Tydelige prioriteringer og et viktig løft til de med lavest inntekt

Norges Bondelag inngikk fredag 16. mai en jordbruksavtale med staten. Avtalen har en ramme på 1,1 milliarder kroner, noe som er 302 millioner kroner mer enn statens tilbud.

– Dette er den første jordbruksavtalen siden 1982 som legger opp til at bønder i gjennomsnitt har mulighet til inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet som har eksistert mellom bønder og andre grupper blir sannsynligvis tettet i 2025, og årets avtale legger opp til at det skal forbli tettet i 2026. Det er en vesentlig forhandlingsgevinst sammenlignet med statens opprinnelige tilbud, sier Ulfsnes.

Løfter de med lavest inntekt

– Møre og Romsdal Bondelag var opptatt av å løfte produksjonene med lavest inntekt, da vi ga vårt innspill til årets jordbruksforhandlinger. Avtalen vil ikke utviske forskjeller innad i næringa, men er et viktig steg i riktig retning, sier Ulfsnes.

– Bønder som holder på med ammeku og sau har i flere år ligget lavt i inntekt. Det er uheldig med tanke på rekruttering til produksjonene, men også med tanke på norsk matsikkerhet og beredskap. Skal vi ha jordbruk i hele landet og økt matproduksjon, må vi ha produksjoner som utnytter utmarksressursene våre, legger han til.

Økt sjølforsyning med satsing på korn og grønt

Viktige prioriteringer i årets jordbruksavtale er økt satsing på korn og grønt.

– Det må lønne seg å produsere matkorn framfor fôrkorn på arealer hvor dette er mulig. Det åpner for at vi kan produsere fôrkorn i mer marginale korndistrikter, slik som i Møre og Romsdal, sier Ulfsnes.

Han er fornøyd med at jordbrukets krav er innfridd på alle punkter når det gjelder målpriser til grønnsaker, matkorn og poteter, og at kornøkonomien i randsonene er styrket gjennom økt arealtilskudd fra sone 4 og oppover. Møre og Romsdal ligger i sone fem.

Landbruket er sterkest når vi står sammen

Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte å bryte årets jordbruksforhandlinger, mens Norges Bondelag fullførte forhandlingene.

– Den norske modellen med forhandlinger og et organisert arbeidsliv gjelder også i landbruket. Det innebærer både å ta ansvar og søke resultater, Norges Bondelag gjør begge deler, avslutter Ulfsnes.

Viktige datoer i jordbruksoppgjøret

· 11. april: Budsjettnemnda for jordbruket la fram sine tall.

· 28. april: Jordbrukets krav ble overlevert landbruks- og matdepartementet.

· 7. mai: Landbruks- og matdepartementet la fram statens tilbud.

· 16. mai: Jordbruksavtale mellom staten og Norges Bondelag ble inngått.