Fra venstre Leder i Surnadal Bondelag Jan Henrik Moen, nestleder Eirik Fiske, Stortingsrepresentant Jenny Klinge, ordfører Margrethe Svinvik og leder i Surnadal Senterparti Silje Beate Holten.
Fra venstre Leder i Surnadal Bondelag Jan Henrik Moen, nestleder Eirik Fiske, Stortingsrepresentant Jenny Klinge, ordfører Margrethe Svinvik og leder i Surnadal Senterparti Silje Beate Holten.

Krever løft for landbruket

Stortingsrepresentant og 1. kandidat Jenny Klinge (Sp) tok turen innom hjembygda Surnadal på valgkampturneen i fylket. Sammen med ordfører, leder i lokallaget i Surnadal Sp og leder og nestleder for Surnadal Bondelag, stilte hun på Utsikten på Berset for en prat om blant annet inntekt og kulturlandskap.

Publisert Sist oppdatert

– Så godt å være i hjembygda igjen! sier Klinge. Hun har turnert rundt om i fylket, men det er ingen ting som å komme hjem til Surnadal. Temaene hun vil snakke om er toppaktuelt i en stor landbrukskommune som Surnadal.

Leder i Surnadal Bondelag, Jan Henrik Moen og nestleder Eirik Fiske er begge unge bønder som har satset på bondeyrket til tross for små marginer og liten inntekt. Begge har investert betydelig de siste årene. Målet er å leve av bondeyrket.

– Prisene på byggevarer har økt enormt de siste årene, sier Moen. Hvor skal vi til slutt?

– Dersom jeg skulle ha investert nå, hadde det nok blitt et par millioner mer enn for tre år siden, sier Fiske. Det hadde ikke gått.

Krever løft

Bondelaget har utarbeidet landbruksløftet, et sett med krav til den nye regjeringen. De vil ha tettet lønnsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper gjennom en forpliktende opptrappingsplan. Også virkemidler som sikrer lønnsom produksjon for små og mellomstore bruk over hele landet, er på agendaen.

Bondelaget krever også styrka importvern og økt konkurransekraft, samt at bonden får sin rettmessige del av verdiskapningen de bidrar til.

Også prisen på råvarer har økt, ifølge de unge bøndene har prisen på kunstgjødsel økt med en krone per kilo. Med små marginer i utgangspunktet, er de to bøndene redde for at det blir lite inntekt igjen.

– Vi kommer ikke utenom lønnsnivå når vi snakker om landbruket, sier Klinge. Lønnen er alfa og omega for å opprettholde driften. Valget står ofte mellom å investere eller legge ned.

– Vi ønsker ei regjering som tar bøndene på alvor. Bondekulturen har gamle tradisjoner i Norge, og det landbruket vi har i dag er resultatet av eldre generasjoners slit. Det er en del av kulturarven vår. Det er på tide at landbruket blir anerkjent som en verdig del næringslivet. Bøndene bør respekteres ved at vi gir dem en lønn det går an å leve av, mener Klinge, og fortsetter:

– Det er ikke så mange som jobber like mye som bønder, de har i praksis aldri fri. Målet vårt er at inntekten skal komme opp på samme nivå som i andre næringer. Hva det konkret skal innebære i kroner og øre, må vi sette oss ned og se på, men sammenligning med industriarbeidere kan være et utgangspunkt.

– Dette er en sammensatt problemstilling, mener Moen. En bonde er ikke en bonde, vi driver med ulike ting og har ulike forutsetninger. Det finnes ikke en enkel løsning som er svaret for alle.

En faktor er den såkalte EMV-ordningen, kjedenes egenproduserte merkevarer som for eksempel First Price og Coop. Disse er billigere og får ofte god plassering i butikken. De velger ofte leverandører som er enkle å få tak i, og som ligger i nærheten av pakkeriene. Dermed blir bønder i utkantene nedprioritert. Det handler om at matvarekjedene får stor makt over næringen.

– Og så står vi forbrukere der i butikken og skal velge, da er det lettere å ta den billigste framfor produktene fra bøndenes egne kooperativer uten å være klar over de store ringvirkningene dette får, mener Klinge.

Dyrehelse, folkehelse og miljø

– Det jeg er aller mest redd for, er resistente bakterier, sier Margrethe Svinvik.

I Norge foreskrives antibiotika av dyrleger, mens i utlandet er det opp til bøndene selv å vurdere hvor når antibiotika skal gis. Antibiotika selges fritt. Resultatet er at antibiotika blir gitt preventivt og som vekstfremkallende middel.

– Koronaen kan vi greie ut med, men kommer det antibiotikaresistente bakterier, har vi ikke en sjans, mener Svinvik. Når antibiotikaene slutter å virke, er vi ille ute. Folk må kjøpe norske varer.

Klinge mener at Senterpartiet har blitt stemplet som miljøverstinger, selv mener hun miljø er viktig, men er uenig i enkelte av tiltakene. Å kvitte seg med drøvtyggerne i miljøets navn, synes hun blir helt feil. Drøvtyggere er viktig for matberedskapen. Det beste for matberedskapen er å beholde en jevn produksjon i hele landet. Dessuten produserer dyrene gjødsel.

Rovdyrspørsmålet står også på agendaen. Strengere uttak av rovdyr vil opprettholde beitebruk. Foruten at beite er en viktig del av foret, er det også viktig for landskapet, og for flora og fauna.

– Hvordan skal det se ut i Norge, spør Margrethe Svinvik retorisk. Vi synes det er så fint her, og det er det for en stor del kulturlandskapet som skal ha æren for. Vi ønsker oss ikke dit Sverige er med store skoger hvor enn du kjører. Norge blir ikke fint om hele landet blir et nedgrodd rovdyrreservat.

Silje Beate Holten er leder i Surnadal Senterparti. Hun er vokst opp med kulturlandskap rundt seg, og har erfart at når kulturlandskapet forsvinner, forsvinner også en del av floraen.

– I skogen rundt der jeg er vokst opp, hadde vi et område med utmark. Der vokste det mye tyttebær. Nå gror det området igjen, og det meste av lyngen er forsvunnet. Ingen kan fylle opp bøtta med bær der lenger. Man ser hvor viktig det er å beholde beitelandet er for artsmangfoldet. Alt får store ringvirkninger.