– Et godt jordbruksoppgjør for matproduksjon i Møre og Romsdal
Møre og Romsdal Bondelag er godt fornøyd med årets jordbruksoppgjør. – Partene i jordbruket har forhandlet fram en avtale som er langt bedre enn det staten tilbydde oss opprinnelig, og vi har fått flere viktige gjennomslag, sier fylkesleder Olav Håkon Ulfsnes i en pressemelding mandag.
Mens mange av oss var travelt opptatt med kakebaking og stryking av bunadsskjorter før nasjonaldagen, signerte Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag den 16. mai årets jordbruksavtale med staten, etter intense forhandlinger.
Årets jordbruksoppgjør endte på 3,66 milliarder kroner, nesten én halv milliard mer enn statens tilbud på 3,2 milliarder.
– Det er første gang i jordbruksavtalens 75-års lange historie at det legges opp til tetting av inntektsgapet slik at bønder får inntekt på nivå med andre sammenlignbare grupper i samfunnet. Det er en stor seier, sier Ulfsnes.
Han gir Arbeiderparti-regjeringen skryt for å følge opp målsettinger om tetting av inntektsgap og økt norsk sjølforsyning i praksis.
– Med denne avtalen viser Ap-regjeringen at den evner å omsette målformuleringer på papir om til praktisk politikk som virker. Tetting av inntektsgap, bedre velferdsordninger for bønder og styrking av produksjoner som ligger lavt inntektsmessig, er tiltak som vil sikre rekruttering til jordbruket og bidra til økt norsk matproduksjon, sier han.
Styrket beredskap
Annonse
Jordbruket er en viktig del av Norges totalforsvar.
– Om vi skal styrke beredskaps- og forsvarsevnen vår må vi ha økt norsk matproduksjon på norske ressurser, i alle deler av landet, stadfester Ulfsnes.
Han understreker at årets jordbruksavtale legger et godt grunnlag for styrket beredskap.
– Det viktigste med årets avtale er økte inntektsmuligheter for bønder. Vi må ha en inntekt å leve av om det skal være attraktivt å produsere mat i framtida og investere i økt matproduksjon. Men avtalen har flere andre gode momenter også. Blant annet gjør den det lettere å satse på frukt-, bær-, potet- og grøntproduksjon i distriktene, sier Ulfsnes.
Viktig steg på veien for ammeku- og sauebønder
I jordbruket sitt krav i årets forhandlinger var økt inntekt til ammeku- og sauebønder en viktig prioritering. Dette ble ikke fulgt opp i statens tilbud, men en betydelig del av forhandlingsgevinsten i den endelige jordbruksavtalen går til å styrke produksjonene.
– Det var helt nødvendig at staten flyttet seg og kom jordbruket i møte. Grasbasert husdyrproduksjon er bærebjelken i landbruket i Møre og Romsdal. Over 90 prosent av produksjonen vår er grasbasert, forklarer Ulfsnes.
Annonse
Han presiserer at det fremdeles er en vei å gå, og at sjøl om disse bøndene nå får bedre inntektsmuligheter så ligger de et stykke bak andre produksjoner i landbruket.
– En langdistanseseier
Avtalen innebærer at samordningsregelen for svangerskap og fødsel fjernes. Det gir unge bønder i etableringsfasen et bedre sikkerhetsnett, og er et gjennombrudd i en sak som Møre og Romsdal Bondelag og Norges Bondelag har kjempet for i mange år.
Avtalen utvider også ordningen med avløsertilskudd til bønder med omsorg for alvorlig syke eller funksjonshemmede barn. I dag kan bønder få avløsertilskudd i inntil 30 dager (60 dager for enslige foreldre). Nå utvides ordningen til inntil 425 dager over tre år for bønder som mottar pleiepenger eller opplæringspenger fra NAV.
– Tillitsvalgte i Møre og Romsdal Bondelag har kjempet for bedre velferdsordninger i flere generasjoner. Jeg vil derfor kalle årets jordbruksavtale en «langdistanseseier». Forbedringene vi har fått på plass handler om likestilling og grunnleggende rettigheter for bønder og familiene deres, avslutter Ulfsnes.
