Annonse
Leirfivellandet imponerer til tårer og stående applaus
Tuva Telstad satt på en café og hørte på Famntak da hun fikk idéen: -Dette må det gå an å lage et spel av! Denne tanken har ført til masse planlegging, samarbeid og hardt arbeid, noe som resulterer til en unik, lokal, følelsesmessig, stedbundet og ikke minst svært imponerende god underholdning fra utrolig dyktige, lokale skuespillere og sangere på Kleiva. Lørdag er det ny sjanse for å se dem i aksjon igjen.
Historien i spelet
Det er Jørgen Gravvold som har skrevet teksten til sangen Leirfivellandet som Trygve Brøske har satt melodi til. Dette ble tittelen på spelet som Tuva Telstad er prosjektleder for.
Lokal musikk ble blandet med lokal historie. Det var svært naturlig for Tuva å flette inn historien til sin oldemor, så i grove trekk er spelet basert på hennes liv her i bygda.
Ivarda var en tøff dame som måtte forholde seg til ulike utfordringer i denne tids Surnadal. Tiden er satt til tidlig 1900-tall. Hennes førstefødte var med på flyttingen hit til bygda, en rolle vi følger fra han var en liten gutt til han ble voksen og flyttet til Amerika.
Gjennom den times lange oppsetningen er vi innom både alvor, sorg og tragedier i en god blanding av glede i form av humor, latter, sang og dans.
Vakker plass og musikk
Musikalsk leder Andreas Vangen Andersen hadde med seg tre til i bandet som sørget for veldig fin flyt og utfyllende musikk med gitar, fiolin, piano og bass.
Lokalt stilte vi med mange gode sangere som de tre i hovedrollene, Jannicke Valstad Stenberg, Pål Sæther, Ragnhild Mogstad og Karstein Mauset.
I utgangspunktet skulle spelet spilles på Hamnes, men på grunn av koronaen som skapte stor usikkerhet var det tryggere å sette det opp på Kleiva som allerede har en scene. Gårsdagens gjennomføring med replikker og sang på dialekt med utsikt over bygda som bakteppe, viste at det å ha det på bygdedikterens plass funket veldig bra, og poengterte at dette var basert på en historie fra bygda for vél hundre år siden.
Synnøve Nordvik ble med på øvinger fra sist lørdag. At hun hadde øvd bare en uke, var noe som ikke vistes på scenen.
– Det er veldig artig. Det har vært mye hardt arbeid, men det ble bra til slutt.
Hopfletting av spelet
Til sammen er det hele 21 lokale skuespillere fra 4-57 år.
Hanne Moen Fiske ble spurt om å spille rollen som Ivarda i 2018. Da hadde hun god tid. Koronaen gjorde at spelet ble utsatt til nå, og i mellomtiden har hun fått to barn.
– Men jeg har aldri vært i tvil. Dette måtte vi bare få til! Dette er noe nytt, og Famntak-sangene er helt magisk, stråler den engasjerte skuespilleren.
Hanne og Tuva trekker frem Maria Cecilie Sandbæk fra Oslo som er ansvarlig for regi og manus.
– Jeg forteller henne hvordan jeg ønsker å ha det og Maria Cecilie fletter alt så fint sammen, sier en takknemlig Tuva.
– Hun er en dyktig instruktør og ser oss alle så godt. Hun er en god person, legger Hanne til.
Mann og kone
Hanne er stødig og spiller Tuva´s oldemor. Både sinne, latter og moro, frustrasjon og tristhet er noe hun får frem i rollen. Hanne spiller med en overbevisning som vekket frem både latter og mange tårer på Kleiva i går.
Gøran Bolme spiller Ivarda´s mann Karl på et utmerket vis. Karl lovet Ivarda at det skulle bli trygt og at alt skulle komme på plass om hun kom flyttende til Surnadal. Men det var ikke bare bare å få til det han hadde tenkt da dårlig økonomi preget livet og truet med nedbemanning. Gøran´s unike opptreden får frem latteren i ett sett blant publikum mellom historiens harde hverdag. Den eldste sønnen til Ivarda ble spilt av Mikkel Bolme som tydelig går i pappa Gøran´s fotspor – allerede i en alder av fire år.
Kunne ikke hatt en bedre venninne
Line Indergård spilte Ingrid som tok godt imot Ivarda da hun kom flyttende til Surnadal med sin lille gutt. Det var mye å måtte takle i en hverdag som bydde på mange utfordringer.
Ivarda var en tøff kvinne, og det var det ingen tvil om at Ingrid var også. Begge barna hennes var døde, og hun hadde mistet troen på både å skaffe seg mann og barn. Tross dette var hun en livlig dame som spredte glede i lokalsamfunnet, samtidig som hun visste hva sorg og motgang var og støttet opp i vanskelige situasjoner.
Rollen som venninne fylte Line fullt ut, og viser tydelig hun er dreven på scenen. Selv da Ivarda danset av seg boksen til myggen under en tango, rakte Ingrid frem to hjelpende hender og fikk alt diskrét på plass, noe som alle de tre i hovedrollene bare flettet inn på scenen mens replikkene kom naturlig og historien fortsatte sin gang.
Livet på scena
Blant andre roller møter vi barna, sladderkjerringene, postbudet, Polla-karrain og andre bygdefolk som gir et liv på scenen som drar oss rett inn i tidlig 1900-tall. Spelet starter med mennene i arbeid foran en scene med kasser fra arbeidsplassen og klær på klessnoren.
Som publikum er vi bare noen meter fra tidlig 1900-tall fra Pål Sæther tar spelets første replikk til stående, tårevåt applaus hvor det lyser glede fra scenen som smitter over til publikum etter en følelsesladet time.
Fra drøm til virkelighet – eller var det omvendt?
På slutten av spelet er det opp til publikum å tolke om man møtes i Leirfivelland som i en drøm, eller om det er drømmen som blir til virkelighet.
Det ble velfortjent stående applaus og blant publikum hørtes bare godord.
– Dette var kjempebra. Jeg vil hit i morgen også!
Rørt prosjektleder
Etter siste tone, var det en stolt og tydelig rørt Tuva Trollheimsporten møtte bak scenen fredag.
– Jeg er så stolt av alle; hovedrollene, de små rollene, de som bakte, alle vi ikke ser. Det er mange ja-folk. Det trenger vi.
Og hun synes det ble mye bedre enn hvordan hun hadde sett det for seg.
