Må regne med merforbruk

Merforbruk innen helse og omsorg

Økonomisjef Henning Andersen la fram tertialrapporten på onsdagens kommunestyremøte. Han forklarte at merforbruket stort sett skyldes økte lønnskostnader, og det er hovedsakelig innenfor helse og omsorg. I en periode tidligere i år var det høyt overbelegg på korttidsavdelinga ved Rindal helsetun, med opptil 7 pasienter mer enn avdelinga er bemannet for. Bemanningen måtte derfor økes. I tillegg har det vært betydelig økt oppdragsmengde innenfor helse og omsorg på grunn av pandemien. Det har også vært høyt langtidssykefravær, men korttidssykefraværet er redusert.

Økonomisjefen påpekte at enheten for helse og omsorg hadde en krevende budsjettprosess i 2020, og det ble lagt inn innsparinger som det har vist seg vanskelig å gjennomføre. Dette på tross av at flere innsparingstiltak er gjennomført. En del økte kostnader har vær uunngåelig, blant annet innleie av vikarer og overtid, kostnader ved liggedøgn på sykehus og kjøp av institusjonsplasser.

God og positiv utvikling

Tap på salg av konsesjonskraft påvirker også kommuneøkonomien vesentlig. Dette er uforutsigbart, men prognosen for året er et tap på 2 millioner kroner i forhold til budsjett.

Økonomisjefen konkluderer med at det ikke er grunn til å redusere aktivitetsnivået i kommunen generelt.

Nå det gjelder finansiering kommer man vesentlig bedre ut enn budsjettert. Årsakene til det er økt skatt, økt rammetilskudd og reduserte rentekostnader i forhold til budsjettet. Likviditeten har også vært god.

Selv om flere enheter rapporter at det er utfordrende å nå de målene som er satt, så ser det ut til at de fleste klarer det. Økonomisjefen påpekte at det er en veldig god og positiv utvikling, og mange mål i handlingsprogrammet har blitt og blir realisert i løpet av året.

Mye er uforutsigbart

Ordfører Vibeke Langli (Sp) ytret ønske om hyppigere rapporter til kommunestyret. Hun ba om mer nøyaktig periodisering i rapportene, og om skjerping av rutinene på utsending av faktura på brukerbetalinger og refusjonskrav. Men hun understreket at det er gledelig at likviditeten er god, for likviditeten er en temperaturmåler for regnskapet, sa hun.

Med tanke på framtidige rapporter ba Kirsti Barbo Landsem (Sp) om framstillinger som viser sammenligninger av budsjettoppfyllelse fra tidligere år. Da får man bedre oversikt over om det budsjetteres riktig fra år til år.

Magnar Dalsegg (H) spurte om hva sykefraværet koster kommunen, og hva man kan spare på få redusert sykefraværet noe. Han påpekte at det bare er langtidsfraværet som er høyt. Egenmeldingsfraværet er kanskje nesten for lavt, mente han.

Økonomisjefen forsikret at man gjør sitt beste for å regnskapsføre bruk av fond og periodiseringer etter hvert, men mye vet man rett og slett ikke før årets slutt. Svar på hva sykefraværet koster må kommunedirektøren komme tilbake til i neste kommunestyremøte.

Kommunestyret vedtok enstemmig å ta tertialrapporten for andre tertial til etterretning.

Den påfølgende budsjettreguleringa i neste sak var stort sett formaliteter, i og med at det meste av dette kommer som følge av tidligere vedtak i kommunestyret.