Statsforvalteren i Møre og Romsdal:
Store tap av lam i fjor
Møre og Romsdal hadde i 2024 dei høgaste tala på tap av lam i landet. Nesten 10 prosent av lamma som vart sleppt på beite i utmark kom ikkje heim att.
Mattilsynet meiner at tap av beitedyr i utmark ei av dei største utfordringane for dyrevelferda i Noreg. Beitebrukarar mistar inntekt frå produksjonen sin, og samfunnet mistar lammekjøt. Rundt 70 prosent av sau og lam som fekk produksjonstilskot for beite i utmark i Møre og Romsdal i 2024 var med i organiserte beitelag. Beitelaga sleppte i underkant av 80 000 sauer og lam på utmarksbeite. Av 45 842 sleppte lam, vart 4 554 lam meldt tapt i utmark. Tapsprosenten på 9,93 er den høgaste i landet.
Årsaker til tap
Årsakene til tap kan vere mange: rovdyr, sjukdom og ulukker. Tapsårsakene varierer mellom buskapar, område og år, og dei kan vere samansette. Dei største tapa av lam skjer i beiteområda som er forvaltningsområde for jerv og gaupe.
Lam i forvaltningsområda for jerv og gaupe hardast råka
Beiteområda innafor forvaltningsområdet for jerv er aller hardast råka av tap. Aller mest i Ulvådalen sausankarlag og Verma beitelag i Rauma kommune, og i Norddal/Eidsdal beitelag og Valldal og Fjørå beitelag i Fjord kommune. Om lag 1 000 lam er borte i desse områda. Tapsprosentane for beitelaga er på 25-37 prosent i snitt. Også i områda til Sunndal beitelag er det svært høge tap av lam. I gaupeområdet utmerker Ytre Tingvoll beitelag seg med 26 prosent tap i snitt.
Forebyggande tiltak mot rovdyrskadar
35 prosent av alle beitebrukarar som rapporterer å ha sleppt sau/lam på utmarksbeite i Møre og Romsdal, hadde over 10 prosent lammetap. Mykje tilskot går til førebyggande tiltak mot tap. I 2024 vart det i fylket brukt om lag 3,7 millionar kroner på førebyggande tiltak mot rovdyrskadar og konfliktdempande tiltak, samt om lag 1,5 millionar kroner på tiltak i beiteområda. Tiltaka er utvida tilsyn, å gjete dyra, å gjete med vaktarhund, kadaversøk med hund, innkjøp av elektronisk overvakingsutstyr, tidleg sanking av dyr frå fjellet, skadefellingsforsøk, og nokre kunnskapsprosjekt.
Må finne betre løysingar
Trass i stor innsats med førebyggande tiltak, ser det ut til at tapa framleis aukar. Det er naudsynt med betre løysingar i åra framover for å få ned lammetapa og styrke beredskap og matforsyning.
Flere saker om landbruk:
-
Storslått opning av Eiksenteret i Surnadal
Det var fullt hus på den storslåtte opninga av det nye Eiksenteret Surnadal i Røtet fredag. Anlegget har kosta bortimot femti millionar, og er eitt av elleve Eiksenter som utgjer Eiksentra i Mid-Norge.
-
Nytt Eiksenter i Surnadal – et løft for landbruket i regionen
Eiksenteret Surnadal åpner dørene til et helt nytt senter på Syltøran fredag 24. oktober. Det nye bygget markerer en betydelig satsing i regionen, og gir både ansatte og kunder langt bedre fasiliteter enn tidligere.
-
Nytt støttenettverk for bonden i Rindal og Surnadal
-
Raser mot kutt i rovviltforvaltningen
-
Frode Storås Fosseide er blant finalistene til Landbrukets bærekraftspris 2025
Blant over 550 nominerte er Frode Storås Fosseide fra Rindal valgt ut som en av ti finalister til Landbrukets bærekraftspris 2025. Han er dermed med i kampen om å vinne 100 000 kroner, skriver Landkreditt i en pressemelding.