Bøfjorden Historielag:

En mann ved en byste med et dikt påskrevet.
Gode dikt av Hyldbakk var henta fram til museumsprogrammet.

Samhandling og tilvekst

Dugnad er stikkord for mykje lokal kultur. Det opplever også historielaget og museet i Bøfjorden.

Publisert

Sist søndag samlast mange om naturnamn og lattermild ordkunst. Og nye «gammelting» kom på plass.

«Bastuba», «Øraliv» og meir til

Med artige vers av Hans Hyldbakk og Jørgen Gravvold var latterfaktoren høg. «Pollakarrain va tå rette gutå, og vaksn va dem fær dem kom-tu klutå», fekk vi høre. For somme var det ny kunnskap at famntakaren Polla-Pe var far til diktaren!

Et gammel bilde av en mann som sitter og leser.
Jørgen Gravvold (1930-2005) – her premiert med Pegasus som «Sommerens skald» i Adresseavisen i 1974. Versa hans skapte lattersalver på museet.

Det fortalte Holger Skei frå sin plass i salen. Og Holger var ikkje snauare enn at han handfritt deklamerte «Bastuba» så latteren stod i taket. Frå lerretet las vi i lag «Nordmørsminne» - illustert av «bjørka på Levik-lainna, så va den føst så vart grøn å våren».

Et gårdtun, og fjell bak.
Vårgrøn bjørk «på Leviklainna». Bak ser vi Mulvikknuken – der ein bøfjording vart hengande i altfor kort klatretau da han besøkte eit ørnereir ...

Hyldbakk-versa fekk følgje av laussleppte og samtidig tankevekkjande Jørgen-dikt: «Ita kvitløk», «Koristen», «Kyrkjedag», «Han Olaf og møkkja» og «Øraliv». Viss ein god latter forlengjer livet, var det helsebot i versa!

Et bord med kaker.
Og som alltid: Godsaker til kaffen!

Terrengnamna engasjerte Kjernen i dagens tema var naturfoto - med terrengnamn i fokus. – Interessant, artig og lærerikt! lydde kommentane etterpå. Ros vanka også til produkta frå kjøkenet.

Fjord og fjell.
Todalen – med Grinarane, Skjerdingfjellet og Snøfjellet.

Samhandling pregar ofte temastunder på museet. Som her: Todalingane kommenterte med innsikt biletet av Grinarane, Skjerdingfjellet og Snøfjellet der inne. Og solfasene over Åbitshaugen, Durmålhaugen og Nonsvardane var gamle tiders klokkeslett.

Samtalane om korleis namna har vorte til, kva dei betyr og korleis dei best bør skrivast, skapte engasjement. Landskapsforma lagar ord som Nordviksulå, Skarfjellet, Kleppen, Hjelmen – og så Sjølgjetla (der brattlendet gjer at dyra «gjæter seg sjøl»).

Ei sule, og fjell i bakgrunnen.
Ei «sule» er delt med to armar: Nordviksula i morgonsol, seisnørsula på museet.
Ei eng, og fjell i bakgrunnen.
Når sola stod over Åbitshaugen (t.h.) på Settem, var dei tid for frukost. Bak ser vi Hjelmen - og forstår namnet av utsjånaden.

Namna fortel ymse

Mytologien ligg mesta synleg i landskapet: Trollbakken, Tussan, Jutulsteinen og Gjuraføttet (der trollkjerringa – gygra; dialekt «gjura») trødde så tung at det vart ei stor svokk i berget!

En stor stein, fjord og fjell.
Eventyrlandskap: Jutulen på Svinnesnebba kasta denne steinen over til Heggemsneset – difor er den skilta ”Jutulsteinen”.

Nokre namn fortel om setring og markadrift: Steinbakken, Smørhølen, Smørbekken, Kvilarsteinen. Andre dokumenterer dramatiske hendingar: Sjursfløgda, Erksletthammaren, Mannbjønnberget.

En gammel mur.
Muringane opp til Flessasetra fortel at dei la arbeid i å få heim markahøy og seterdrått!

Grensepunkt har sine namn. Furua på Byttollneset var «utgardspåle» mellom Stangvik og Halsa. I Håkkåsteinen skal det vera sju gardsbyte, og der møtest i dag fylka Trøndelag og Møre.

Et 'tårn' av mur ute på sjøen. Fire skarver sitter på det.
Og her er det skarve-ting på Brøskjaflua. Mange i salen visste kvar dette var og.

Samlingane veks

Ny sesong er altså i gang på sjøbruksmuseet. Skuleklassar og publikum har funne vegen. Styret håpar på mykje besøk no i lagets 30-års jubileumssesong.

Et gammelt bilde, satt sammen av mange små portrettbilder.
Kari og Jon Heitmann gav museet dette historiske biletet av Stortinget 1905. Men her var det få kvinner ...

Og samlingane veks stadig: Kari og Jon Heitmann har sørga for at stortingsrepresentantane frå sjølstendighetsåret 1905 er komne på veggen i glas og ramme.

En mann i en gammel militøruniform.
Kristian Settem viser soldatuniformen frå 1940 – ei gåve frå Per Arne Gjengstø.

Søndag kunne dagens vert Kristian Settem vise ei flott gåve frå Per Arne Gjengstø: Autentisk militæruniform frå 1940 - slike som soldatane Gunnar Bøe og Hallvard Røen bar da dei fall i krigshandlingane.

Et par strikkavotter med motstandssymbol.
Og Astrid Rosvoll har strikka vottar som motstandssymbol: «Alt for Norge – H.7 – 1940».

Som ved eit tilfelle fekk museet samtidig eit par vottar med mønsteret «Alt for Norge. H7 - 1940» - strikka av Astrid Rosvoll. Terrengbiletet av «Håkon 7» i steinskrift på toppen av Hjelmen vart ein god illustrasjon. Styret uttrykkjer takk for alle desse gåvene. Gevinstbordet til sesongutlodninga veks også – til glede og nytte for eit kulturtiltak som er og blir avhengig av dugnad og oppslutning frå bygda og distriktet.

'Håkon' skrevet med steiner på en fjelltopp.
Ser du kongenamnet som ungdom frå Åsskard (Otto Sollid, John P. Hamnes, Ragnhild Torvik og Brit Torvik) skreiv i stein oppe på Hjelmen i krigsåret 1943? Meir talande uttrykk skal du leite lenge etter!

Og 6. juli er temaet «Gulltransporten i 1940» - fortalt av Terje Holm.

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS