun hadde ventet seg en velfrisert gressmatte, ble hun møtt av langt gress og løvetann. Vi var flere som fikk en klump i halsen av synet, sier Wulff

Publisert Sist oppdatert

Hege Kristin Wulff bor på Melhus, men er oppvokst i Surnadal. Da hun var innom hjembygda tidligere i mai, tok hun turen til Øye kirke for å stelle stefarens grav før 17. mai. Der fikk hun seg en overraskelse da gress og løvetann dominerte kirkegården. De gule villblomstene var nesten like høy som gravsteinene.

-Hvor blir det av festeavgiften vi betaler, spør Wullf.

Kirketjener Oddvar Væge er slett ikke uenig i at kirkegården er for dårlig stelt. Han forteller om en arbeidshverdag preget av mangel på både menneskelige og økonomiske ressurser.

Brannslukking

-Dette handler jo også om verdighet, sier Væge. Vi skulle gjerne vedlikehold både bygninger og kirkegård bedre. Budsjettet vårt, som består av bevilgninger fra kommunen og det vi tar inn i festeavgift, strekker rett og slett ikke til. Vi har mye vi skal rekke over, både bygningsmasse og uteareal. Og vi har bare to stillinger som skal ha ansvar for drift, vedlikehold og i tillegg være kirketjenere. Det vi greier å få til er bare brannslukking.

Løvetannen trives i uslått gress
Løvetannen trives i uslått gress

-Vi har imidlertid ansatt en sommervikar som begynner så snart ferien starter. Denne skal stå for plenklipping på alle kirkegårdene, og vil ha både Øye, Ranes, Mo, Todalen, Stangvik og Åskard kirker som jobbområde.

Berømmer dugnadsånden

-De kan ikke takkes nok, sier Oddvar Væge. Han snakker om de frivillige fra sognene som på dugnad rydder og ordener kirkegårdene til sommeren. Det var lite folk som møtte opp på dugnad i en periode, særlig på Øye og Ranes, men nå har det tatt seg opp også i sentrum. Jeg var med på Ranes, og det var artig å se at så mange møtte opp, forteller kirketjeneren.

Da Wullf etterspør hageredskaper, må Væge innrømme at det er det lite av på kirkegårdene nå. Det har de gitt opp, for redskapene forsvinner.

-Folk tar dem rett og slett med seg, sier kirketjeneren. De fleste har imidlertid blitt flinke til å ta med seg utstyr selv når de ser at vi ikke har til låns lenger.

Mens vi snakker hører vi en umiskjennelig dur fra øverste del av kirkegården. Både Væge og Wulff liker den lyden. En gressklipper kommer til syne.

-Nå er det håp, sier Hege Kristin Wulff ved lyden av gressklipperen
-Nå er det håp, sier Hege Kristin Wulff ved lyden av gressklipperen

-Jeg har ikke gitt noen ordre om at de skulle starte nå altså, smiler Væge. Det var bare tilfeldig.

Han forteller at neste år kan det hende at folk må forberede seg på langt gress på kirkegården tidlig på sommeren. Med det er av en helt annen grunn.

-Det kan hende vi blir pålagt å ikke klippe før på juni. Det er av miljøhensyn, rett og slett for å ta vare på innsektene.

Lar gresset gro for insektene

Flere kommuner er med på dugnaden for å gjøre det lettere for innsekter, for eksempel i Bergen.

På gravplassmyndighetene i Bergens hjemmeside heter det blant annet:

Kulturlandskap som slåtteeng og slåttemyr står i fare for å bli borte fra norsk natur. Gjengroing og intensivering av landbruket, og alt for striglete hager og parker, er en av årsakene til dette. Når det blir for striglet og ryddig, forsvinner «rotete» områder, som er perfekte habitater for planter, insekter og dyr.

Så i håp om at insektene skal få et litt større «matfat", lar vi gresset gro på enkelte områder utenfor gravfeltene.

Powered by Labrador CMS