Tiger Garté: - Følg drømmen fremfor strømmen

Tiger Garté fra Surnadal opplever stor suksess som forfatter og forlagsredaktør i Egmont. Gartés siste roman, «Dette dreper oss», har fått svært gode kritikker, og ble i fjor høst nominert til Brageprisen.

Siden 2007 har Garté gitt ut seks bøker. Det hele startet med debutromanen «Burnout». Deretter kom krimromanen «Mr. Mike» (2009), romanen «Fuglehotellet» (2012), «Bokryggpoesi» (2012), ungdomskrimmen «Emo-elliken og jakten på Johnny Dean» (2014) og romanen «Dette dreper oss» (2021).

Surnadalingen debuterte med et brak med «Burnout» i 2007, og Tiger kunne plutselig spise kirsebær med de store. Men det var ikke gitt at det skulle ende slik. Tiger hadde ingen drøm om å bli forfatter, og var heller ingen lesehest i barne- og ungdomsårene.

- Jeg kommer ikke fra en typisk bokfamilie. Mamma og pappa leste selvsagt bøker for meg da jeg var liten, men jeg var ikke særlig interessert i litteratur som barn og ungdom. Jeg foretrakk å være ute og leke med kompiser på Glærum. Der kjørte vi alt for fort med ulovlig trimmet moped og båt, stod på vannski, badet, syklet, fisket og så på jenter med kikkert, smiler Garté.

Trollheimsporten møter Tiger på Kalkstranda når han er hjemme på påskeferie. Et naturlig møtested for den friluftsinteresserte forfatteren.

- Jeg har så mange gode minner herfra. Jeg hadde en utrolig fin og bekymringsløs oppvekst, sier han.

Sol i margen

Interessen for skriving ble gradvis vekket på barneskolen, hvor dyktige lærere ga Tiger tilbakemeldinger som motiverte.

- Jeg var heldig som hadde gode norsklærere gjennom hele skolegangen i Surnadal. Det hadde stor betydning for hvordan jeg utviklet meg i faget. På barneskolen hadde jeg Marie Halset og Kristen Halle som lærere, og de fikk meg til å like å skrive og dikte. Å få ei sol i margen av Kristen husker jeg motiverte til å skrive mer. Og fikk jeg det ikke, så ble det en enda sterkere motivasjon, smiler Tiger.

På ungdomsskolen og videregående fortsatte Tiger å få gode tilbakemeldinger på det han leverte.

- Styrkår Brørs og Inger Anne Sunde var betydningsfulle lærere for meg på ungdomsskolen. Brørs lærte meg håndarbeidet rundt det å skrive, og tipset meg om bøker jeg burde lese. Det var på en måte fagbrevet. Sunde lærte meg å skrive gode noveller og bruke fantasien. Hun mente faktisk jeg burde bli filosof. Da skjønte jeg at jeg mestret det å fortelle en historie, og det var motiverende for en 16-åring. På videregående var Einar Sødergren viktig for meg. Han var veldig dedikert til norskfaget, og det var faktisk han som tipset meg om å skrive en roman om rånemiljøet. Det var starten på det som endte i debutromanen «Burnout», sier Garté.

Tiger satte pris på gode tilbakemeldinger, men når han skulle velge videre studier ble det noe helt annet enn norsk og litteratur.

- Jeg dro til Trondheim og studerte økonomi i tre år på Trondheim økonomiske høgskole (TØH). Et forferdelig dårlig valg, for jeg var overhodet ikke interessert i faget. Jeg brukte opp studielånet for hele høstsemesteret på én måned, og det sier vel sitt om hvor økonomisk jeg var på den tida. Heldigvis fikk det meg til å søke deltidsjobb på Lefstad Sport i Munkegata, og der var vi en veldig sammenspleiset gjeng med felles fokus på friluft og utagerende festing når muligheten meldte seg, sier han.

Siste året på TØH var Tiger skikkelig lei, og kjente han måtte gjøre noe som var mer lystbetont.

- Jeg kjøpte meg en kladdebok, og begynte å skrive ned små fortellinger fra oppveksten i Surnadal. Jeg skjønte etter hvert at jeg satt på en god historie, sier han.

Forberedt på avslag

Etter å ha fullført økonomiutdanningen, skiftet Tiger retning og startet studie innen TV- og filmproduksjon på NTNU.

- Som en del av eksamen, skulle vi lage noen kortfilmer. Jeg brukte historien min fra kladdeboken, og fikk gode tilbakemeldinger på at manuset var godt og spennende, men at det var for langt til at det kunne brukes som kortfilm, sier han.

Tiger fikk blod på tann av tilbakemeldingene, og bestemte seg for å ta sjansen på å sende inn utkastet til noen bokforlag.

- Jeg husker det var like før sommerferien startet. Jeg lånte PC av fattern, og skrev alle notatene fra kladdeboka inn i Word. Deretter googlet jeg etter norske forlag, og sendte det til de tre som kom opp først i søket; Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm. Jeg syntes det var dritflaut å sende av gårde teksten min. Det var janteloven som slo inn. Hvem var jeg som trodde jeg kunne bli forfatter, sier han.

Tiger tok sommerferie og tenkte at han ikke ville høre noe fra forlagene før etter ferien, og at det da ville bli tre avslag.

- To dager etter at jeg sendte utkastet, ringte telefonen. Det var Gyldendal som ville gi ut boka mi! Jeg fikk nesten sjokk, og gikk bokstavelig talt i bakken. Da kjente jeg tårene presse på - det var en ellevill følelse, sier han.

Dagen etter skulle Tiger få seg en ny overraskelse. Da ringte nemlig Aschehoug med samme beskjed. Som om ikke det var nok, kom det et brev fra Cappelen Damm om at de også ville vurdere boka for utgivelse.

- De tre største forlagene i Norge var interessert i mitt manus. Det var nesten slik at jeg ble litt «cocky» et øyeblikk, ler Tiger.

Etter litt frem og tilbake, skrev Tiger under avtale med Aschehoug, og i 2007 ble «Burnout» gitt ut. Handlingen i «råneromanen» er lagt til Surnadal.

Romanen fikk stor oppmerksomhet, og ble rost opp i skyene av flere anmeldere. Da Jo Nesbø vant Bokklubbprisen i 2007, skulle han gi halve prisen videre til en lovende forfatter, og valgte Garté. Han fikk en gedigen sjekk på 50.000 kroner som han reiste ned til Surnadal Sparebank sin filial i Trondheim med.

- Jeg husker jeg satt med denne sjekken på bussen, en sjekk som nesten var større enn meg selv, og fikk komme inn på kontoret til banksjefen i Trondheim. Dagen etter var pengene inne på konto, og de ble ikke bare brukt som skrivestipend, ler Tiger.

Tiden som fulgte beskriver Tiger som snodig, men artig.

- Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle oppføre meg. På forlagsarrangement kom forfattere og bransjefolk kledd i fine kjoler og dresser, mens 25-åringen fra Surnadal kom i hullete jeans og hettegenser. Likevel hadde jeg veldig høy selvtillit, og trodde jeg var kongen av verden en stund. Å sitte på frokost-tv på NRK og få skryt av selveste Jo Nesbø, det var stort på denne tida, sier han.

Nytt kapittel i Oslo

Tiger fullførte mastergrad i TV- og filmproduksjon, og ble boende i Trondheim.

- Jeg fikk en del jobbtilbud på denne tiden. Det som fristet mest, var en henvendelse fra redaktøren i Byavisa i Trondheim. Jeg skulle få starte et utelivsmagasin, noe jeg syntes hørtes veldig interessent og gøy ut. Da kjente jeg jo bylivet en god del bedre enn jeg gjør i dag, for å si det mildt. Jeg sa i hvert fall ja, og ringte Arve Juritzen for å fortelle den store nyheten. Jeg hadde jobbet for Arve en stund da, som konsulent, så jeg kjente han godt. Han kvitterte med; - Nei, det skal du ikke. Du skal bli redaktør i Juritzen forlag. Du begynner om tre dager, forteller Tiger.

Tilbudet fra Juritzen fristet mer enn Byavisa, og Tiger flyttet fra Trondheim til Oslo.

- Det var en periode hvor veldig mye skjedde på kort tid, og jeg sa ja til det meste. Den ene dagen var jeg i samtlige riksaviser etter at Inga Dalsegg malte et nakenbilde av meg på veggen på rom 239 på Hotell Alexandra i Molde etter en fuktig litteraturfestivalfest, sier han. Noen uker senere prydet jeg en dobbeltside i Dagbladet Fredag hvor jeg poserte naken i en kornåker i 15 minusgrader. Det er ikke noe jeg hadde gjort i dag, men særlig denne hotellseansen har gitt mange artige samtaler og ført til mye moro i ettertid, og kanskje blir det en lattermild seanse å fortelle om til sine barn etter hvert også, smiler Garté.

Garté var forlagsredaktør i Juritzen Forlag i nesten 5 år fram til april 2014. Deretter ble han forlagssjef i Aschehoug forlag sitt imprint, Tigerforlaget.

I 2012 kom boka «Fuglehotellet», en roman som er basert på Gartés egne opplevelser. Handlingen er lagt til Sunndalsøra hvor besteforeldrene til forfatteren bodde sammen helt til bestefaren døde. Han valgte å ta sitt eget liv, og det er nettopp denne hendelsen som har lagt grunnlaget for boka. Romanen fikk gode kritikker, og ble nominert til Bokhandlerprisen.

- Jeg er veldig stolt av «Fuglehotellet». Det er en personlig bok. Samtidig er det en bok som fikk meg tilbake på rett spor. Det var en del som begynte å få en oppfatning av at jeg var en rebell, og som higet etter oppmerksomhet. Jeg ville ikke bli en slik person. «Fuglehotellet» førte meg tilbake til røttene, og jeg bestemte meg for å bli mer seriøs. Nå har jeg funnet min egen stemme, og den ville jeg holde fast på, sier han.

- Jeg skal hente Brageprisen til Surnadal

Etter et lite opphold, gjorde Tiger comeback med et brak i mars 2021. Handlingen i romanen «Dette dreper oss» omhandlet i utgangspunktet ikke koronapandemien, men tematikken i boka skulle vise seg å ha mange likhetstrekk med det verdensomspennende utbruddet av Covid-19. Romanen ble gitt ut av Vigmostad & Bjørke forlag.

- «Dette dreper oss» er den mørkeste romanen jeg noen gang har skrevet. Den er så brutal og dyster at det var vondt å skrive. Den tappet meg for krefter, for jeg må gå ned i mørket for å kunne formidle et troverdig budskap. Det som kjennetegner meg som forfatter er at jeg aldri kun skriver fiksjon. Jeg må ha noe håndfast som jeg selv har opplevd, eller har følt på. Romanen bygger ikke på en sann historie, men jeg bruker noe av det vi har opplevd i pandemien, og bygget opprinnelig på prepperkulturen, om folk som forbereder seg på dommedag, plyndrere og – nettopp – pandemier. Jeg begynte å skrive på boka lenge før vi visste noe som helst om korona. Det er bare et halvt kapittel i boka som ble endret som en konsekvens av at vi faktisk har opplevd en pandemi. Boka handlet opprinnelig om frykt, og hva en overdreven frykt kan gjøre med oss mennesker. Og det tidspunktet når det «tipper over». Mange har nok kommet dit under pandemien. Timinga var nesten skummelt god, sier han.

«Dette dreper oss» ble i fjor høst nominert til Brageprisen i klassen «Beste barne- og ungdomsbok 2021».

- Jeg husker jeg hadde en veldig tung uke, og jeg var langt nede. Privatlivet mitt var ikke i vater, og jeg følte meg urettmessig behandlet. Så ringte redaktøren min meg og sa; Sitter du? Du er nominert til Brageprisen! Jeg trodde ikke på henne. Det er desidert den litteraturprisen som henger høyest i Norge, og det er kun fire nominerte i hver kategori. Bøker som blir nominert til Brageprisen skiller seg alltid ut med et veldig spesielt litterært språk, en kunst. Jeg føler ikke at jeg er i samme liga som for eksempel Jon Fosse som også var nominert. Uken min ble plutselig mye bedre. Det vekket tigeren igjen, smiler han.

Hele familien til Tiger var til stede under utdelingen på Dansens hus.

- Jeg håpet selvsagt på å vinne. Premien er 75 000 kroner, og jeg hadde lovet sønnen min, Erik (6), en ny ipad om jeg skulle vinne. Erik satt i salen og fulgte spent med. Før vinneren ble annonsert, ble alle nominerte presentert i en video på storskjerm. Tilfeldigvis var jeg først i presentasjonen, og da bildet av meg kom på skjermen ropte Erik høyt ut i salen; Pappa vant! Det ble et latterbrøl i salen, og mange unnet nok Erik at jeg skulle vinne. Slik ble det ikke denne gangen, men Erik fikk ipad i julegave, sier han.

Tiger har et klart mål når det gjelder Brageprisen.

- En vakker dag er det jeg som står med prisen, men jeg må være tålmodig. Det å være nominert er veldig motiverende for videre arbeid. På en måte er jeg glad det ikke skjedde nå. Da hadde jeg ikke hatt noe å strekke meg etter lenger. For jeg skal tilbake og hente den prisen til Surnadal, sier han.

Ny bok med handling fra Nordmøre

I mars 2021 begynte Tiger som redaktør for sakprosa i Story House Egmont. Der jobber han blant annet med profiler som Funkygine, Dennis Vareide og Knut & Kjartan.

Kan vi forvente nye utgivelser fra deg i tiden som kommer?

- Det kan dere så absolutt. Jeg skriver på en voksenroman, en ungdomsroman, et krimprosjekt og et sakprosaprosjekt. Det er sakprosaprosjektet som mest trolig blir gitt ut først, med utgivelsesdato i løpet av 2023. Det er et større prosjekt som jeg skal bruke tid på. Det er basert på en idé Vigmostad & Bjørke og jeg har utarbeidet sammen. Bragepris-nominasjonen har ført til mye bra, blant annet at jeg får henvendelser om å skrive prosjekter, og ikke trenger å gå opp hele ruta selv og være usikker på om det jeg skriver blir utgitt, sier Garté.

Tiger skriver også på en roman hvor handlingen nok en gang er lagt til Nordmøre.

- Jeg har alltid tenkt at jeg skal skrive en slags triologi fra Nordmøre. «Burnout» er fra Surnadal, «Fuglehotellet» fra Sunndalsøra og den tredje romanen er nesten ferdig. Der er handlingen lagt til en mindre bygd på Nordmøre hvor naturen står sterkt, og hvor historien omfatter tre hovedpersoner. Det er en slags kollektivroman som er veldig planta på dette lille stedet. Jeg gleder meg til den er ferdig, sier han.

Med full jobb i Egmont, forfatterskap og tobarnsfar er det hektiske dager i Oslo.

- Jeg jobber både kveld, natt og helg, og sover nok litt mindre enn jeg burde. Jeg er flink til å jobbe dedikert, jeg kan ikke sitte å vente på inspirasjon. Det har jeg ikke tid til. Jeg går inn i bobla så fort jeg får mulighet, så prioriterer jeg barna når de er våkne, sier han.

Hva gjør du når du skal koble av?

- Jeg kobler av når jeg skriver. Jeg har ikke behov for å gjøre så mye annet. Ikke spør meg om tips til gode serier, for der har jeg helt falt av lasset. Om jeg trenger å lufte hodet, løper jeg jeg meg en tur. Av og til kan jeg se noen filmsnutter på Youtube om villmarksliv i Alaska. Det er min greie, smiler han.

I tillegg liker Tiger seg svært godt ute i naturen, og da aller helst sammen med barna Erik (6) og Maria (2).

- Jeg er vokst opp i Trollheimen og på Nordmarka. Sammen med pappa, onkel Rolf, John-Ivar og bror Arnstein var jeg mye på teltturer og hytteturer. Vi hadde med oss kano og fiskestenger, og var borte i mange dager i strekk. Det hadde jeg veldig stor glede av, og det er noe jeg ønsker å videreføre til mine barn, sier han.

Eldstemann Erik er i ferd med å bli en liten friluftsmann, og har lært seg både spikking og båltenning.

- Det er mange barn i Oslo som vokser opp uten å ha holdt i en kniv eller tent på et bål. Jeg vil at barna mine skal få den erfaringen tidlig. Erik var 3 år gammel da han var med å sage ved for første gang. Under trygge omstendigheter er jeg overbevist om at barna vokser på erfaringen. På 4-årskontrollen på helsestasjonen fikk Erik spørsmål om hva han likte best å gjøre. Da svarte han: - Å økse alene. Det var nok et overraskende og noe oppsiktsvekkende svar å få for helsesykepleieren, ler Tiger.

I sommer skal Tiger tilbringe en uke alene i Femundsmarka nasjonalpark.

- Jeg har ikke vært alene over så lang tid, så det er jeg litt spent på. Men det skal bli godt å være ute i villmark med dårlig mobildekning, kjenne på sult og være fysisk sliten. Det å kjenne på elementene i naturen inspirerer meg i skrivingen, sier han.

Fyller 40

19.mai fyller Tiger 40 år, men hevder han ikke har noen tegn til 40-årskrise.

- Jeg må likevel innrømme at jeg synes det er litt skummelt å bli 40 år. Jeg blir eldre, og kan ikke fortsette med den livsstilen jeg har nå. Det er ingen tvil om at jeg blir fortere sliten enn før av å sove så lite. Jeg er stort sett alltid den som går hjem først fra fest. Det går bare en vei, smiler 39-åringen.

Tiger og barna er hjemme i Surnadal så ofte de kan. Hele påskeferien ble tilbrakt i hjembygda.

- Jeg har litt trøbbel med å finne meg til rette i Oslo, og hadde mer enn gjerne kunne bodd her i Surnadal. Livssituasjonen gjør det vanskelig, men jeg kommer på besøk så fort jeg har anledning. Mine barn er enormt glad i sine besteforeldre, og de har det så fint sammen, sier han.

Tiger ønsker å komme med en oppfordring til ungdommene i Surnadal.

- Følg drømmen fremfor strømmen! Det gjorde jeg til slutt, og det angrer jeg ikke på i dag. Jeg synes det er veldig artig å følge med på surnadalinger som tør satse på sin greie. Uansett om det gjelder musikk, sport eller noe helt annet. Jeg håper flere blir inspirert av sine norsklærere også, og prøver seg som forfatter. Det hadde vært kult med flere forfattere fra Surnadal. Jeg heier på dere, avslutter han.