Statsforvalteren i Møre og Romsdal:
Store tap av lam i fjor
Møre og Romsdal hadde i 2024 dei høgaste tala på tap av lam i landet. Nesten 10 prosent av lamma som vart sleppt på beite i utmark kom ikkje heim att.
Mattilsynet meiner at tap av beitedyr i utmark ei av dei største utfordringane for dyrevelferda i Noreg. Beitebrukarar mistar inntekt frå produksjonen sin, og samfunnet mistar lammekjøt. Rundt 70 prosent av sau og lam som fekk produksjonstilskot for beite i utmark i Møre og Romsdal i 2024 var med i organiserte beitelag. Beitelaga sleppte i underkant av 80 000 sauer og lam på utmarksbeite. Av 45 842 sleppte lam, vart 4 554 lam meldt tapt i utmark. Tapsprosenten på 9,93 er den høgaste i landet.
Årsaker til tap
Årsakene til tap kan vere mange: rovdyr, sjukdom og ulukker. Tapsårsakene varierer mellom buskapar, område og år, og dei kan vere samansette. Dei største tapa av lam skjer i beiteområda som er forvaltningsområde for jerv og gaupe.
Lam i forvaltningsområda for jerv og gaupe hardast råka
Beiteområda innafor forvaltningsområdet for jerv er aller hardast råka av tap. Aller mest i Ulvådalen sausankarlag og Verma beitelag i Rauma kommune, og i Norddal/Eidsdal beitelag og Valldal og Fjørå beitelag i Fjord kommune. Om lag 1 000 lam er borte i desse områda. Tapsprosentane for beitelaga er på 25-37 prosent i snitt. Også i områda til Sunndal beitelag er det svært høge tap av lam. I gaupeområdet utmerker Ytre Tingvoll beitelag seg med 26 prosent tap i snitt.
Forebyggande tiltak mot rovdyrskadar
35 prosent av alle beitebrukarar som rapporterer å ha sleppt sau/lam på utmarksbeite i Møre og Romsdal, hadde over 10 prosent lammetap. Mykje tilskot går til førebyggande tiltak mot tap. I 2024 vart det i fylket brukt om lag 3,7 millionar kroner på førebyggande tiltak mot rovdyrskadar og konfliktdempande tiltak, samt om lag 1,5 millionar kroner på tiltak i beiteområda. Tiltaka er utvida tilsyn, å gjete dyra, å gjete med vaktarhund, kadaversøk med hund, innkjøp av elektronisk overvakingsutstyr, tidleg sanking av dyr frå fjellet, skadefellingsforsøk, og nokre kunnskapsprosjekt.
Må finne betre løysingar
Trass i stor innsats med førebyggande tiltak, ser det ut til at tapa framleis aukar. Det er naudsynt med betre løysingar i åra framover for å få ned lammetapa og styrke beredskap og matforsyning.
Flere saker om landbruk:
-
Olav Håkon Ulfsnes gjenvalgt som leder
27. og 28. august arrangerte Møre og Romsdal Bondelag årsmøte. Der ble Olav Håkon Ulfsnes fra Aure enstemmig gjenvalgt som fylkesleder.
-
TINE deler ut 1,7 milliarder til melkebønder i hele landet
TINE Gruppa leverer et godt årsresultat for 2025 og gir 1,7 milliarder kroner tilbake til melkebønder over hele landet i form av etterbetaling. Av dette er det over 400 millioner kroner til melkebønder i Trøndelag, og over 160 millioner kroner til bønder i Møre og Romsdal, skriver TINE i sin pressemelding.
-
Ny klimarapport går til angrep på norsk matproduksjon
En ny gjennomgang av Klimatiltak i Norge 2026 viser at klimaomstillingen vil få direkte og omfattende konsekvenser for norsk jordbruk, arealbruk og matforsyning. - Vi skal øke matproduksjon og styrke beredskapen framover. Det er ikke i det hele tatt forenelig med Miljødirektoratets forslag, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag i en pressemelding tirsdag.
-
Trønderbonden sikrer Norges matfat og inspirerer til et tryggere Norge
Viktige aktører går nå sammen om å sikre beredskap og utslippskutt i trøndersk landbruk.
-
Trønderske mjølkebønder jobbar meir, men tener mindre
Trønderske mjølkebønder har spurt økonomar i NIBIO kvifor dei har lågare årsverksinntekt enn kollegaar i aust og sør-vest. No har dei fått svar, skriv NIBO i ei pressemelding.