Kjære alle
sammen:
Takk for
tillit og gode møter under visitasen i Rindal denne uka. Takk for alt vi har
fått være med på og oppleve sammen.
Så klarte vi
ikke å gjennomføre det planlagte visitasprogrammet. Uværet Ingunn kom og forstyrret
planene våre – men været rår vi ikke med. Vi har hatt fine møter, og sammen med
rapporter som er levert i forkant av visitasen, mener vi at vi sitter igjen med
et godt overblikk over Rindal-samfunnet og kirkelivet her.
Forrige
visitas her var høsten 2015- da var Rindal en del av Møre bispedømme, og det
var biskop Ingeborg Midttømme som var her på besøk. Siden den gang har Rindal
byttet tilhørighet til fylke – og bispedømme. Vi markerte dette i en egen
gudstjeneste rett før jul i 2019.
«Se og
bli sett» har vært
overskriften over visitasen i Rindal. Å være på visitas er å se. Å være på
visitas er å spørre: «Hvordan står det til?» Formålet med visitasen er å
støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og synliggjøre kirkas
nærvær i lokalsamfunnet. Visitasen kan beskrives som et speil: vi ser oss selv,
vi kan kjenne oss igjen og bli glad for det vi ser. Her ligger det en mulighet
til å spørre: hva kan fornyes, hva skal få være slik det er? Vi kan se på
dagens situasjon, og snakke sammen om hvor og hvordan veien går videre for den
lokale kirka.
Vi har sett
Rindal som landbruksbygda, industrikommunen, som porten til Trollheimen, og som
en av landets beste kommuner å bo i.
Og vi har sett ei bygd der kirka står sterkt. Det ligger i mitt mandat som biskop å
undersøke om evangeliet blir forkynt her i Rindal. Holdes Jesus-fortellingene
levende? Er det et sted hvor håp og tro kan vokse, hvor vi får del i Guds nåde
og kjærlighet?
Møte med de ansatte
Møtet med de
ansatte er et av visitasens viktigste møter. Takk for tillitsfull samtale om
arbeidshverdagen og hva dere er opptatt av. Vi har møtt ansatte som snakker
varmt om hverandre, som ser hverandre og som jobber godt i lag. I kirken i
Rindal er det bare soknepresten som har 100 % stilling, de andre medarbeiderne
er i delstillinger. Med en liten stab er det flott å høre at dere strekker dere
langt for å få gjennomført det dere ønsker å få til.
Sokneprest
Lene Gåsvatn kjenner bygda godt og har god oversikt over slekter og grender.
Hun ser mennesker overalt hvor hun ferdes. Og hun blir sett – som presten i
bygda. Takk for din utrettelige innsats og stabilitet i 15 år. Gjennom
gudstjenester, kirkelige handlinger, samtaler og andre samvær er du evangeliets
budbærer på en helt spesiell måte her i Rindal.
Kirkevergestillingen
har hatt flere skifter de siste årene. Omstillingen
fra å ha tett samarbeid med Surnadal til å stå på egne bein i annet fylke og
bispedømme har skapt mye arbeid. Men nå er Marte Nervik Nergård på plass, og det
er godt å se den ydmykhet, men også entusiasme du har gått inn i din nye jobb
med. Det er en variert og krevende oppgave å være kirkeverge. Da er det
oppmuntrende å høre at du blir møtt med mye varme og raushet.
Takk til sekretær
Jenny Marie Settemsdal og kirketjener Jan Engel Brødreskift for at dere delte
av deres arbeidshverdag.
Møte med soknerådet
Mandag kveld
møtte vi soknerådet på menighetshuset. Når det er bare ett sokn i en kommune,
er soknerådet også fellesråd. Leder Arnhild Foseide Fagerholt orienterte om hva
rådet har arbeidet med i denne perioden.
Vi har
merket oss visjonen for Rindal sokn:
Kirka i Rindal
er kirka mi.
Ei levende og lærende folkekirke som utfordrer til tro og bidrar til et godt
lokalmiljø.
Det er tydelig at rindalinger slutter opp om kirka si. Livets store kirke-hendelser: dåp,
konfirmasjon og begravelse har overveldende tilslutning blant folk. Det er
enestående. Andelen av Rindals befolkning som er medlem av Den norske kirke er
blant de høyeste i Nidaros.
Da lynet slo
ned i kirketårnet i 2014 var det så vidt ikke hele kirka gikk med i brann. Men
takket være rask redningsinnsats og godt gjennomført restaurering etterpå, står
Rindal kirke igjen fram som et fint smykke i bygda. Her var oppslutningen fra bygda
helt nødvendig.
Den store
oppslutninga om å redde kirka under brannen, og få den på fote igjen etterpå,
gjorde ikke at det ble en mye større oppslutning om søndagsgudstjenestene i
etterkant, slik noen nok håpte på. Når det er gudstjenester uten at det foregår
noe spesielt, er oppmøtet tynnere. Dette er i tråd med utviklingen vi ser
ellers i bispedømmet. Det er framført mange forklaringer på hvorfor gudstjenesteoppslutningen
har en nedadgående tendens i vår kirke.
Det har over
tid skjedd ei forskyving av kirkas program fra å være ei søndags-kirke til å
være ei kirke som har ulike tilbud flere av ukas dager. Vi skal holde fast på søndags-gudstjenesten som
en kjerneaktivitet i soknets liv. Når vi samles til gudstjeneste eller
kirkelige handlinger, skjer det alltid i et fellesskap: mennesker imellom i
møte med Gud og med hverandre. Det handler om å bli sett av den treenige Gud.
Og det handler om å se hverandre i lyset fra vår Skaper og Frelser.
Det er flott
at det legges til rette for overføring av gudstjenester til Helsetunet. Noen
steder opplever man at gudstjenesten åpnes for flere når vi tar med oss
gudstjenesten ut til steder som er viktige for innbyggere i et lokalsamfunn.
Slik kan vi også være med på å åpne fellesskap og gi viktige opplevelser til
flere. Vi har merket oss friluftsgudstjenestene, og vi snakket om mulige
utvidelser av dette tilbudet. Nordmenn generelt, og ganske sikkert også
rindalinger, har en følelse av hellighet knyttet til naturen og opplevelser i
skaperverket. Hvordan kan vi ta vare på, og utvikle dette?
Oppslutningen
om kirka viser seg også gjennom de mange frivillige. Det er oppløftende å høre
om frivilligbasen som soknet disponerer. Dette er en verdifull ressurs som vi
utfordrer dere til å jobbe aktivt med, slik at det kan rekrutteres nye
frivillige, og at de som har meldt seg til en oppgave, kan være med å forme den
frivillige innsatsen.
Barn og unge
Oppslutningen
om kirkelig konfirmasjon i Rindal er svært høy. «Konfirmantene er gullet vårt»,
står det i menighetsberetningen. Og det står at de er gode ambassadører for det
som foregår i kirka. Det er flott å lese at de blir sett og prioritert så høyt
i soknets virksomhet. Det tyder på et godt gjennomarbeidet konfirmantopplegg,
med leiren på Mjuklia som et høydepunkt.
Vi deltok på
en konfirmanttime mandag, der biskopen ble forelagt forskjellige spørsmål under
overskriften «dette skulle jeg gjerne spurt Jesus om». Og det var ikke lite:
Hvorfor skal jeg tro på Jesus, hvordan ser Gud ut, hvordan er livet etter døden,
og mange andre ting.
Dere har
fortsatt de gode erfaringene dere hadde sammen med Surnadal når det gjelder trosopplæringstiltak.
Takk til Elsa Jensvold for ditt blikk på barn og unge i bygda.
I tillegg
til trosopplæringstiltak er det også oppmuntrende å høre om barneforeningen
tilknyttet NMS, som har hatt et stabilt opplegg over mange år.
Noen av
konfirmantene møtte vi igjen på onsdag, da vi møtte alle elevene på
ungdomsskolen. Vi ble imponert over Hanna og Maria, som delte med oss alle hvordan
det er å være ung i Rindal. Her var det mye godord og skryt å høre av bygda si;
det er trygt, alle kjenner alle, mye er tilgjengelig innenfor korte avstander,
skole og kommune har i det hele tatt lagt opp til et godt oppvekstmiljø for
barn og unge. Det virket som det var vanskelig å finne noe som helst negativt å
si. Å vokse opp i et lite, men oversiktlig lokalmiljø har klare fordeler!
Også her
hadde elevene forberedt spørsmål til biskopen; om å være biskop, om krigen i
Midtøsten, om liv og død og om Gud.
Rindal kommune har et slagord: Tid til å leve. På skolen
har de til og med et eget fag som heter TTL – tid til å leve, som blant annet gir
god kontakt med næringslivet i bygda. Begrepet brukes for å framsnakke bygda og presentere en positiv
framtidstro. Dette er positivt og kreativt – dette heier jeg på!
Diakoni
«Tid til å
leve» minner mye om et begrep vi bruker i kirken: Diakoni. Diakoni er kirkens
omsorgstjeneste og evangeliet uttrykt i nestekjærlighet, inkluderende
fellesskap, vern om skaperverket og kampen for rettferdighet. Diakoniens
særlige oppgave er å verne den sårbare, å ha blikk for dem som faller utenfor
og dem som trenger støtte.
Under denne
visitasen besøkte vi blant annet Helsetunet, der vi deltok på en gudstjeneste.
Det ble en fin samling der diakoniarbeider Aud Brynhild Indset og kantor Bjørn
Vevang la til rette for en fin stund sammen med soknepresten. Dere er heldige
som har slike dyktige folk i staben.
Rindal har en avtale med Surnadal kirkelige fellesråd om at
Rindal kjøper diakon i 5% . Nå forstår
vi at denne ordninga antakelig avsluttes. Hvordan løse dette i framtida? Ja,
dere har mange dyktige frivillige som også er med i soknets diakonale oppgaver.
Det skjer noe mer når det er noen som kan lede et arbeid. Går det an å opprette et lignende samarbeid i nytt prost, eller finnes
det muligheter for en prosjektstilling – kanskje i samarbeid med andre? Det kunne vært fint å etter hvert undersøke
hvordan en lønnet diakonistilling kunne etableres.
Rindal sokn
hører til i den verdensvide kirken. Dette får et fint konkret uttrykk i
misjonsprosjektet dere har, knyttet til landsbyutvikling i Etiopia.
Rindal har
et langvarig og aktivt engasjement i misjon. Nå i februar arrangeres den
tradisjonsrike Kyndelsmessbasaren. Den har pågått i 130 år! ( Riktignok måtte
den i år, pga umulig vær, utsettes til 9.februar, men det blir i år også! ) Inntektene
fra basaren går til misjon, bl.a. til Det norske Misjonsselskap, som basaren
har vært knyttet til i alle år.
Møte med næringslivet
Vi hadde to fine besøk på onsdag, to bedrifter
som er gode eksempler på godt entreprenørskap som finnes her i Rindal.
Hos A. Kvam
vandret vi rundt blant stål og metall og kraftige maskiner, som med hjelp av kreativitet
og tro på framtida lager fine produkter og trygge arbeidsplasser. Takk til
daglig leder Ingrid Kvam Moen for fin omvisning.
Likedan takk
til daglig leder Hege Gåsvand som viste oss rundt hos Rindalslist. På begge
disse stedene merket vi oss omsorgen for de ansatte, og ønsket om å ta imot ungdom
og legge til rette for folk som ikke nødvendigvis trives så godt med bøker på
en skolepult. Dette er gode eksempler på at i Rindal ser dere hverandre.
Kirkene
Kommunen har
to vakre kirkebygg med lang historie. Jeg gleder meg til å være med og feire
150-årsjubileet til Rindal kirke første søndag i advent i år.
Rindal kirke
er i god stand, mye grunnet opprusting og gjennomgang etter brannen i 2014. Men
så noteres det at orgelet er i dårlig forfatning.
Øvre Rindal
kapell har behov for en del vedlikehold. Dette er det lagt planer for.
Gjennom
hundreårene har de som har bodd i dette området møtt Guds nåde og kjærlighet,
fortellingene om barmhjertighet, håp og tro, og vært sammen i kirka i glede og
sorg. I kirkebyggene som står nå – og i dem som stod der før. Som en surdeig har evangeliet og troen vært
en del av livet her, og gjennomsyret måten å tenke og handle på. Selve
kirkebygget, kirka mi som det heter i soknets visjon, er som et
kondensert uttrykk og avtrykk av fellesskapets historie, og de viktigste hendelser
i den enkeltes liv.
Foruten
gudstjenester og kirkelige handlinger er det gledelig å se at kirkene også
brukes til kulturarrangement. Nå gikk vi glipp av sangkvelden i Rindal kirke. Men
det er flott å høre om regelmessige sangkvelder og programserien Arena: Kirke. Takk
til kantor Bjørn Vevang, som er sentral i disse tiltakene, sammen med
musikklivet ellers i bygda.
Menighetshuset
midt i sentrum er også et tradisjonsrikt bygg, og er et stort aktivum for
menighetslivet. Her er også frivillige som gjerne er med og tar ansvar.
Når det
gjelder gravplassene, er det godt å høre at etableringen av en navnet minnelund
er underveis. Det blir et nødvendig tilskudd til Rindals befolkning, som viser
hvordan nye uttrykk i en ny tid tar vare på noe allment og nødvendig til alle
tider: Å hedre og ta vare på de som har gått foran oss på livsvandringen.
I forhold
til behovene er kirketjenerstillingen liten, bare 50 %. Men Jan Engel
Brødreskift får gjort mye ut av denne ressursen. Og takket være et imponerende
dugnadskorps framstår både gravplasser og kirkebyggene i god stand: plenklipp
og sommerstell på kirkegårdene gjøres på dugnad, her legger lokalsamfunnet ned
en stor frivillig innsats. Her bør man tenke
på å øke kirketjenerressursen.
Noen utfordringer
Etter
innholdsrike visitasdager vil jeg legge igjen noen utfordringer på veien
videre:
- Det
vil skje endringer med den lille diakonistillingen i løpet av året. Hva vil
dere gjøre med det? Er det muligheter for å finne midler til en ny stilling,
kanskje i samarbeid med andre? I samtalen med soknerådet kom det også fram
andre behov for diakonal innsats i bygda, så som arbeid med innvandrere, og et tilbud
for mennesker med utviklingshemming. I
dag er stillingen knyttet mye til arbeid for eldre – er det andre grupper som
trenger å bli sett, og kunne delta?
- Vi
ser at mange av stillingene hos dere er små, og at de ansatte har mange
oppgaver å fylle. Det er behov for å se gjennom forholdet mellom oppgaver og størrelse
på stillingen, og fortsette en dialog med kommunen, som tildeler av driftsmidler
til fellesrådet, også om forholdet mellom tildelte ressurser og behov.
- Vi
hadde en fin samtale med soknerådet. Fortsett den samtalen og fortsett å løfte
fram drømmer for hverandre. Søk gjerne
etter nye samarbeidspartnere i nytt prosti for å realisere planer og ønsker.
Prøv gjerne nye veier!
- Dere
har en verdifull ressurs i frivilligbasen – utvikle den! Arbeid med frivillige
er verdifullt, men krevende. Vær offensiv i utfordringene med å spørre folk,
vær konkret på oppgavene, og gi folk raushet og fleksibilitet.
Takk
Til slutt:
TAKK!
Et stort
takk for gjestfrihet og varm mottakelse overalt! Takk til dere som har planlagt
og deltatt under visitasdagene. Takk til prost Dagfinn Thomassen og rådgiver
Olav Dahle Svanholm for konstruktivt og godt arbeid og medarbeiderskap!
Må Gud
velsigne Rindal menighet og veien videre som lokalsamfunn og kirke sammen!
Dokumentasjon
Til
visitasen er utarbeidet rapporter fra soknet. Disse gir innsikt i de lokale
forholdene. De er viktig som forberedelse, og viktig for arbeidet under selve
visitasen. Rapportene har vært utgangspunkt for samtalene med de ansatte, rådet
og Rindal kommune. Rapportene vil sammen med dette foredraget utgjøre
visitasprotokollen. Denne samlede, skriftlige dokumentasjonen vil også være
underlagsmateriale for oppfølgingsarbeidet etter visitasen.
Prost Dagfinn
Thomassen vil følge opp med samtaler og besøk i løpet av det neste halve året.