Bunadspodden hyller håndverkstradisjonen etter veversken Inga Farstad
– Når Grete Farstad Hjertaker ringer meg og spør om Bunadspodden vil være med på åpen dag på museet som kun er åpent én dag i året, kunne jeg ikke annet enn å svare ja, sier Unni Irmelin Kvam i Bunadspodden.
Det var niesen til Inga Farstad (1918-1997), Grete Farstad Hjertaker, som tok initiativ til å lage en festdag for veversken Inga Farstad på Straumsneset bygdemuseum i fjor høst.
Museet har åpent en dag i året, og den kuppet Grete i 2022. Hun gikk sammen med vever Ole Kristian Gundersen for å hylle håndverkeren, veversken og tanten Inga Farstad.
– Jeg synes det ble en flott og minnerik dag, og er glad museumsdagen ble gjennomført, sier Grete Farstad Hjertaker.
Foreviget som podkast-episode
Scenen på Leitet denne dagen stod med møblementet fra Inga Farstads vevstue som scenografi. Det var på scenen og i Ingas møbler Grete inviterte veveren Ole Kristian Gundersen og historiker Unni Irmelin Kvam til kaffeslabberas foran fullsatt sal i fjor høst. Opptaket ble gjort av Jens Kristian Eikrem og Arnfinn Grimstad på miksebordet. Nå er opptaket redigert til en episode i Bunadspodden, melder podcasten i en pressemelding.
Hvem var Inga Farstad?
Inga Farstad var veversken som etter krigen fikk et husflidsstipend for å lære seg et håndverk som kunne komme Nordmørsregionen til gode. Hun reiste til Oslo, og bidrog til å restaurere tekstilene i Kongeskipet, en oppgave hun syntes var veldig stas.
Forventning og fortvilelse
Tilbake på Nordmøre, var det en forventning om at Inga Farstad skulle bidra til å veve en helt spesiell bunadsvest etter en gammel stoffprøve som ble funnet under tekstilinnsamlinger på Nordmøre i mellomkrigstiden. Flere hadde lyst til at denne flotte tekstilen skulle bli grunnlaget for vesten til kvinnebunaden på Nordmøre – men da trengte nordmøringene noen som kunne den særegne vevteknikken.
Nærmest ved et uhell, og sammen med sin ingeniørfar, klarte Inga å «knekke koden» og utvikle en vev som kunne veve damask med smetting. Slik gikk det til at Inga Farstad produserte opp mot 4000 Farstad-vester til bunaden på Nordmøre – etter gammel tradisjon.
Tradisjon for Damask på Tingvoll
Damaskvev var det tradisjon for på Nordmøre og i Trøndelag, blant annet på Tingvoll. Vesten som i dag kalles «Inga Farstad-vesten» er vevet i damask med smetting. Smetteteknikken gjør at det ser ut som om vesten har brodert på roser, men blir egentlig til i veven. I dag er det vever Ole Kristian Gundersen som har overtatt arven etter Inga Farstad.
Håndverksarven fra Nordmøre
– Denne festdagen er nå foreviget som en podkastepisode. Jeg håper dette kan være en del av dokumentasjonen om Inga Farstads bidrag til Nordmørsbunaden, sier Unni Irmelin Kvam.
I episoden tar Grete oss gjennom Ingas liv og virke, mens Ole Kristian setter det hele inn i en historisk sammenheng. Egentlig er det ganske tilfeldig at noen har tatt opp håndverkstradisjonen etter Inga Farstad, slik som Ole Kristian har gjort.
– Akkurat nå er det bare et menneske som forvalter arven etter Inga Farstad. Det gjør det betimelig med en utfordring til alle der ute: Hvem har egentlig ansvar for at håndverk fortsetter å leve og ikke går tapt? Er det enkeltpersoner eller et samfunnsansvar at bunadstradisjoner går videre?, spør Unni Irmelin Kvam, forfatter av tre bøker i Min bunad-serien og nå som programleder i podkasten Bunadspodden.
