Gjennomfører omfattende sparetiltak i helse og omsorg - Alle vil merke konsekvensene

Kommunedirektør Mons Otnes la ikke skjul på at det var ei krevende sak han la fram for kommunestyret onsdag, angående videre tiltak for innsparing i enheten helse og omsorg.

– Dette er ei omfattende endring av drift og tilbud innenfor helse og omsorg. Vi er innforstått med at dette har konsekvenser for pasienter, for pårørende og for ansatte. Det har konsekvenser for måten vi gir omsorgstjenester på. Men vi vil understreke at forslaget vårt er et forslag på å gi kvalitet, men på en annen måte, sa Otnes.

Han viste til at saka var oppe i rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne på tirsdag.

– Der fikk vi en veldig god diskusjon rund denne saken, og det kom en uttale fra rådet som er delt ut til kommunestyrerepresentantene. Jeg anbefaler alle å lese den. Både jeg, økonomisjefen og lederen for staben var med på behandlinga av saka i rådet, og det var en konstruktiv debatt, sa Otnes.

Han viste til at drifta har ligget over budsjettramma over tid, og det har vært krevende å komme ned på budsjettramma.

– Det å gå inn og omorganisere den tjenesten som har hatt konronatrykket i to år har vært en kjempeutfordring. De svakeste som trenger omsorg må beskyttes, og det har vært svært utfordrende å bemanne opp alle vakter og turnuser når det har vært sykefravær på grunn av korona. Koronasituasjonen har endret måten vi jobber på, både på kort og lang sikt. Det er krevende å stå i en unntakstilstand i over to år. Det er en lagtidsbelastning som gjør at folk blir slitne. Likevel er det ikke urovekkende med tanke på sykefravær, så det er tydelig at folk tar tak og gjør sitt for at situasjonen skal bli så bra som mulig for alle, sa kommunedirektøren, og fortsatte:

– Vi ser at hvis vi skal komme ned på en bærekraftig økonomisk situasjon i Rindal kommune, så må vi ha ei vesentlig omlegging innenfor helse og omsorg, og det kan hende at vi også må ha det innenfor andre tjenestetilbud. Det vi signaliserte da vi hadde denne saken oppe i mars i år var at vi trenger to år for å klare å gjennomføre en så omfattende prosess. Vi har med sårbare brukergrupper å gjøre, sårbare pasienter og en stor gruppe ansatte, og alle skal behandles riktig i den krevende prosessen vi går inn i.

Allerede redusert med nesten 11 årsverk

Da kommuneadministrasjonen ble kjent med situasjonen på slutten av året i fjor ble det satt i gang umiddelbare tiltak.

– I løpet av det siste året er det redusert mellom 10 og 11 årsverk. Det er en ganske omfattende reduksjon. Den største effekten kommer nok i slutten av året, men den økonomiske effekten er mindre enn det vi forventa. Det nødvendiggjør denne saken, at vi gjør ytterligere grep for å komme oss ned på ramma. Vi har ikke erstatta folk som har gått ut i pensjon, gått ut i permisjon eller gått over i andre stillinger. Da må vi være klar over at de ansatte som blir igjen må utføre den samme tjenesten, for vi har så langt ikke vedtatt noen endring i tjenestetilbudet. Det har blitt mer å gjøre for dem som er igjen, og det merkes, sa kommunedirektøren.

Helsehus utsettes

Prosessen med nytt helsehus må utsettes. Derfor må det tas grep i eksisterende bygningsmasse, og det må gjøres om til HDO-plasser (heldøgns omsorg) i Austigard. Det er for å gjøre omsorgstrappa komplett, for det mangler et trinn når man går direkte fra omsorgsbolig til institusjonsplass slik det er i Rindal nå, forklarte Otnes.

Organisasjonen har vært involvert og informert gjennom arbeidet, og kommunedirektøren rettet en stor takk til de tillitsvalgte som har vært med i prosessen.

– Jeg må understreket at det ikke er de tillitsvalgtes rolle å være enige med oss, men vi skal ha samhandling, informasjon og gjensidig respekt og forståelse av hverandres rolle. Jeg har inntrykk av at vi har respekt for hverandres rolle, og at de tillitsvalgte sier klart og tydelig fra når det er noe de er uenige i.

Han fortalte videre at det har vært arrangert fire personalmøter med ansatte i helse og omsorg. De ansatte har blitt orientert om utfordringene i kommuneøkonomien, og senere har de også fått informasjon om denne saken, og de omfattende endringene som er foreslått. På disse møtene var det stort oppmøte og engasjement, sa kommunedirektøren.

Henter erfaringer fra Holtålen

Flere representanter fra kommunen har vært på to befaringer til Holtålen kommune. Holtålen er sammenlignbart med Rindal på mange måter, med omtrent samme befolkningsgrunnlag og omtrent samme fordeling av aldersgrupper blant innbyggerne. Gjennom befaringene fikk man hentet erfaringer og inspirasjon fra hvordan de driver helse og omsorg i Holtålen.

– Vi ser at det er krevende å ta enhetene videre ned, og for å få en bærekraftig økonomi i Rindal så må den største enheten ned mest. Det hjelper ikke å ta prosentvis store kutt på de små enhetene, så lenge det ikke samla gir stort nok økonomisk utslag, sa Otnes, og fortsatte:

– Jeg vil presisere at vi ønsker å levere kvalitet, men på en annen måte enn tidligere.

Kommunedirektøren foreslår å gå ned fra fem til tre baser i helse og omsorg. Dette vil i større grad gjøre det mulig å samhandle med tanke på bruk av personale. Da får man spissa innsatsen inn mot pasienter og brukere, slik at det blir mer kostnadseffektivt framover. Det foreslås å legge ned korttidsavdelinga og etablere HDO-boliger i Austigard.

Velferdsteknologi gir nye muligheter

For å få på plass dette må man inn med velferdsteknologi. En del investeringer må på plass, blant annet datateknisk infrastruktur som gir grunnlag for å ta i bruk velferdsteknologi. Dette gjelder særlig for de planlagte HDO-boligene.

Rindal er tilknytta responssenteret i Kristiansund når det gjelder trygghetsalarmer. Otnes fortalte at under siste møte med responssenteret ble det vist til eksempler på digitalt tilsyn hos hjemmeboende brukere av hjemmetjenesten, blant annet i Sunndal. Der har digitalt tilsyn gjort det mulig å redusere det fysiske oppmøtet fra hjemmetjenesten, og søvnkvaliteten hos enkelte brukere blir bedre når de ble mindre forstyrra om natta. Denne kamerateknologien er knytta til trygghetsalarmen. Hjemmetjenesten kan aktivere kameraet og se om brukeren er i senga, men det blir gjort på en slik måte at man ikke kan identifisere personer. Man kan også ha automatiske overblikk, og det gir økonomiske besparelser og effektivisering av tjenesten.

Tiltakene som foreslås i denne saka vil kunne gi en reduksjon på ytterligere 12 årsverk, i tillegg til de ca. 10 årsverk som allerede er redusert i helse og omsorgstjenesten.

– Tjenestetilbudet vi nå legger opp til er slik som det blir levert i mange andre kommuner. Det som er ekstra krevende for oss nå er at omstillinga må skje i et kortere tidsrom enn det vi i utgangspunktet ønska. Ikke minst den utfordrende situasjonen med kostnader ved salg av konsesjonskraft gjør at vi har mindre handlingsrom. Jeg håper at vi klarer å ta de nødvendige grepa i lag, sa Otnes.

– Men vi må også tilføye at de rammene som kom i forslaget til statsbudsjettet gir oss litt større handlingsrom enn det vi frykta en periode i høst.

Kommunedirektørens innstilling var slik:

Kommunestyret tar til orientering at kommunen legger om driften til større avdelinger, legger ned korttidsavdelingen og etablerer HDO-boliger i eksisterende boliger i Austigard.

Kommunestyret vedtar å utsette videre prosess på nytt bygg ved helsetunet, og ber kommunedirektøren ta tak i prosjektet igjen nå vi nærmer oss neste bølge med eldre i 2028.

Kommunestyret ber kommunedirektøren legge inn tall for investering i velferdsteknologi i endelig budsjettforslag.

Bakgrunn for saka

I saksframlegget var det grundig redegjort for planlagte endringer innenfor helse og omsorg. Teksten som følger er hovedsakelig hentet fra saksframlegget.

I budsjettreguleringssaken etter 1. tertial (sak 25/22) vedtok kommunestyret følgende: «Kommunestyret er innforstått med at helse- og omsorg må tilføres midler utover vedtatt budsjett, men forventet innsparing utover de tiltakene som ble gjort i sak 9/22».

Denne saken kom som en oppfølging av dette vedtaket, med videre tiltak for å forberede driftsreduksjoner i helse- og omsorgstjenestene.

Hovedeffekten av tiltakene vil først være gjeldende fra 2023. Budsjett- og regnskapssituasjonen i helse- og omsorgstjenestene har vært krevende de to siste årene, og det er nødvendig å ta store grep for å få budsjettet på vedtatt ramme.

Saken fremmes før budsjettet vedtas, slik at tjenestene kan begynne å forberede reduksjoner etter kommunestyrets behandling av saken.

Utbygging av HDO-plasser/helsehus vil bli utsatt til lenger ut i planperioden.

På bakgrunn av befolkningsframskrivingen for Rindal vil det være behov for flere plasser fra 2028, da det forventes økning i andelen av befolkningen som er 80 år og eldre.

Det er i tillegg stor usikkerhet mht. investeringstilskudd fra Husbanken i det framlagte forslag til statsbudsjett for 2023. For å realisere utbygging er Rindal kommune er helt avhengig av at investeringstilskuddsordningen blir videreført.

I kommunestyrets vedtak i sak 9/22 ble tiltak i helse- og omsorg for å nå budsjettramma for 2022 behandlet. I tråd med vedtaket er antallet institusjonsplasser opprettholdt, og de fleste tiltak er gjennomført.

Tilpassing av organisasjonen i forhold til permisjoner og naturlig avgang, redusert bemanning vaskeri, turnustilpasninger mellom avdelingene, redusert kjøp av konsulenttjenester relatert IKT, sommerstengt dagtilbud og redusert hjemmehjelp om sommeren, samt avslutning av kantina, er alle gjennomført.

Reduksjonene på bo- og miljøtjenesten er enda ikke gjennomført. På grunn av at påbygg til Midtgard ikke er på plass har det ikke vært mulig å redusere med en hel nattevakt. Nattevakt er likevel redusert fra 1,6 årsverk til 0,95 årsverk ved å gå fra aktiv nattevakt til passiv nattevakt.

Helse- og omsorgstjenestene har sett på flere muligheter for å kunne redusere tjenestenivået videre i 2022 og ned til budsjettramma for 2023. Avklaringer om bygging av nye plasser har tatt lengre tid enn planlagt. Dette gjør at tjenesten nå ser på løsninger for å dra ned driften videre uten nytt bygg.

I 2021 var det stort press på tjenestene, og overbelegg i store deler av året. Det har ikke vært tilsvarende press på plassene i 2022.

Lønnsoppgjøret pr. 01.05.22 var et kostbart oppgjør for helse- og omsorgstjenestene. Fra 2023 blir det omlegging av tillegg for kvelds-, natt- og helgetillegg. Anslagsvis vil lønnsoppgjøret medføre en økt kostnad på rundt 2 millioner kroner fra 2023.

Planlagte endringer

For å balansere budsjettet for Helse- og omsorg, som er på 60 millioner kroner, har tjenestene planlagt en omfattende endring i drifta. Korttidsavdelingen legges ned, og de pasienter som for tiden er i avdelingen, flyttes til omsorgsboligen Austigard. Inntil 10 omsorgsboliger omgjøres til heldøgns omsorgsbolig (HDO-boliger).

Personalet ved korttidsavdelingen flyttes til hjemmetjenestene. Når det blir mulig, blir inntil fire langtidsplasser omgjort til korttids-/avlastningsplasser i 84-fløya. Det investeres i velferdsteknologiske løsninger som digitalt tilsyn, multidosedispensere og eLås, som gjør det mulig å redusere med tilstrekkelig antall årsverk.

Det blir etablert større avdelinger og tre personalbaser. Dette vil redusere «smådriftsulempene» som man har hatt med små avdelinger og egne bemanningsplaner. Det blir bedre effektivitet med å ha større baser. Det blir bedre tilrettelagt for å hjelpe hverandre, og for at pasientene kan ta mer styring over eget liv.

Base 1 er Bo- og miljøtjenestene, som har tilhold på Midtgard/Litjtunet.

Base 2 er Langtidsavdelingene (12 plasser i langtidsavdeling i 84-bygget og 7 plasser i skjermet avdeling for demente).

Base 3 er hjemmetjenestene (hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagtilbud for demente, dagtilbud og 5-10 plasser i omsorgsboligen Austigard som omgjøres til heldøgns omsorgsbolig (HDO-bolig). Fem pasienter som i dag er ved korttidsavdelingen flytter inn i HDO i Austigard.

I strategidokumentet for tjenestene er det synliggjort kostnader og muligheter med velferdsteknologi på kort sikt. Tjenestene igangsetter løsningen «try and buy» på digitale tilsyn i inntil 10 HDO-boliger.

Det arbeides videre med plan for velferdsteknologi på kort og lang sikt. Kommunestyret vil senere få et kostnadsoverslag over de planlagte løsningene og utbygging av nettilgang for velferdsteknologiske løsninger.

Følgende reduksjoner iverksettes som følge av omleggingen:

De ansatte involveres

Forberedelser til de skisserte reduksjoner er i gang. Det ble informert på personalmøte i tjenestene tirsdag 18. oktober, og tillitsvalgte/vernetjenesten er involvert i arbeidet.

Det er utarbeidet og vedtatt et plan- og arbeidsdokument for omorganisering, kompetanse og nedbemanning, slik at tjenestene vil igangsette arbeidet etter vedtaket i kommunestyret 26. oktober.

Tillitsvalgte varslet i møte 13. oktober motstand mot eventuelle oppsigelser av faste ansatte. Det er viktig at kommunen kjører gode prosesser rundt omorganisering og nedbemanning. Selv om denne saken sier at det skal reduseres med nesten 13 årsverk, så vet man ikke svaret på om noen eller hvor mange som vil kunne bli oppsagt før prosessen er gjennomført.

De strategiske endringene som er skissert vil merkes i Rindalssamfunnet. Brukere/pasienter, ansatte, pårørende og innbyggere vil merke konsekvenser av videre reduksjon i 2022, og i budsjettet for 2023.

I planene som foreligger vil tjenestene fortsatt være innenfor lov- og myndighetskrav. De mest vesentlige konsekvensene er endring av arbeidsbelastning på gjenværende ansatte, og innbyggere som får endret tjenestetilgang ved for eksempel lengre ventetid.

Konsekvenser for brukere av tjenestene

• Det blir redusert tilgang på omsorgsboliger for dem som har behov for tilpasset bolig med omgjøring av 10 omsorgsboliger til HDO-boliger. Det forventes at en kan utsette behovet for institusjonsplass med å gi tjenester i HDO-boligen.

• Det vil i en overgangsperiode bli utfordrende med avlastningsopphold og korttidsopphold for utskrivningsklare pasienter fra sykehus.

• Det blir redusert omfang av praktisk bistand (hjemmehjelp).

• Det blir mindre personell i boligene, men velferdsteknologiske løsninger kan gi nye muligheter.

• Det kan bli lengre ventetid på plass i institusjon.

• Dagtilbud blir mer målrettet mot demente.

• Det blir lengre ventetid når man reduserer fysioterapi. Kommunale oppgaver i forebygging, trening og mestring blir redusert. Innbyggere i kommunen kan kjøpe private tjenester.

• Den sosiale funksjonen blir mindre ivaretatt. Det vil for eksempel bli sjeldnere dusjing, ta lengre tid å få hjelp, og oppstå mer alenetid for pasientene i institusjon.

• Innføring av mer velferdsteknologi i tjenesten vil føre til større selvstendighet og styring av eget liv.

• Pårørende blir oppfordret til å bistå med noen av oppgavene som tjenesten har tatt ansvar for i dag, som for eksempel følge til sykehustimer, tannlege, hår- og fotpleie, handling og merking av tøy.

• Det kan bli mindre tilpassede aktiviteter for pasienter på institusjon, for eksempel turer ute, lesing, bingo og ballspill. Når det blir redusert bemanning, må rene pleie- og omsorgsoppgaver prioriteres (forebygge, behandle, pleie).

• Det kan bli mer «liggedager» hvor pasientene ikke kan komme opp på daglig basis.

• I en overgangsfase vil det bli liten mulighet for å tilby korttids- og avlastningsplasser.

• Pasienter ved skjermet avdeling får flere ansatte å forholde seg til, og ikke ha faste slik det er i dag.

• I stor grad vil rehabilitering gjennomføres i eget hjem.

• I Bo- og miljøtjenesten vil de fleste av beboerne få redusert hjelp til praktisk bistand på kveld. Det forebyggende arbeidet blir redusert. Beboere vil måtte være mer alene når ansatte skal hjelpe andre beboere.

• Det er et stort ønske om å få hjelp fra frivillige for å kunne tilby både pasienter i institusjon og hjemmeboende aktiviteter. Hvem skal kunne koordinere dette arbeidet?

• Sommertilbudet vil fortsatt bli redusert for hjemmeboende med hjemmehjelp, dagtilbud og matombringing, slik som sommeren 2022

Konsekvenser for de ansatte

• Det blir store endringer i tjenestene med å lære nye måter å gi tjenester på samt benytte velferdsteknologiske løsninger. Endringsledelse er helt avgjørende for å lykkes med omstillingene.

• Når det blir færre personer på jobb, må det jobbes på nye måter. Det er krevende å redusere kvalitet på tjenestene, når Rindal tidligere har levert tjenester med høy kvalitet.

• Faglig kursing og oppdateringer må gjennomføres på nye måter.

• Det blir utfordrende å gjennomføre nedbemanning.

Konsekvenser for økonomien

• Endringene i tjenesten er store. Dette gjør at det i budsjettsammenheng ikke er så lett å se alle de økonomiske konsekvensene, samt fange opp ekstraordinære hendelser som høyt sykefravær, videre koronakostnader og pasienter som trenger ekstra bemanning.

• Det er stor usikkerhet om det er mulig å få full årsvirkning av de foreslåtte tiltak allerede i 2023.

Oppsummering

Andre kommuner har vært i tilsvarende omstillingsprosesser, og leverer tilsvarende type tjenester som beskrevet i saken, slik at risikoen først og fremst ligger i hvor lang tid omstillingen vil ta.

Tertialrapporten for 2. tertial viser en prognose hvor handlingsrommet for kommunen blir vesentlig redusert i 2022 og videre fremover, blant annet på grunn av at omstillingene i helse og omsorg tar tid, samt en uheldig situasjon rundt konsesjonskraften. Det er en risiko for at kommunen mister sitt økonomiske handlingsrom og havner på ROBEK-listen. Denne risikoen øker hvis omstillingen på helse og omsorg tar enda lengre tid. Dersom tapet på konsesjonskraften blir større reduseres handlingsrommet ytterligere.

Fortsatt innenfor lovverket

Enhetsleder i helse og omsorg Grete Ranes Heggem fortsatte orienteringen.

– Dette er klart at dette er krevende for oss. Vi skal ned med mange stillinger, og konsekvensene blir store både for pasienter og pårørende, sa hun, og fortsatte:

– Med det vi planlegger så vil vi fortsatt være innenfor lovverket og myndighetskrav, men vi ser konsekvensene. Når vi nå velger å omdefinere eksisterende omsorgsboliger til HDO-boliger, så vil det bli redusert tilgang på vanlige omsorgsboliger. I dag har vi 30, og vi vil gå ned til 15 eller 20. Men vi forventer at omgjøringa til HDO-boliger kan forlenge tida det tar før brukerne trenger en langtidsplass.

I en overgangsperiode vil det bli utfordrende med avlastningsopphold og korttidsopphold for utskrivingsklare pasienter fra sykehus.

– Vi har enda ikke helt fått landet hvordan vi skal løse dette, men vi må finne en løsning på det, for eksempel ved å ha noen rom som hjemmetjenesten kan bidra med å bemanne opp etter behov, sa Heggem.

Det er allerede satt i gang en prosess der omfanget av praktisk bistand reduseres. Brukerne får praktisk hjelp, men sjeldnere enn tidligere. Det blir mindre personell i boligene, men hvis man får innført velferdsteknologiske løsninger så kan det gi nye muligheter, spesielt for nye brukere, som kanskje er vant med slike løsninger fra før. Dette kan også føre til større selvstendighet og bedre styring av eget liv.

Det kan bli lenger ventetid på institusjonsplass, men det er umulig å spå hvor stor etterspørselen blir fram i tid, påpekte enhetslederen.

Dagtilbudet må målrettes mer mot personer med demens. Statistikken viser at stadig flere blir demente, og at befolkninga blir eldre. Dagtilbudet skal være til hjelp slik at personer med demens kan bo hjemme så lenge som mulig.

Vil oppfordre pårørende til å bistå

Forebyggende arbeid med trening og mestring kan bli redusert. Pasientenes sosiale funksjon kan bli mindre ivaretatt. Det kan bli sjeldnere dusjing, lenger ventetid for å få hjelp og mer alenetid på institusjon.

– Vi kan ikke kreve at pårørende bidrar, men vi kan oppfordre til at pårørende som har mulighet kan bistå med oppgaver, også inne på institusjonen, sa Heggem.

Det kan bli mindre tilpassende aktiviteter for pasientene på institusjonen, slik som å komme seg ut på tur, lesing av bøker og aviser, bingo, ballspill osv. Det kan bli aktuelt å oppfordre frivilligheten til å hjelpe til med noen av disse oppgavene. For at den type frivilligarbeid skal fungere godt nok så må noen koordinere det. Hittil har Frivilligsentralen vært mye brukt, og det kan hende at det blir Frivilligsentralen som får den rollen framover også.

Det er også foreslått et ekstra nedtrekk i bo- og miljøtjenesten, som vil føre til at brukerne får mindre praktisk bistand, særlig på kveld. Også her kan det forbyggende arbeidet bli redusert, og beboerne må være mer alene, når de ansatte blir opptatt med å hjelpe andre beboere.

– I år var sommertilbudet redusert. Både hjemmehjelp, dagtilbud og matombringing var redusert i tre uker, og det så ut til å gå greit, så det kommer vi til å fortsette med, sa Heggem.

Krevende for alle ansatte

Hun la ikke skjul på at situasjonen er krevende for alle ansatte i enheten.

– De ansatte kjenner det på kroppen allerede. Fra i vår slutta vi å leie inn vikarer når det er fravær, så lenge det er faglig forsvarlig. Da går man med redusert bemanning, og det merkes godt, sa hun, og fortsatte:

– Men når det er så store endringer så må vi lære oss nye måter å gi tjenester på, sammen med bruk av velferdsteknologiske løsninger. Vi er nødt til å være gode på endringsledelse. Det tar tid å snu, og det tar tid å avlære måter vi har jobba på tidligere. Det blir utfordrende å redusere bemanninga i alle avdelingene, men det må vi lykkes med.

Plan for nedbemanning i hele organisasjonen

Ordet gikk videre til personalsjef Gunnhild Strupstad.

– Rett etter sommeren, når vi fikk nye tall fra salg av konsesjonskraft og arbeidet med tertialrapporten, så vi at vi brukte alt for mye penger. Allerede da så at vi måtte gjøre en jobb med tilfeldig nedbemanning. Dette er fordi dette er en jobb av et større omfang enn vi har prøvd før. Vi var opptatt av å legge en plan sammen med tillitsvalgte, slik at det ble en forutsigbar jobb for oss, og for ansatte i hele organisasjonen. Det har resultert i at vi har utarbeidet en plan for omorganisering, kompetanse og nedbemanning. Ved å skaffe ny kompetanse kan du få en annen type jobb. Vi skal rigge oss slik at færre ansatte skal gjøre oppgavene våre framover, sa personalsjefen.

Mindre budsjettramme på alle områder

Prosessen har vært lang, men i starten av oktober stempla kommunedirektøren plana. Alle parter har fått orientering gjennom prosessen. Nå kommunedirektøren legger fram handlingsprogrammet, så er det med budsjettall der alle områdene ha mindre ramme enn de drifter for i 2022. Dette gjelder altså alle tjenesteområdene og alle enhetene i kommunen.

– I den runden vi hadde i vår tok helse og omsorg ned bemanninga med ca. 10 årsverk uten å gjøre store grep, men nå ser vi at vi må ta store grep. Alle ansatte i helse og omsorg fikk mulighet til å få orientering om plana i et personalmøte i forrige uke, og plana ligger tilgjengelig for alle ansatte på kommunens intranett. Dette skal gi en forutsigbarhet for alle. Man kan åpne plana og lese hva som skal skje, og få en sikkerhet for at dette ikke er tilfeldige prosesser. Alle rollene er definert gjennom plana. Det ikke skal være noen tvil om hvem som sitter med ansvaret for gjennomføringa, sa Strupstad.

Det neste som står på kalenderen blir å velge ut hvilke områder i Rindal kommune som skal defineres som overtallige. Det er ikke slik at alle enheter i kommune må nedbemanne gjennom omplassering. men det må helse og omsorg gjøre, så etter sommeren har alle ledige stillinger bare være utlyst internt. Flere ansatte har allerede søkt på og blitt tilsatt i nye stillinger. Foreløpig er det mest vikariater, men det gir organisasjonen mer tid til omstilling.

– Det jobbes hardt hver dag

Ordfører Vibeke Langli tok ordet etter den lange orienteringa.

– Det er ingen tvil om at dette er en sak som berører veldig mange. Opplevelsen min er at det har vært jobba intensivt med denne saka, og det er bra at vi får den på bordet allerede nå. Jeg vil presisere at jeg forstår at det jobbes godt på enheten for helse og omsorg. Jeg ser at det jobbes hardt hver dag for å gi gode tjenester. Det er veldig viktig at vi har gode prosesser for de ansatte framover, og at de blir ivaretatt på en god måte.

– Jeg har trua på at ved å jobbe på en ny måte så vil vi fortsatt få gode tjenester. Det kan hende at vi vil se at det blir bedre tjenester på noen områder. Jeg tror også det er lurt å se på mulighetene for HDO-boliger andre plasser i eksisterende bygningsmasse, i tillegg til Austigard.

Ordføreren poengterte også at det er viktig at det er en tett dialog med politikerne framover, inn i utvalgene, spesielt driftsutvalget.

– Det blir smertefullt

Line Flåtten (Ap) var den neste på talerstolen.

– Dette er ikke enkelt for noen av oss, og kanskje aller mest for de ansatte som har gått i usikkerhet over lang tid. Jeg tror det er tøft, for dette har vart ei stund. Allerede i 2019 fik vi tall som gjorde at ledere og ansatte kasta seg rundt, og det ble satt i gang en prosess. I dokumentene for budsjettet 2020 leste vi om blant annet reduksjon av driftsbudsjett, reduksjon av stillinger, flytting av avdelinger og at det skulle vris mer over på hjemmebasert. I fjor på denne tida var det på nytt et merforbruk, vi vedtok ytterligere tiltak, og nå står vi i denne situasjonen på nytt. Midt i denne situasjonen står også helsepersonellet vårt. For dem dreier ikke hverdagen seg om tall og budsjett. Dagen deres dreier seg om de trengende og de eldre. Vi er helt avhengig av at de er med i denne prosessen, sa hun.

Flåtten understreket at det er viktig å ta vare på både kompetanse og erfaring, for dette er et område hvor Rindal trolig i likhet med resten av Norge vil slite med å rekruttere arbeidskraft i framtida.

– Jeg håper og tror at de fleste eldre i Rindal har det bra. Vi har en god helse og omsorgstjeneste. Vi har hatt en dyr tjeneste, og da vil det bli smertefullt å ta den ned. Dette betyr ikke nødvendigvis at tjenesten blir dårligere, men vi må tenke nytt.

Hun viste til reformen "Leve hele livet", som blant annet viser til at livet på sykehjem for mange er prega av passivitet, inaktivitet og kjedsomhet.

– Vi skal ikke legge skjul på at vi i AP er bekymra for kutt i for eksempel dagtilbud og hjemmehjelp. Flere eldre sliter med ensomhet, og kanskje er kaffekoppen med hjemmehjelpa like viktig som selve jobben hjemmehjelpa gjør. Vi vet at et dagtilbud er sosialt, men at det også kan være med og fungere som avlastning for resten av familien. Vi synes det er synd at dette blir redusert, men kanskje har vi kommet dit at vi alle må bidra i enda større grad med å ta ansvar for at eldre får en aktiv hverdag. Ikke alle pasienter har pårørende rundt seg, så jeg tror det er veldig bra å få hjelp fra flere frivillige. Det legger store muligheter i å engasjere frivillige i arbeidet i helse og omsorgssektoren, men det kommer ikke av seg sjøl, så vi håper det blir satt av tid til planlegging og koordinering. Velferdsteknologien er i rasende utvikling, og vi må henge på, men vi må huske at ikke alle har pårørende til å hjelpe seg med digitale hjelpemidler, sa hun.

Flåtten avslutta med noen spørsmål:

– Er det realistisk å redusere med 22 årsverk i helse og omsorg? Klarer vi fortsatt å levere et godt tjenestetilbud? Har vi en plan B for utskrivingsklare pasienter, som den avtalen vi tidligere hadde med Rennebu? Er det realistisk å ta ned dagtilbudet for andre brukere, når dagtilbudet for demente skal økes, eller blir innsparingen oppspist av økningen i dagtilbudet for demente?

Kommunedirektøren svarte at kommunen er med i en samarbeidsavtale i Trøndelag Sørvest. Kommunene kan hjelpe hverandre å ta imot utskrivingsklare pasienter, hvis det er ledig kapasitet. Rindal har en viss kapasitet på dette, men hvis det blir for mange samtidig så kan man benytte seg av samarbeidet med andre kommuner.

Enhetsleder Grete Ranes Heggem svarte at dagtilbudet framover fortsatt er under planlegging. Det planlegges at dagtilbud for demente skal økes fra to til fem dager i uka, på grunn av at behovet er økende. Dersom det viser seg at det fortsatt er behov for vanlig dagtilbud så må disse slås litt sammen, men det vil nok bli annerledes en det er i dag.

– ROBEK er ingen katastrofe

Ola T Heggem (Sp) var også oppe på talerstolen, og kommenterte blant annet Statsforvalterens orientering til kommunestyret om ROBEK tidligere på dagen. Orienteringen om ROBEK var bestilt med tanke på at det er en mulighet for at kommunen kan bli meldt inn til ROBEK på et senere tidspunkt, dersom man ikke får kontroll på økonomien raskt nok

– ROBEK er vondt og ubehagelig, men det er ingen katastrofe, og jeg tror at vi snarest må søke hjelp til omstilling. Jeg tror det hadde vært bra om noe utenfra hadde sett oss litt i korta, og jobba sammen med oss for å få til den omstillinga som er nødvendig.

Heggem påpekte også at økninga i Statsbudsjettet for Rindal kommune nå er betydelig høyere enn det har vært på mange år. Det gir i alle fall noen muligheter framover. Han var også optimistisk med tanke på de økonomiske prognosene, og pekte på at økonomisjefen har sagt at prognosene som tidligere har vært presentert er worst case.

Ulike boligtilbud - Hva er forskjellen?

Til slutt ba Heggem om mer informasjon om hva som er forskjellen på de ulike boligtilbudene i helse og omsorg, både for politikerne og for befolkningen ellers.

Enhetslederen svart i en en vanlig omsorgsbolig får man tjenester fra hjemmetjenesten etter behov, det kan være så lite som en medisindosett en gang i uka, hjelp til dusjing, hjemmehjelp osv.

HDO-boliger er bemanna hele døgnet, men det er ikke like store krav til faglig bemanning som på en institusjon. Det skal være tilgjengelig sykepleierkompetanse, men det trenger ikke å være en fast sykepleier til stede. En lege skal også være tilknyttet.

Korttidsplass er for dem som trenger opptrening etter operasjon eller sykehusopphold, de som kommer inn for å avslutte livet, eller de som kommer for at de pårørende skal få avlastning.

Langtidsplasser er for de sykeste, de som trenger pleie og omsorg hele tida. De er bedre bemannet enn HDO-boligene.

– Vi må dra lasset sammen

Hege Gåsvand (H) startet sitt innlegge med at dette er ei tung, vanskelig sak.

– Det var godt å få et møte med Statsforvalteren i dag. Vi har brukt ostehøvelen i mange år, men nå er det ikke noe ost igjen å skjære av, så i dag har vi kommet dit at vi må ta noen store grep. Jeg føler at vi kanskje skulle ha gjort dette allerede for et par år siden. Vi så jo hvilken vei det bar. Jeg tror kanskje at dette har vært satt litt på vent i påvente av nytt helsehus. Nytt helsehus kan det bli, men det blir ikke akkurat nå, derfor er det veldig bra at tiltakene nå har kommet, sa hun, og fortsatte:

– Dette er en stor belastning for de som er oppi det, ikke minst for personalet, som lever i uvisshet. Det er viktig å trygge dem godt hele veien, at de får være med på alle prosesser og vite hva som skjer, slik jeg har inntrykk av at de får. Det er viktig at de får komme med sine synspunkter og forslag til løsninger. Det er også viktig at vi har en formening om hva slags kompetanse vi skal sitte igjen med. Vi vet at det er rift om folk i alle kommuner, så det blir ikke enklere å rekruttere senere. Nå må man være veldig bevisst på hva man trenger.

Gåsvand påpekte at det er politikerne som har det øverste ansvaret for økonomien, så de må også være godt orientert om prosessene.

– Vi vil alle det beste for bygda vår. Det er derfor vi er politikere. Det er ingen tvil om at vi er i en krisesituasjon, om vi vil eller ikke, så vi må dra lasset sammen, både kommunalt ansatte, politikere og innbyggere i Rindal kommune. Jeg tror at samarbeidet må bli enda bedre, og vi må komme enda tettere på.

Nytt forslag vedtatt

Hege Gåsvand la fram et nytt forslag fra Rindal Senterparti og Rindal Høyre:

Kommunestyret tar til orientering at kommunen legger om driften til større avdelinger, legger ned korttidsavdelingen og etablerer HDO-boliger i eksisterende boliger i Austigard.

Kommunestyret vedtar å utsette prosess på nytt bygg på Helsetunet.

Kommunestyret ber kommunedirektøren sammen med driftsutvalget om å se på muligheter innenfor eksisterende bygningsmasse på helse og omsorg.

Kommunestyret ber kommunedirektøren legge inn tall for investering i velferdsteknologi i endelig budsjettforslag.

Magnar Dalsegg (H) minnet om at rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne har kommer med uttalelse fra møte i går. Han oppfordret til å ta med det også i diskusjonen. Tilbakemeldingene fra rådet var stort sett positive, men de er litt bekymra for bemanninga.

Det nye forslaget ble enstemmig vedtatt.