Fremtidsfullmakt og testament – Ikke vent for lenge!

Pensjonistlaget hadde hyret inn Ivar Tuflåt Sjømæling fra Trondheim, som reiser rundt i hele landet som foredragsholder og teknologiambassadør for Pensjonistforbundet. Det var tydelig at dagens tema engasjerte mange, for arrangørene måtte sette fram flere bord og stoler etter hvert som tilhørerne strømmet på. 

Hva er en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt er et dokument som forteller hva du ønsker skal skje med deg, dine verdier og din økonomi, hvis du en dag ikke klarer det selv lenger.

– Spør du meg så er det ikke veldig vanskelig å sette opp en fremtidsfullmakt. Men det er noen feller man kan gå i, som man må prøve å unngå, og disse skal jeg komme inn på her, sa Sjømæling.

Han fulgte opp med en ganske så omfattende gjennomgang av hva man må og bør ta med i et slikt dokument, og hva som kreves for at det skal være gyldig. Her har vi prøvd å summere opp de aller viktigste punktene.

Den dagen man får diagnosen er det for sent

Veldig mange får demens, en stadig større andel av befolkningen.

– Med en fremtidsfullmakt kan du sikre at en du kjenner og stoler på sørger for dine interesser og handler på dine vegne hvis den dagen kommer at du ikke klarer det selv, sa Sjømæling.

Dersom du ikke har opprettet en fremtidsfullmakt, og kommer i en situasjon der du ikke selv kan ta vare på deg selv og dine egne interesser, da vil Statsforvalteren oppnevne en verge for deg. Det vil mest sannsynlig bli en person som du ikke kjenner i det hele tatt. Så det er stadig flere som velger fremtidsfullmakt. Sjømæling understreket at man ikke bør vente for lenge. Den dagen man for eksempel har fått en kognitiv svikt så er det for sent.

Alle godt voksne bør tenkte igjennom om de ønsker å skrive en framtidsfullmakt, og gjerne også yngre mennesker. Framtidsfullmakten kan jo justeres når man måtte ønske det, dersom ønskene eller livssituasjonen endrer seg.

Mulighet til å velge sin egen verge

En verge skal først og fremst passe på at pengene dine ikke forsvinner. En offentlig verge har en del begrensninger. Han/hun kan for eksempel ikke dele ut forskudd på arv på dine vegne. En fremtidsfullmakt hjelper deg med å bestemme hvem som skal ivareta dine interesser, og å få orden på økonomiske forhold, som salg av eiendom og forskudd på arv. 

Hvis det står i fremtidsfullmakten kan altså fullmektigen fordele verdier som større gaver, forskudd på arv m.v., i henhold til det som står i fullmakten. Man kan også legge inn personlige ønsker, som ønske om boforhold, turer, opplevelser og mye annet.

Lurt å ha legeerklæring

Det er ikke noe krav om legeerklæring for å opprette en fulltidsfullmakt, men Sjømæling påpekte at det kan være lurt å ha det. Hvis framtidsfullmakten skal sendes inn til Statsforvalteren for å bli stadfestet, noe som ofte er nødvendig, og man var godt oppe i åra da man opprettet fullmakten, så kan faktisk Statsforvalteren be om en legeerklæring som bevis på at man var ved sine fulle fem da man skrev under. Dette er også vitnenes ansvar, men en legeerklæring gir en ekstra sikkerhet. Journalopplysninger fra fastlegen kan også være gyldig som bevis i denne sammenhengen.

Vitner

Framtidsfullmakten skal bevitnes av to vitner, på samme måte som et testament. Det er viktig at vitnene er til stede når du signerer dokumentet, understreket han.

Nærmeste familie kan ikke brukes som vitner. Sjømæling kan ikke si nøyaktig hva som regnes som nærmeste familie, for det har det vært vanskelig å få konkret svar på det spørsmålet, men han antok at søskenbarn sannsynligvis vil være godkjent. 

Vitnene trenger ikke å se hele innholdet i dokumentet, de skal bare bevitne at man er ved sine fulle fem når man skriver under.

Hvem kan være fullmektig?

I utgangspunktet kan hvem som helst utnevnes som fullmektig. Det er veldig vanlig at ektepar skriver opp hverandre som fullmektig. Men et ektepar kan IKKE skrive en felles fremtidsfullmakt, det vil ikke bli godkjent hos Statsforvalteren.

Dersom ikke ektefellen ønsker å være fullmektig så må man tenke igjennom hva som skal skje dersom ektefellen holder seg frisk lengst, og ta høyde for det i fullmakten.

Men kan ha flere fullmektiger, men det er ingen god løsning. I så fall oppfordres det til å fordele ulike oppgaver, og skrive i klartekst hvilke oppgaver den enkelte skal ha. Det har vist seg at hvis det velges flere fullmektiger, så kan det lett bli gnisninger. Det anbefales derfor å velge en som kan delegere oppgaver til andre. Man bør også sette opp navn på en person som skal ta over hvis fullmektigen av en eller annen grunn blir forhindret i å utføre jobben.

Fast plass på sykehjem?

Sjømæling understreket at det er veldig lurt å få med hva du ønsker skal skje med dine verdier hvis du i framtida får fast plass på et sykehjem. Det er viktig å tenke på at institusjonen tar en stor del av inntekta di når du har fast plass, en fast prosentvis andel. Da er det lurt å få ned inntekta så mye som mulig. Hvis du f.eks. selger et hus og ikke gir ut forskudd på arv, så vi renteinntektene bli en del av inntekta, og mesteparten av renteinntektene må betales som «husleie» til institusjonen.

Nå tas fullmakten i bruk?

En av oppgavene til den som er fullmektig kan være å følge med på din helsesituasjon. Det kan stå i fullmakten at fullmektigen skal sørge for at du, hvis det blir nødvendig, oppsøker fastlegen og får en legeattest på at du har fått en kognitiv svikt e.l., slik at fullmakten skal tas i bruk.

Stadfesting hos Statsforvalteren

Når framtidsfullmakten skal tas i bruk bør man sende den inn til stadfesting hos Statsforvalteren. En del banker krever nå at dette er gjort før fullmektigen får tilgang til bankkontoene. Kartverket krever det også, sa Sjømæling.

Det er strenge formkrav til hvordan fullmakten skal formuleres. Ordlyden kan ikke være uklar, og innholdet må være tydelig spesifisert. Det skal ikke være noen tvil om hva du mener, og det et skal være DINE ønsker som står der. Du kan for eksempel ikke skrive «Hvis mine etterkommere ønsker å selge boligen min…». Det vil ikke være gyldig, og vil ikke bli godkjent hos Statsforvalteren. Bruk ordene «må» og «skal», ikke «hvis», understreket han.

Nå fullmakten har trådt i kraft kan du ikke endre den eller kalle den tilbake, med mindre du blir frisk igjen fra den aktuelle diagnosen, og får legeerklæring på det.

Det er mulig å få hjelp

Det finnes nettbaserte løsninger for fremtidsfullmakt. Det er forholdsvis enkelt å bruke, men det koster noen tusen kroner, sa Sjømæling. Det samme gjelder hvis man bruker en advokat. Men man kan altså ordne dette selv, gratis. Det er ingenting i veien for å få hjelp av andre til å formulere og skrive dokumentet, så lenge det er dine egne ønsker som skrives ned.

Fullmektigen kan og bør få fullmakt til å rydde opp på Altinn og digipost, samt avvikle brukerkontoer på sosiale medier. Det kan være en omfattende og krevende jobb.

Sjømæling viste et eksempel på en utfylt framtidsfullmakt, som han hadde hentet fra Statsforvalteren.

Hvis man har flere barn/arvinger så er det et godt tips å ordne med en skriftlig bekreftelse fra de andre søsknene om at de er gjort kjent med hvem som er valgt som fullmektig. Da kan de ikke i ettertid hevde at de ikke visste om det.

Han nevnte også at dersom man kommer i en situasjon der man midlertidig blir ute av stand til å ta seg av sine egne økonomiske interesser m.v. kan man skrive en vedvarende fullmakt. Dette er ikke det samme som en fremtidsfullmakt.

Fremtidsfullmakt må ikke forveksles med et testament. Det er to helt forskjellige dokumenter. Framtidsfullmakten gjelder så lenge du er i live. Når du dør er den ikke gyldig lenger.

Testament og endringer/justeringer i arveloven

Ivar Tuflåt Sjømæling avsluttet med en liten gjennomgang av temaet testament og den nye arveloven, som trådte i kraft i januar 2021.

Et testament er et juridisk bindende dokument som du skriver hvis du vil at arven etter deg skal fordeles på en annen måte enn det som følger av arveloven.

Et arveoppgjør er en to-trinns prosess som for det første skal avklare hvilken formue arvelater etterlater seg, og for det andre avklare fordelingen av arven.

De viktigste endringene i arveloven er disse:

Pliktdelsarven til barn er nå 15 G (ca 1,5 millioner kroner). Livsarvinger har fortsatt krav på to tredjedeler av formuen, men altså ikke mer enn 15 G.

Ektefelle har rett til å arve en fjerdedel, minimum 4G.

Hvis arvelater ikke har livsarvinger arver ektefelle halvparten, minimum 6 G.

Samboer med felles barn har arverett på 4 G.

Skill mellom gaver og forskudd på arv

Sjømæling understreket at det er veldig viktig å skille mellom gaver og forskudd på arv. Dersom man for eksempel har flere barn, og har gitt bort betydelige verdier til ett eller noen av barna, så er det viktig å tenke igjennom om dette skal regnes med i arveoppgjøret eller ikke, og få det dokumentert og sørge for at alle berørte parter er orientert om dette. Det er viktig å tenke over at gaver av stor verdi kan skape splid mellom arvingene i ettertid.

Formkrav og oppbevaring av testament

I likhet med framtidsfullmakt er er det også strenge formkrav for et testament. Det skal ikke være noen som helst tvil om hva vedkommende har ment, så også her også her må man bruke «skal» og «må» i formuleringene, sa Sjømæling.

Et testament kan man oppbevare hvor man vil, men den sikreste og beste måten er å levere det til arkivering hos Tingretten. Da vil testamentet automatisk dukke opp den dagen man går bort, og arvingene slipper å lete etter det. Dette koster noen hundre kroner.

Trivelig samvær med mat og quiz

Som vanlig på Åpen dag var det allsang og sosialt samvær med servering av lunsj, og denne gangen avsluttet de med quiz.