Vil forske på bruk av trepellets som dyrestrø

Sommeren 2019 var Trollheimsporten innom Holte Maskin og Transport AS for å skrive om oppstarten av satsing på flisfyring, og om bedriftens allsidige virksomhet ellers. Holte Maskin og Transport AS holder til i Bjergen industriområde i Rindal, og har tre ansatte.

Ubegenset fornybar ressurs

Løvtrær, ikke minst or, vokser fort, så det er en nærmest ubegrenset fornybar ressurs, som i stor grad er uutnyttet. Daglig leder Petter Holte forteller at de blant annet driver med kantslått og rydding av "ekkerkanter". Han påpeker at det er lurt å rydde rundt jordene, for gardbrukerne får diverse arealtilskudd beregnet blant annet på grunnlag av satellittbilder, og trær som vokser inn mot jordene kan få arealet til å se mindre ut enn det egentlig er. Dette arbeidet foregår utenom vekstsesongen, og det passer bra for en maskinentreprenørbedrift, som bruker mye tid på graving i sommerhalvåret. 

Magne Løfaldli har vært rådgiver i organiseringen av Holte Maskin og Transport sitt lille forskningsprosjekt. Han jobber ellers som prosjektleder bygg i skog- og trenæringsklyngen WoodWorks! Cluster. Magne påpeker at kantslått vanligvis foregår på den måten at vegetasjonen kuttes ned, flises opp, og sprutes tilbake i vegkanten. Dette gir ny næring til jorda i vegkanten, slik at det vokser enda mer og enda raskere. Holte Maskin og Transport kan ta med seg treviket fra kantslåtten og omdanne det til biomasse og energi, og dette er et prosjekt som de jobber videre med. Dette er neste skritt, som er skissert i søknaden, forklarer Magne. Han påpeker at satsing på bioenergi kanskje er viktigere enn noen gang, for å sikre lokal energiforsyning i en urolig verden. 

Han ser flere fordeler med med utviklingen av trepellets som dyrestrø:

• Ny og bedre utnyttelse av et bærekraftig bio-råstoff.
• Markedsutvidelse, økt aktivitet, økt økonomisk verdiskaping med flere ansatte for Holte Maskin og Transport.
• Danne grunnlag for et nytt BIO-energiprodukt.
• Bærekraftig utnyttelse av den delen av norsk skog som mange føler at «vi vokser ned av».
• Grunnlag for økt lokal bærekraftig virksomhet både i landbruk, skogbruk og industri.
• Økt produksjonseffektivitet og arealutnyttelse i landbruket.

Petter forteller at de kjøper inn trevirke fra andre aktører i tillegg. De lagrer trevirket og måler fuktighetsgraden, og kutter det opp til flis når det blir tørt nok. 

Han forteller at bedriften leverte en del flis til VM i Granåsen. Der ble flisa lagt på stiene der folk skulle gå, slik at det ble tørre og fine gangveier. Da VM var ferdig ble flisa lagt i  komposthauger, og etter hvert går den tilbake til naturen.

Bygger ny lagerhall

Etter mange år med produksjon av flis og drift av flisfyringsanlegg er bedriften klar for videreutvikling. Det vokser opp mye lauvskog over alt, som kan utnyttes til pellets og dyrestrø. Kutterspon brukes mye som tørt og absorberende underlag til husdyr. Mange bedrifter som behandler trevirke leverer kutterspon til dyrestrø, men flere av disse bedriftene går etter hvert over til å utnytte sponen selv, i egne fyringsanlegg. Derfor er det til tider mangel på dyrestrø i markedet, og det kan bli enda vanskeligere å skaffe i framtida. Det importeres en del fra Sverige, men det må være en stor fordel å kunne produsere nok dyrestrø lokalt, av løvskog.

Så langt har flisa som brukes til fyring hos Holte Maskin og Transport vært oppbevart i en plasthall, men nå når de skal utvide flisproduksjonen trenger de mer plass. Petter Holte forteller at de har begynt å bygge en ny hall, et flislager. Her satses det på mest mulig gjenbruk, så stålkonstruksjonen kommer fra et bygg som ble revet i Trondheim. De får god hjelp av nabobedriften A.Kvam med metallarbeidet, men ellers gjør de det meste av byggearbeidet selv. 

I den nye hallen blir det så høyt under taket at det blir enkelt å tippe konteinere, forteller Petter. Her skal råflis tørkes, og planen er å knuse flismassen og presse det til pellets når den blir tørr nok. Flis som skal presses til pellets må være tørrere enn den flismassen som normalt brukes til fyring. 

For å finne ut hvordan slik trepellets best kan utnyttes skal de nå få hjelp av Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll.

Finansieres av fylkeskommunen og utføres hos NORSØK

Magne Løfaldli forteller at fylkeskommunene har ei ordning som heter Distriktsforsk. Dette er retta mot små bedrifter, slik at de skal få tilgang på muligheter innen forskning, og prøve seg fram med nye ideer. Det er disse midlene Holte Maskin og Transport har fått tilsagn om. Fylkeskommunen finansierer altså forskningsprosjektet hos NORSØK. 

Et forskningsprosjekt som dette må selvsagt utføres av en godkjent forskningsinstans, og Magne sier at det var en selvfølge å velge NORSØK som samarbeidspartner i dette prosjektet. Han tok kontakt med Rosann Johanssen, som jobber som forsker med husdyr og dyrevelferd som fagområde. 

Så vidt de vet har utvikling av pellets som dyrestrø, fra løvtrær, ikke vært prøvd før. Pellets er mer kompakt enn flis, noe som er en fordel med tanke på transport og lagring. Pelletsen som Holte Maskin og Transport skal produsere kan også brukes i pelletsovner.

Studerer trepelletsens egenskaper

Rosann Johanssen forklarer at dette blir en pilotstudie over fire uker, hvor de skal finne ut hvilke egenskaper trepellets har når det brukes til dypstrø på samme måte som grov flis. De vil blant annet undersøke oppløsningsevnen til trepelletsen, og finne ut hvor hardt den bør presses for at egenskapene skal bli optimale.

Studien må vente til oktober/november, når dyra blir satt inn igjen etter beitesesongen, for den skal gjennomføres med ungdyr av storfe i to like binger på Tingvoll gard. Rosann forklarer at de vil bruke dypstrø med grov flis som underlag i den ene bingen, og dypstrø av trepellets i den andre, og observere forskjellene.

Hun vil undersøke hvor godt underlaget i de to bingene sveller ut og absorberer fukt, og om det blir behov for større eller mindre mengde med strø i med trepellets i forhold til grov flis, blant annet med tanke på kostnader. Gjennom kamera observeres dyrenes adferd og trivsel. Hun skal blant annet se på hvor ofte dyra legger seg og reiser seg, og hvor mye de ligger, i den ene bingen i forhold til den andre, og om det er forskjell på hvor rene dyra er. Hun vil også prøve å finne en metode for å måle luftkvalitet, med tanke på støv. Det kan også være interessant å se på bakterieinnhold, muggsopp og parasitter, men det er litt begrenset hvor mye de får gjort i en slik pilotstudie, forklarer hun.

Gammel kunnskap om dyrehelse

Petter og Magne er også spente på om dyra kan ha nytte av å spise slik pellets. Sauer er veldig glade i bork fra løvtrær, og det tyder på at det inneholde stoffer som dyra har behov for. Magne forteller at hans bestefar hadde sauer, og at han stussa på at bestefaren skar ned friske kvister og dro hjem til sauene om våren, slik at de fikk spise barken av kvistene. Da han spurte bestefaren om hvorfor han strevde med dette fikk han til svar at sauene liker kvist veldig godt, så det fremmer trivsel, og det bidrar til at dyra holder seg friske. Dette er gammel kunnskap, nedarvet i generasjoner.

Rosann forteller at NORSØK tidligere hadde et forsøk hvor de ga barkekstrakt til lam og fant at det er innholdsstoffer i bark som kan ta knekken på parasitter.

Petter Holte, Magne Løfaldli og Rosann Johanssen er enige om at det er veldig bra at fylkeskommunene har midler til å støtte små forskningsprosjekter som dette. Det gir positive muligheter både for småbedriftene og for forskningsinstitusjonene.

Stor arbeidsplass på Tingvoll

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er en privat, selvstendig stiftelse som har 25 ansatte, forteller Rosann. De ansatte inkluderer forskere og rådgivere som jobber med mye forskjellig. 

Fagområdene til NORSØK er økologisk landbruk og matproduksjon, miljø og bærekraft, og fornybar energi. Selv jobber hun mest med dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon, men også med noen prosjekter som ikke nødvendigvis bare er rettet mot økologisk landbruk. Hun forklarer at de som jobber med husdyr hos NORSØK er spesielt opptatt av dyrevelferd og dyrenes naturlige adferd. 

Tingvoll gard eies av NORSØK, og selve gården drives av en forpakter. De driver økologisk melkeproduksjon, og har et fint, ganske nytt fjøs, som selvsagt er bygget av tre. I tillegg har de noen høner, forteller hun.

På samme plass er det også en del ansatte i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), noen på Miljøfaglig Utredning AS, og ei som jobber i Norsk Landbruksrådgivning, så det er over 40 personer til sammen som jobber ved Tingvoll gard, forteller Rosann. De fleste av disse jobber landbruksrelatert, mens noen hos Nibio jobber med viltforskning, og Miljøfaglig Utredning AS jobber med naturkartlegging.