Omregulerer deler av dyrkajorda på Syltbakken

Det ble stor debatt på kommunestyremøtet da merknadsbehandlingen av reguleringsplan for Pipelife Norge AS var til behandling. Sentralt i diskusjonen sto hensynet til dyrkajord, bonden og næringslivet – en diskusjon som neppe forsvinner i overskuelig fremtid.

Pipelife opplever stadig vekst og har derfor søkt om omregulering av dyrkajord til næringsareal for å kunne utvide lagerområdet sitt. Samtidig har gårdbrukeren som driver på marka gitt sin krystallklare tilbakemelding om at han ikke ønsker å selge jorda til rørprodusenten. Det var derfor mange hensyn, både konkrete og prinsipielle, kommunestyret måtte bli enige om.

Opprinnelig var det kommunedirektørens innstilling at hele det aktuelle området ble omregulert til næringsareal slik at det for fremtiden blir opp til Pipelife og bonden å eventuelt bli enige et konkret salg av det aktuelle området. Pipelife har uttalt at de ikke gjør noe uten en avtale med bonden. Signaleffekten i den politiske behandlingen var derfor også et viktig poeng for politikerne.

Diskusjonen rundt reguleringsarbeidet har pågått en stund, og det som ble lagt på bordet til kommunestyret denne dagen var et bearbeidet forslag fra Hovedutvalget for miljø, areal og teknikk (MAT). Det bearbeidete forslaget var å omregulere deler av den opprinnelige dyrkajorda (lilla), mens resten av arealet (grønt) ble tatt ut av reguleringsplanen.

– Vi må utfordre Pipelife til å tenke annerledes

Eli Vullum Kvande (MDG) tok ordet først:
– «Be the change you wish to see in the world.» Det er noe av det som motiverer meg som politiker og som motiverer til å prøve å gjennomføre endringer i etablert politisk behandling. Jeg ønsker ikke å si nei til næringslivet, men matsikkerheten vår er truet.

– Jeg er så imponert over Pipelife og det arbeidet de gjør, men vi må utfordre dem til å tenke annerledes og løse arealutfordringen på en annen måte. Skal ansvaret for matjorda ligge hos meg som politiker eller hos bonden? Vi må ta vare på både dyrkajord og næringsareal, for arealeffektivitet er viktig. Alle muligheter må utforskes før vi stemmer for nedbygging av dyrkajord. Det er den endringen jeg ønsker å se her i verden, og jeg sier derfor nei til omregulering av dyrkajord. Vi må tenke nytt, sa Kvande og la fram et nytt forslag til avstemming: nemlig å ikke omregulere noen jord til næringsformål.

Annett Ranes (AP) hadde tidligere stilt seg bak kommunedirektørens innstilling om å omregulere hele området. Hun opplevde at reguleringsplanen ble satt opp mot bondens ønske om å drive jorda.

– Bonden står fritt til å selge eller ikke selge og drive jorda. Om vi omregulerer nå så er det likevel opp til bonden å bestemme seg for å drive videre eller ikke.

– Omregulering er ikke det samme som at bonden må legge ned. Jeg fremmer derfor kommunedirektørens innstilling på nytt. Da får vi også en reguleringsplan som er i tråd med kommuneplanen, vi får forutsigbarhet i hvordan vi driver kommunen og vi slipper å ta en ny runde om reguleringsarbeid i fremtiden, sa Ranes.

Ragnar Halle (SP) kommenterte at Pipelife tenker riktig når de sier de ikke vil bruke dyrkajord de ikke får kjøpt. Han stilte seg bak MATs innstilling.

– Må tenke over signalene vi gir

Ole Joar Bruset (H og Pipelife) advarte om signaleffekten i saken til Pipelife og via dem eierne i Østerrike.

– Neste uke drar ledergruppen i Pipelife Norge til Wien for å presentere plan for investeringsbehov. Det er viktig å tenke over hvilke signaler kommunen sender med dem dit. 80 % av inntektene til Pipelife går til sentrallager på Østlandet. Samtidig bygger de nå en megafabrikk i Ljung i Sverige, snaue 4,5 time fra Østlandet.

– Det er tøff konkurranse om investeringsmidlene i Wienerberger-konsernet. Vi kan derfor gi to signaler til Pipelifes eiere: enten støtter vi reguleringen og signaliserer at vi vil være med Pipelife, eller så støtter vi ikke reguleringen. Når det uansett er bonden som bestemmer bør kommunen gi et godt signal, sa Bruset.

Sondre Ormset (SP) reiste seg for å gi bonden sin fulle støtte.
– Selv om dette ikke er en stor flekk på verdens matjord, slik en bolig her og et lager der ikke er en stor flekk på matjorda, så er det summen av alle de flekkene som gjør at Norge siden andre verdenskrig har bygd ned ca. 1/10 av matjorda vår.

– Da mener jeg at vi har et særlig ansvar for å ta vare på den jorda. Vi skal stå opp for grunneieren og gårdbrukeren som vil drive på sitt areal. Vi skal gi ham den ryggdekningen om at her kan du få dyrke og drive. Jeg er enig med Eli: Pipelife er fenomenalt dyktige, og vi bør utfordre dem på arealeffektivitet, sa Ormset.

– Hvis det er noen som er rødlistede så er det gårdbrukerne

Odd Arild Sande (AP) fortalte at han hadde selv en gang bodd der Pipelife i dag har parkeringsplass.

– «De må få det som de vil» har vært ordlyden hver gang når det har vært politisk behandling av Mabo og Pipelife. Jeg heier på Pipelife og vi må for alt i verden ikke skvise dem ut av bygda, men det stopper ikke her. Jeg er redd vi får opp denne diskusjonen igjen om fem og ti år.

At Pipelife er en viktig aktør i Surnadal blir nærmest en underdrivelse. I tur og orden uttrykte både Bergsvein Brøske, Margrethe Svinvik og Bernt Venås sine intensjoner om å ivareta et godt samarbeid med rørprodusenten. Begge stilte seg bak MAT sin innstilling.

– Vi snakker mye om rødlistede arter, men hvis det er noen som rødlistet så er det gårdbrukerne, sa Ragnar Halle (SP). Jeg synes det er prisverdig at noen kjemper for matjorda si.

Saken gikk deretter til votering, der det først ble stemt om Eli Vullum Kvandes forslag om at ingen deler av jorda ble omregulert mot begge de andre forslagene. Altså om noen jord skulle reguleres i det hele tatt. Med 22 mot 4 stemmer stemte kommunestyret for at enten noe eller all jorda skulle omreguleres.

Deretter ble neste votering over det opprinnelige forslaget fra kommunedirektøren, der all jorda blir regulert, mot MATs forslag der noe av jorda blir regulert. Med 19 mot 7 stemmer ble MATs forslag om delvis omregulering vedtatt.