Bønder tjener langt mindre enn andre grupper

Før hvert jordbruksoppgjør legger Budsjettnemda for jordbruket fram oppdaterte grunnlagstall. Blant alle tallene som blir lagt fram er statistikk på bønders inntekt.

Årets tallgrunnlag viser at årsresultatet per familieårsverk i jordbruket ligger 63.300 kroner bak gruppene man sammenligner med. Fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag ser alvorlig på tallene.

- Regjeringen har lovet at 2027 er året da norske bønder skal være jamstilt med andre inntektsgrupper. Disse talla er en realitetsorientering til alle parter om at det er en vei å gå.

- Etter forrige oppgjør trodde vi at norske bønder skulle dra inn på andre grupper i samfunnet. Selv om det har vært en lønnsvekst også i jordbruket er vi fremdeles langt bak, og lenger bak enn vi hadde håpet på, sier han.

Økte kostnader hovedårsaken

Det koster penger å produsere mat. Utgifter som gjødsel, drivstoff, varme, fôr og vedlikehold kommer man ikke unna, og årets tall viser at kostnadene har vært høyere enn antatt for norske bønder.

- Legg til prisøkningen vi nå opplever på diesel så bør politikerne skjønne at det må legges gode penger på bordet i år, sier Ulfsnes.

Ny rapport viser at fjord- og fjellbonden kommer dårlig ut

Tallene som budsjettnemda la fram i dag viser at bøndene i Møre og Romsdal og Vestland hadde en svak inntektsøkning i 2026, og at de ligger bak bønder i andre deler av landet.

I mars utarbeidet NIBIO en rapport for Møre og Romsdal og Vestland Bondelag som så nærmere på hva som ligger bak disse tallene. Hvorfor tjener bøndene som driver med melk, ammeku og sau mindre enn bønder som driver med det samme i resten av landet? Rapporten viser at bøndene i fjord og fjellområdene i Vestland og Møre og Romsdal ikke får kompensert ulempene klima og geografi gir.

- Fjord- og fjellbonden må bruke mer tid per dyr. Det er mange små jordteiger spredd over store areal, det er bratte bakker og det er ustabilt vær. Bøndene i Møre og Romsdal må rett og slett jobbe mer for samme sluttresultat som for eksempel bøndene på Østlandet. Det gir selvsagt dårligere timelønn, sier Ulfsnes.

Rapporten fra NIBIO kan leses her:

Ønsker fokus på sau og ammeku

Ulfsnes og Møre og Romsdal Bondelag er opptatt av at det nå er de bøndene som ligger lengst bak som trenger den største økningen. Per i dag er det beitenæringa, med sau og ammeku i spissen.

- Møre og Romsdal er et grasfylke, med mye utmark. Det er god utnytting av ressursene å ha beitedyr i utmarka. Det gir matberedskap, kulturlandskap og sysselsetting. Bøndene som driver med beitedyr trenger virkelig et løft i år, hvis ikke frykter jeg for næringas framtid, avslutter han.