Kulturvøkku

En harding på Landsem-ski
Tirsdag kveld arrangerte Rindal skimuseum en temakveld om Ole Ellefsæter, en langrennsløper i verdensklasse, en hardhaus som ikke lot seg stoppe av små hindringer på veien gjennom livet.
Han var ikke redd for å ta i et tak og hadde stor tro på at hardt arbeid lønnet seg. Terje By, som kveldens foreleser, fortalte om Ellefsæter, hvem han var og om resultatene han har oppnådd.
Så hvorfor snakker de om Ellefsæter i Rindal når han ikke er rindaling? Han gikk selvsagt på Landsem- ski.

I overkant av 60 ski-interesserte møtte på temakveld om Ole Ellefsæter i Attanova, og på Rindal skimuseum.
Bodil Børset, daglig leder ved Rindal skimuseum, ønsket velkommen til de oppmøtte. For en tid tilbake ble hun kontaktet av Knut Ellefsæter, sønnen til Ole, med spørsmål om Rindal skimuseum ville ha skiene til Ole i utstillingen sin. Dette ville de selvsagt og fikk med dette en nærmest komplett samling av Landsem konkurranseski fra Ellefsæters tid i langrennstoppen.
Allsidig idrettstalent
Ellefsæter var et allsidig idrettstalent, som hevdet seg i flere idrettsgrener. Hans første mesterskap var i sleggekast. Ifølge han selv gjorde han ett bra kast og dette gjorde at han vant konkurransen. Senere hadde han karrierer innen friidrett og skihopping, via kombinert, over til langrenn.

Terje By ble kjent med Ellefsæter etter at han fikk en skitupp av en bekjent, med påstand at dette var fra Ellefsæter sine knekte ski. Den gang var Terje sikker på at Ellefsæter gikk på Landsem-ski, og denne skien var ikke det, men en Blåski. For å få oppklart saken kjørte han 45 mil, til Nybygda, for å spørre Ellefsæter om dette. Han ble godt mottatt og fikk med seg en god skiprat i koia hjemme på tunet. Dette ble starten på et langt bekjentskap mellom de to karene. Terje har i ettertid skrevet bok skilegenden.
Gode historier kommer på løpende bånd, da Terje forteller om karrieren til Ellefsæter.
Å følge råd fra media og andre var også vanlig på 60- tallet, som nå. Og her hadde Ellefsæter lest at om man skulle bli god til å løpe eller gå på ski, så måtte man unngå å bli brun på kroppen. En sesong tok han på største alvor, og kledde på seg godt med klær også på sommers tid. Han var da hvit som en isbjørn. Rådet viste seg å være helt uten hold, da han samme år ble utklasset av en mørkhudet på friidrettsbanen.
Til tross for at han hadde et stor talent innen friidrett, ble han mest kjent som langrennsløper. Som så mange andre startet han skikarrieren i hoppbakken. Veien gikk om kombinert, hvor han gikk bedre enn han hoppet og han endte opp som ren langrennsløper, med en imponerende karriere. Han var med både i NM, VM og OL.
Et viktig poeng er at han har tatt seks NM medaljer på Landsem-ski.
Ellefsæter var en arbeidskar, og han var sjelden i ro. I tillegg til idrettskarrieren var han også glad i å synge. Han sang over alt hvor han var. Ellefsæter fikk sølvplate for 25 000 solgte album, og etter at han hadde lagt opp skikarrieren sang han også blant annet i kor.
Kortreist musikkinnslag
I anledning kvelden hadde to lokale musikere funnet sammen og laget et underholdende kulturinnslag. Helge Sæther på trekkspill og Karstein Mauset på gitar og vokal, spilte Huldreslåtten som var en av låtene på platen til Ellefsæter. Duoen hadde hatt to øvinger før forestillingen, men spilte riktig så samstemte.

Siden duoen var så fersk hadde de ennå ikke fått et navn, men kalte seg for anledningen "T-komponents vedlikeholdsavdeling."
"150 prosent til å stole på"
Temakvelden ble avrundet med en skisamtale og gode hilsener fra andre idrettspersonligheter. Ola T. Heggem ledet samtalen med Ivar Jønland, Johan Landsem og Terje By, som alle kjente til Ellefsæter og mange av de andre langrennsutøvere på den tiden. Flere av utøverne som var store på Ellefsæters tid, er enten borte eller ikke i stand til å delta i dag.
Knut Ellefsæter, en av Ole sine sønner, fortalte at faren sjelden snakket om sin skikarriere. Han beskriver faren som en harding, i god form og med godt humør .
Andre ord som er brukt i beskrivelsen av Ellefsæter er; "150 prosent til å stole på", "hel ved", "real kar", "artig kar som liker å snakke tull", "storétar" og "underholdende". Han ble oppfattet som ekte, og som en gammeldags tøffing med sans for historie og gamle ting.
Mingling på museet
Bodil Børset avrundet sekvensen i Rindalshuset med å invitere alle oppmøtte til en liten matbit og mingling på Rindal skimuseum. Flere av de oppmøtte tok den korte turen til skimuseet, for å avrunde en interessant kveld der.


