Lars Stokke

Pensjonist, kårkaill og kirketjener på deltid

Publisert Sist oppdatert

Frilanser John J. Storholt har tatt en prat med den nye kirketjeneren i Rindal. Lars Stokke har takka ja ett års vikariat som kirketjener i 50% stilling, og han starta i jobben 1. september. Han vikarierer for Jan Brødreskift, som har ett års permisjon fra kirketjenerstillingen for å jobbe som gravferdskonsulent i Surnadal & Rindal begravelsesbyrå.

Født, døpt og konfirmert i Rindal

Lars Stokke kommer fra Melhus, der han tidligere har vært gardbruker og selger for Felleskjøpet. Han har familie i Rindal, og han bodde selv i bygda et par år oppveksten. Han er faktisk både født, døpt og konfirmert i Rindal, forteller han. Mor hans er fra Romundstadbygda i og far hans var fra Melhus. Familien bodde først på Melhus, men da faren døde i 1971, bare 34 år gammel, flytta familien til Rindal.

Fullt fokus på landbruk

Lars gikk de to siste åra på ungdomsskolen i Rindal. Etter det flytta han tilbake til Melhus og begynte på landbruksskolen på Skjetlein. Han starta arbeidskarrieren som fjøslærling på Skjetlein, og etter det ble han gardbruker. I 2007 fikk han jobb i Felleskjøpet som selger av I-mek (innendørsmekanisering) i storfefjøs. I 2011 bytta han arbeidsområde og ble selger av traktor og maskiner på Felleskjøpet på Fannrem, med blant annet Rindal i distriktet sitt.

Da han begynte i Felleskjøpet hadde han fortsatt gården, men sønnen tok ganske fort over maskinene og buskapen. Etter hvert tok han også over resten. Den eldre søstera takka nei til å ta over gården, men også ho jobber med landbruk, i Norsk landbruksrådgivning på Skjetlein.

Kårkaill med påskrudd hau

– Hjemme i Melhus er jeg kårkaill, det vi si avdanka gardbruker, med påskrudd hode. Og det kan være ei utfordring, både for kårkaillen og for den som driver gården. Så det er egentlig bedre at jeg ikke er hjemme hver dag, sier Lars.

Det var ganske tilfeldig at han så utlysninga om vikariatet som vaktmester/kirketjener på Trollheimsporten, forteller han. Da tenkte han seg litt om, og så tok han kontakt med kirkekontoret for å høre hva jobben gikk ut på. Denne type jobb har han ingen erfaring med fra før, men vaktmester-biten følte han passet bra. Han har også maskinførerbevis på gravemaskin og hjullaster, som var nevnt i utlysningsteksten. Siden det var ett års vikariat syntes han ikke det var noen stor risiko i å prøve.

En allsidig jobb

Erfaringa fra landbruket kommer godt med i jobben som kirketjener, for den er svært allsidig. Kirketjeneren sørger for at kirkebygget er i orden, at temperaturen er grei, at alt virker og at alt er klart til gudstjeneste. Her er det også noen frivillige med og hjelper til. Når det er gudstjeneste er det kirketjeneren som ringer med klokkene, og han sørger for å sende lyd og bilde fra gudstjenestene i Rindalskirka til Rindal helsetun. Det er også mye arbeid i forbindelse med begravelser, og Jan Brødreskift stiller opp som mentor når det er noe som må læres.

Lars Stokke vikarierer for Jan Brødreskift (t.h.), som nå jobber som gravferdskonsulent.

Storholt spør om hvorfor han valgte akkurat denne jobben. Lars Stokke svarer at han hadde tenkt på å finne seg en deltidsjobb ei stund.

– Jeg slutta på Felleskjøpet da jeg var 62, og pensjonen man får fra nav er ikke all verden. Det er også lett å føle seg litt overflødig, at man ikke er med og bidrar, sier han, og legger til:

– Men nå er jeg i alle fall ikke overflødig!

I kirketjenerjobben er det alt for mye å gjøre i forhold til stillingsprosenten. Det er bare ei halv stilling, og det er for lite, slår han fast.

Kjøpte hus på Moan

Lars Stokke forteller at han har hatt hytte i Helgetunmarka, men nå har han solgt den og kjøpt seg hus i Moan boligfelt i stedet. Kona bor riktignok fortsatt hjemme på gården, men det er praktisk å ha bolig/fritidsbolig i Rindal når han jobber her, og han kommer nok til å være mer i Rindal enn på Melhus framover, sier han. Men enn så lenge har han altså postadresse i Melhus.

Powered by Labrador CMS