Statsforvalteren i Møre og Romsdal:
Store tap av lam i fjor
Møre og Romsdal hadde i 2024 dei høgaste tala på tap av lam i landet. Nesten 10 prosent av lamma som vart sleppt på beite i utmark kom ikkje heim att.
Mattilsynet meiner at tap av beitedyr i utmark ei av dei største utfordringane for dyrevelferda i Noreg. Beitebrukarar mistar inntekt frå produksjonen sin, og samfunnet mistar lammekjøt. Rundt 70 prosent av sau og lam som fekk produksjonstilskot for beite i utmark i Møre og Romsdal i 2024 var med i organiserte beitelag. Beitelaga sleppte i underkant av 80 000 sauer og lam på utmarksbeite. Av 45 842 sleppte lam, vart 4 554 lam meldt tapt i utmark. Tapsprosenten på 9,93 er den høgaste i landet.
Årsaker til tap
Årsakene til tap kan vere mange: rovdyr, sjukdom og ulukker. Tapsårsakene varierer mellom buskapar, område og år, og dei kan vere samansette. Dei største tapa av lam skjer i beiteområda som er forvaltningsområde for jerv og gaupe.
Lam i forvaltningsområda for jerv og gaupe hardast råka
Beiteområda innafor forvaltningsområdet for jerv er aller hardast råka av tap. Aller mest i Ulvådalen sausankarlag og Verma beitelag i Rauma kommune, og i Norddal/Eidsdal beitelag og Valldal og Fjørå beitelag i Fjord kommune. Om lag 1 000 lam er borte i desse områda. Tapsprosentane for beitelaga er på 25-37 prosent i snitt. Også i områda til Sunndal beitelag er det svært høge tap av lam. I gaupeområdet utmerker Ytre Tingvoll beitelag seg med 26 prosent tap i snitt.
Forebyggande tiltak mot rovdyrskadar
35 prosent av alle beitebrukarar som rapporterer å ha sleppt sau/lam på utmarksbeite i Møre og Romsdal, hadde over 10 prosent lammetap. Mykje tilskot går til førebyggande tiltak mot tap. I 2024 vart det i fylket brukt om lag 3,7 millionar kroner på førebyggande tiltak mot rovdyrskadar og konfliktdempande tiltak, samt om lag 1,5 millionar kroner på tiltak i beiteområda. Tiltaka er utvida tilsyn, å gjete dyra, å gjete med vaktarhund, kadaversøk med hund, innkjøp av elektronisk overvakingsutstyr, tidleg sanking av dyr frå fjellet, skadefellingsforsøk, og nokre kunnskapsprosjekt.
Må finne betre løysingar
Trass i stor innsats med førebyggande tiltak, ser det ut til at tapa framleis aukar. Det er naudsynt med betre løysingar i åra framover for å få ned lammetapa og styrke beredskap og matforsyning.
Flere saker om landbruk:
-
Alvorlig veterinærkrise i Trøndelag – Fylkestinget tar saken og sender tydelig signal til staten!
Fylkestingsrepresentant Ingvill Dalseg (H) forteller at hun har fått mange henvendelser etter at hun løftet saken om veterinærvakttjenesten inn i fylkestinget torsdag denne uka.
-
Psykt bra oppmøte
Det var høgtidsstemning på Sagatun onsdag kveld. Her møtte bønder opp i hopetall, klare for koldtbord, humor og faglig påfyll. Arrangørene hadde anslått en 10-15 stykk, så at det skulle bli fulle hus, kom som en svært gledelig overraskelse.
-
Stadig større skader i Surna på grunn av gjengroing og erosjon - Nå haster det!
Surna elveierlag, Surnadal bondelag og Rindal bondelag tar bladet fra munnen angående erosjonsproblematikken i Surna, som startet med kraftutbyggingen på 60-tallet. De gamle elveforebyggingene er i ferd med å kollapse, og bøndene frykter for at stadig mer matjord og annet terreng blir vasket bort med flommen. De lokale faglagene er ikke fornøyd med skjøtselsplanen for Surna-vassdraget som ligger ute på høring.
-
Fem melkebønder i Surnadal og Rindal fikk utmerkelse fra Tine
Foran en feststemt forsamling i Lillestrøm denne uken, ble 107 melkebønder hedret med de gjeve utmerkelsene SølvTINE og Melkespann. Utmerkelsene fikk de etter å ha levert melk av høyeste kvalitet gjennom henholdsvis 15 og 25 år, skriver Tine i en pressemelding fredag.
-
Psykt bra kveld med Bondens nettverk