Ordfører Vibeke Langli og Ola T. Heggem i Rindal Senterparti viser frem standarden på fylkesvei 65 forbi Stokkøyan industriområde. Hallgeir Grøntvedt fra hovedutvalg veg i Trøndelag og gruppeleder i Trøndelag Senterparti Steinar Aspli lot seg neppe imponere.
Ordfører Vibeke Langli og Ola T. Heggem i Rindal Senterparti viser frem standarden på fylkesvei 65 forbi Stokkøyan industriområde. Hallgeir Grøntvedt fra hovedutvalg veg i Trøndelag og gruppeleder i Trøndelag Senterparti Steinar Aspli lot seg neppe imponere.

– Det må gjøres skikkelig grunnarbeid

Publisert

Onsdag 4. mai hadde representanter fra Rindal Senterparti invitert til veibefaring av fylkesveier i Rindal. Med seg hadde senterpartistene representanter fra lokalt næringsliv og ikke minst leder for hovedutvalg veg Trøndelag Fylkeskommune, Hallgeir Grøntvedt, og gruppeleder i Trøndelag Senterparti, Steinar Aspli.

Rindalingene møtte Grøntvedt og Aspli ved kommunegrensa øverst i Romundstadbygda, og reiseruten denne dagen tok følget ned fv. 341 gjennom Romundstadbygda til Bolme Pensjonat for lunsj. Til Pensjonatet kom Atle Norli fra Surnadal Transport og Ola Inge Svinsås fra RBL for å fortelle om utfordringene de dårlige veiene medfører. Før, under og etter lunsjen snakket forsamlingen løst og fast rundt dagens tema, før ferden gikk videre nordover igjen langs fv. 65, via Stokkøyan på bedriftsbesøk, og deretter langs fv. 343 Lomundalsvegen og fv. 344 Rørdalsvegen.

Hallgeir Grøntvedt, for anledningen utnevnt til «Vegminister» av leder i Rindal SP, Ola T. Heggem, er ikke førstegangsbesøkende i Rindal. Heggem beskriver Grøntvedts innsats som avgjørende i arbeidet med at det ble asfaltert rundt Lina, og da fv. 65 fra kommunegrensa til Storås ble rustet opp. HER kan du friske opp minnet om det.

Hele gjengen samlet på Stokkøyan. Fra venstre: Kjetil Løften, Atle Norli, Bettina Røen Helgetun, Ola T. Heggem, Hallgeir Grøntvedt, Vibeke Langli, Kirsti Barbo Landsem og Steinar Aspli. Relevant tungtransport passerte akkurat da fotografen trengte det.
Hele gjengen samlet på Stokkøyan. Fra venstre: Kjetil Løften, Atle Norli, Bettina Røen Helgetun, Ola T. Heggem, Hallgeir Grøntvedt, Vibeke Langli, Kirsti Barbo Landsem og Steinar Aspli. Relevant tungtransport passerte akkurat da fotografen trengte det.

– Litt harde realiteter
– Vi fikk relativt tidlig asfalt på fylkesveiene i Rindalen, sa Heggem. Fylkesveien dere nå har kjørt ned Romundstabygda, og den dere skal kjøre opp til Lomundalen, der ble det lagt asfalt på gammel grusvei og det bærer det preg av. Og så har fv. 65 vært pusset opp litt mer, der «avskjedsgaven» fra Møre og Romsdal var ny asfalt hele veien gjennom Rindalen. Dette laget har nå smuldret helt opp ifølge veiansvarlig i Orkdalen, sa Heggem.

– Opprusting av fv. 65 har vært et tema i alle mine år i politikken. Rundt 2008 fikk kommunene Surnadal, Rindal og Meldal til et prosjekt med begge fylkeskommunene, og jeg var optimist da jeg kom inn igjen i 2011, men bortsett fra det tynne laget som nå har smuldret opp har det skjedd svært lite med veien.

– Jeg føler det har blitt en litt annen dialog med fylkesadministrasjonen i Trøndelag, sa ordfører Vibeke Langli. Det skjer noe! Jeg føler at vi har fått mye.

– Gode veier er viktig også for bolysten, fortsatte Langli. I en spørreundersøkelse i fjor var det mange tilbakemeldinger på at gode veier var en forutsetning for å bo i Rindal.

– Gode fylkesveier er distriktspolitikk og regional utvikling på sitt beste. Da har man mulighet til å opprettholde bosetting og ikke minst næringslivet, kommenterte Grøntvedt.

Ordfører Langli pekte på at vedlikeholdsmidler og byråkrati er temaer som må gjøres noe med. – Det er vel for lite penger og etterslepet for stort. Og så føler jeg at i dialogen med lokale veimyndigheter at det brukes mye tid på byråkrati og at det går mye penger til tunge, byråkratiske prosesser, sa Langli, som presiserte at det da var de som har ansvaret for vedlikeholdskontraktene hun siktet til og ikke fylkeskommunen.

På tur ut av Rindalen ble følget stoppet på Norlikrysset for enda en fotografering. Heller ikke her var veistandarden fantastisk.
På tur ut av Rindalen ble følget stoppet på Norlikrysset for enda en fotografering. Heller ikke her var veistandarden fantastisk.

– Den som vil ha vei bør være positiv til bom
Gruppeleder i Rindal Senterparti, Kjetil Løften, benyttet anledningen til å spørre om finansieringen av prosjektene. – Hvis dere nå ser at asfalten her er så dårlig at det må gjøres noe, hvordan finansieres dette?

– Det er i forbindelse med budsjettforhandlinger at midler settes av, svarte Grøntvedt. Men etterslepet er så stort at det er alt for lite penger. Så får vi se om regjeringen holder det de lover. Det er to hovedområder vi bruker penger på: vei og skole.

– Bevilgningsbudsjettet er på 7,2 milliarder, og så går omtrent 3,3 milliarder til skole, supplerte Steinar Aspli. Vei får 1,6 milliarder. I budsjettet er det 700-800 millioner på vedlikehold av vei, og så en 600-700 millioner til nye anlegg og opprusting.

– Løsningen er Orkdalspakken, sa Ola T. Heggem. I langtidsprogrammet til fylkeskommunen er Orkdalspakken prioritert som nummer tre, og det er viktig å ha fullt fokus på denne og at den ikke blir så utvannet at det skal tas med alt mulig i området. Orkdalspakken, slik den var definert, er kjempeviktig og da må vi kanskje finne oss i at det blir bomvei en eller annen plass. Det er det kommunestyrevedtak på Rindal.

– Lakseveien Nord er nå utsatt fordi kommunestyret i Grong begynte å se på andre alternativer på grunn av motstand mot bom. Så et godt råd er at om dere vil ha vei i fremtiden så vær positiv til bom, repliserte Steinar Aspli.

– I fjor fikk vi på plass en grusveipakke, og det er denne vi tenker på når vi kjører på disse veiene. Det som er gjort mange plasser er å legge asfalt på dårlige grusveier. Dette holder kanskje 4-5 år. Vi må heller gjøre skikkelig grunnarbeid med duk, pukke opp, få på stikkrenner, grøfterensk, ja, rett og slett få unna vannet. Så kan en asfaltpakke komme senere, sa Grøntvedt.

Næringslivet trenger stadig bedre vei
Representantene fra næringslivet denne dagen er avhengige av gode veier. Atle Norli fra Surnadal Transport og Ola Inge Svinsås hos RBL leverer tjenester med tungtransport og hadde derfor kommet for å fortelle fylkespolitikerne om sine utfordringer.

Daglig leder i Surnadal Transport, Atle Norli, presenterte selskapet og deres behov for "veiminister Grøntvedt.
Daglig leder i Surnadal Transport, Atle Norli, presenterte selskapet og deres behov for "veiminister Grøntvedt.

Norli presenterte Grøntvedt og Aspli med en del relevant data. Med blant annet 50 langtransportbiler og 5 modulvogntog er arbeidet med fv. 65 helt essensielt for transportbedriften.
– 80 % av godset vårt går denne veien fra Surnadal, sa Norli. Fylkesvei 65 er så viktig som den kan bli.

– Og så er det dette med modulvogntog, som det har vært en kamp for å få til. Sammen med Pipelife har vi jobbet med politikerne for å få til dette. Det er helt avgjørende for distriktet, for å sikre marginene våre som vi igjen næringslivet tar del i. Utenlandske sjåfører kjører ikke modulvogntog, så da unngår vi den store konkurransen.

Modulvogntogene til Surnadal Transport er rett over 25 meter, men også RBL kjører tømmervogntog på 24 meter.
– Ikke minst med tanke på bærekraft og miljøregnskap fremover er det å bygge opp materiell som tar mer last viktig, sa Norli.

– Veistandard er naturligvis på blokka vår også, hver dag, sa transportleder hos RBL, Ola Inge Svinsås. Det er hverdagen vår at vi har ruter som går på tvers i alle grender i Rindal, Surnadal, Orkdal, Hitra, Frøya, Snillfjord, og fra Brekstad opp til Roan og Indre Fosen med Mosvik og Leksvik, og Åfjord.

Steinar Aspli og Bettina Røen Helgetun lyttet til Ola Inge Svinsås som fortalte om RBL sine utfordringer langs veien.
Steinar Aspli og Bettina Røen Helgetun lyttet til Ola Inge Svinsås som fortalte om RBL sine utfordringer langs veien.

Færre leverandører, større biler
– Vi har en kontrakt med Tine der vi samler inn 90 millioner liter melk. Vi kjører ca. 1,4 millioner kilometer per år fordelt på ti biler. Vi er også opptatt av broer som kan bære 60-tonnere. Framtiden innenfor melk er nok gradvis noe færre leverandører, og det blir færre biler. Da er veien å gå med 60-tonns biler med fireakslet bil og treakslet henger, sa Svinsås, som med sitt innlegg rundet av lunsjen på Bolme.

– Så kjører vi sakte opp til Stokkøyan, for 65-en er på sitt dårligste opp dit, avsluttet Ola T. Heggem.

På Stokkøyan ble det en kjapp stopp for en titt hos Letthus. Daglig leder Martin Rise rakk akkurat å holde en kort formaning på vegne av bedriften sin før fylkespolitikerne fortsatte ferden. Det er ensifret antall meter fra parkeringsplassen hos Rise til et prakteksempel på dårlig vei.

Martin Rise, daglig leder hos Letthus, sammen med ordfører Vibeke Langli.
Martin Rise, daglig leder hos Letthus, sammen med ordfører Vibeke Langli.

– Jeg tenker at det er viktig å se på hvordan pengene brukes. Da kulverten her borte ble byttet ut for noen år siden var ikke massene de tok ut godkjent, så den ble kjørt bort før ny masse ble hentet hit langveisfra. Hvor er bærekraften og økonomien i slik håndtering, spurte Rise retorisk.

Hverken Grøntvedt eller Aspli hadde store uenigheter i dette, men klokken gikk fort så følget måtte videre. Etter snarvisitten på Stokkøyan suste fylkespolitikerne sammen med siste rester fra Senterpartiet oppover mot Lomundalsveien og videre inn i solnedgangen – eller tilbake dit de kom fra får man tro.

Powered by Labrador CMS