Noen sommerrefleksjoner om kunstig intelligens

Noe jeg har tenkt mye på i sommer er diskusjonene om hvilken rolle kunstig intelligens (KI) vil få i framtidas samfunnsutvikling. Noen ser på KI som løsningen på alt og en trussel som vil gjøre menneskene overflødige både i samfunnsutviklingen, næringslivet og ikke minst overta det vi ofte kaller kompetansearbeidsplasser. Andre mener KI kan løse klimaproblemet, effektivisere all produksjon og gjøre mennesketilværelsen tilnærmet problem - og bekymringsfri. 

Etter noe «godværs» tankevirksomhet, har jeg kommet til at jeg tror mennesket og menneskets evne til å tenke selv, vise følelser og berøre følelsesmessig, være kreativ og vise omsorg, vil bli viktigere enn noen gang i et framtidig «KI- samfunn». For å konkretisere og vise hva jeg mener med det, har jeg av alle ting tatt utgangspunkt i bestemorrollen! Den kan nemlig illustrere noe som KI uansett ikke kan «overta»: Hvordan menneskelige følelser og det å skape gode relasjoner mennesker i mellom uansett vil, og må, være en viktig del av samfunnsutviklingen også i framtida. I et optimistisk og langsiktig perspektiv tror jeg nemlig at «Trump - metodene» ikke kan brukes i arbeidet for en bedre verden. 

Hvorfor jeg bruker min pensjonisttid på å tenke på noe jeg uansett aldri vil kunne påvirke i særlig grad? Jo, fordi det er interessant, viktig, og med riktig bruk kan KI og ny teknologi være et godt hjelpemiddel for oss menneskene og gi oss tid til overs som vi kan bruka til å videreutvikle våre menneskelige evner og relasjoner til andre. Da kan vi kanskje få en bedre verden? I tillegg inspirerte det meg til å forsøke å skrive et lite dikt:

Folk sier KI kan gjøre og svare på alt.

Kan KI skaffe meg vatn og salt?

Gjør at jeg ikke tviler, men bare tror?

Er KI kanskje min framtidige bestemor?

At KI vil erstatte folk er tull.

Samme som å tro på å skape stein om til gull.

Folk føler glede, sørger og kan gråte.

Ingen får KI til å gjøre det på samme måte.

Tilbake til rollen som bestemor.

Å bli det, er faktisk en lykke så stor.

I tre gode generasjoner er jobben gjort.

Er det rart at det synes og føles stort?

For barnet kan bestemor bli et anker.

Gi gode svar på tvil og på tanker.

Erfaringer er nemlig gode å ha.

Yte hjelp og støtte i valg de må ta.

For bestemor selv både vemod og glede.

Årene synes, men du er fortsatt til stede.

Nye «skudd» vokser opp og blir ikke hjemme.

Vær sikker: Tiden med deg vil de aldri glemme.

KI vil aldri erstatte mor, far eller bestemor.

Til det er oppgaven alt for stor.

Teknologien er for oss likevel viktig.

Bruk den derfor der det er mest riktig.

KI og folk vil kunne bli et godt team.

I arbeidet sammen som «erfarings»- lim.

Husk noe kan teknologien gjøre og forfatte,

Men aldri et menneske helt ut erstatte.