– Nå mener vi alvor!

Yngve Røøyen, som er initiativtaker til demonstrasjonen i Rindal, forteller at bønder demonstrerer flere steder i landet nå. De protesterer mot en uttalelse fra landbruks- og næringsminister Geir Pollestad (Sp) tidligere denne uka. Statsråden har sagt at tallgrunnlaget som legges til grunn for jordbruksforhandlingene ikke er så viktig, og at det er den politisk viljen som er det viktigste. Det er disse bøndene helt uenige i.

– Det er nettopp tallgrunnlaget som er viktig, slår Røøyen fast. Han drar en sammenligning:

– Hvis du går i terrenget uten kart og kompass, så er det vanskelig å finne fram. Du må vite hvor du er, for å vite hvor du skal.

– Ingen vil jobbe for 212.000 i året!

I Grytten-rapporten i 2022 ble gjennomsnittlig inntekt pr årsverk i landbruket beregnet til 212.000 kroner. Det er ingen som vil jobbe for så lite lenger, påpeker Røøyen. Og etter 2022 har bøndenes inntekter bare blitt enda dårligere, sett i forhold til den generelle prisstigningen.

– Kostnadene har økt mye, og vi har ikke blitt kompensert for det, sier Røøyen.

For å illustrere kostnadsøkningen viser han til at en traktor som den han selv har koster dobbelt så mye i dag som i 2018.

– Det vi vil med denne aksjonen er å vise Senterpartiet og Arbeiderpartiet at hvis de ikke innfrir nå så kommer vi til Oslo om ikke lenge, og aksjonerer slik som bønder i mange andre europeiske land har gjort. Nå mener vi alvor! 

Mange støtteerklæringer

Ei kort stund står alle traktorene parkert på plassen foran kommunehuset i Rindal, og flere forbipasserende kommer bort til bøndene for å si at de støtter kravene deres. Flere påpeker også hvor viktig landbruket er for matberedskapen i landet.

Yngve Røøyen ønsker å minne regjeringspartiene om at hvis vi skal ha levende bygder så er vi helt avhengig av bøndene. Hvert årsverk i landbruket genererer nemlig to og et halvt årsverk utenom bruket, i meierier, slakterier, maskinindustri, transport, dagligvare, håndverksbedrifter osv.

I Rindal er det opp til to og tre årsverk på flere gårder, så det er lett å regne seg fram til at en stor del av arbeidsplassene i Rindal er avhengige av landbruket. Hvordan skal det gå med Rindal hvis bøndene forsvinner?

Verre for hvert år som går

Yngve Røøyen forklarer at tallgrunnlaget som har vært brukt i jordbruksforhandlingen er feil, og har vært feil i de siste 30 åra. Han sier at dette er årsaken til at bøndene har kommet i en så vanskelig situasjon. Og situasjonen blir dårligere for hvert år.

– De har lovet oss nytt tallgrunnlag i to og et halvt år, og ingenting har skjedd. Nå må de få ut fingeren, sier han.

Den gjennomsnittlige nordmann bruker 11% av lønna si på mat, og det har ikke økt mye, påpeker han. Mens prisene på mat ha økt med 10% har bøndene fått i underkant av 1% mer. Det er langt mindre enn prisstigninga. Melkebøndene får nå ca 6 kr pr liter melk. Hvis den prisen hadde vært justert med normal prisstigning siden 80-tallet så ville den ha ligget på over 9 kr pr liter, sier han.

– Det er noen som tjener penger på mat. Maten blir dyrere, men vi får ikke noe mer.

Han ser på kollegene rund seg, og påpeker at de aller fleste av dem driver med brøyting og annen entreprenørvirksomhet i tillegg til gårdsdrifta, for å kunne betale det utstyret de må ha.

– Vi er blakke!

Grasrotopprøret i Rindal og andre steder i landet går ikke gjennom noen av bondeorganisasjonene.

– Vi går utenom organisasjonene. Folk er forbanna og lei! Tilskuddet som kom nå går med til å betale gamle regninger. Folk er blakke, raka fant! Det er det det handler om. Kraftfor og alle andre innsatsfaktorer hatt blir mye dyrere. Rentene har dobla seg på ett og et halv år, og det gjelder jo alle, men aller mest for oss som har så mye kapital bundet opp i bygninger og utstyr, sier Yngve Røøyen. 

– Vi driver med dugnadsarbeid hver dag. Det er ikke interessant for ungdom å gå inn i dette yrket når det er så dårlige vilkår!

De andre bøndene som er oppmøtt nikker bekreftende, og sier seg enige. En av dem sier at han heldigvis har så lite gjeld at han har råd til å slutte. Han må jobbe som landbruksentreprenør hele sommeren for å få det til å gå rundt. Blir det ikke bedre til neste år så er det kroken på fjøsdøra, sier han.