Turistperler gror igjen

Har vi passert Surnadal? Det er det turistene spør seg om når de omsider kommer til Rindal. For hvor kan man se vakre Surna som flyter stille nedover dalen til sjøen. Og hvor kan man se de vakre fjordene våre, når man bare kjører i grønne tuneller av tett bladverk. Hans Hyldbakk skriver så fortreffelig;

“I skogsvale kleivar med helgedagsfred renn elva i hølar så straumstill innmed og sullar sin song under lide”.

Ja visst «sullar Surna fortsatt sin song under lide», men dessverre er det ingen som ser ho, unntatt glimtvis, og på plasser som ikke er så beskuende vakkert.

Hvor er fine Honnstadfossen blitt av? Vel da må du på nordsida av elva og dalen og beskue den, når den er på sitt største. Dette gjelder også utsikten til Surnadalsfjorden på begge sider, dvs. mot Hamnes og Torvik. Og utvider man horisonten til hele Surnadal kommune, gjelder dette også i nabobygdene. Forskning viser at så mye som 40 prosent av landskapet innen 50 meter fra veier gror igjen med skog, og dette er ikke bløff.

– Det blir ikke mye utsikt igjen for turistene om ikke utmarksbeite intensiveres, sier forsker PhD ved Norsk institutt for skog og landskap, Anders Bryn. 

– Det må bety en styrkning av beitetilskudd og generelt gode inntekstvilkår for bonden.

I følge forskning bestilt av bønder for bønder og matprodusenter er utsikten langs mange av turistveiene betinget av slått, men også beiting og rydding knyttet til landbruk for produksjon av melk og kjøtt – og de viser til at flere og flere turister får servert mat med regional tilknytning, såkalt kortreist mat. De hevder videre at ikke en bonde kan dra lasset alene, men at flere må komme på banen og roper på beite- og generelle landbrukstilskudd som virkemiddel. 

Ja vel, men har vi ikke hørt dette før? Man kjenner lusa på gangen. Hva skjedde med plasten etter Gyda? Tilskudd for å samle sammen plast forårsaket av de samme som forårsaket forsøplingen, og hva har skjedd i ettertid? Er rundballene og plast etter disse nå tatt godt vare på, dvs. at alle har tatt lærdom av flommen i Surnadal, og plassert disse på sikre steder? Og er plasten havnet i dunker som leveres Re-Midt? Landbruket krever nå tilskudd for å avvirke skog veinært. Og hvordan skal dette skje? Hvor mange år tar det for en ny tunell av løvverk er på plass, og hvor man på nytt hører ljomen av støttepasninger som man sier på fotballspråket. 

I dag er det bare noen få som gidder å avvirke løvskog, fordi de for lengst har fått installert varmepumper på sine bruk, og fordi dette er ulønnsomt arbeid. Selvsagt setter jeg dette på spissen, og fortjener å få på pukkelen, men hvis man ikke debatterer dette nå så er Surnadal på gjengrodde stier om noen år. Og samfunnet har vel for lengst lagt opp til dette problemet, så man kan ikke bare skylde på mangelfull avvirkning av skog av bøndene. Men - dog kunne bøndene si at folk kan komme og hugge skog langs veier, stier, elver og fjorder gratis. Skogen slik den står i dag benyttes jo ikke lenger av de fleste bønder, og landbruket vil jo dra nytte av dette, fordi beitene vil komme frem igjen og de vil bli kvitt skog som vokser inn i ekrene på gårdene.

Uansett – tiden er inne for å ta et krafttak mot forskoging langs våre veier, stier, elver og fjorder i våre fine kommuner.