Styrke forskning i primær­helsetjenesten

Vi står midt i en fastlegekrise og primærhelsetjenesten får kun fem prosent av forskningsmidlene. Ny innovativ forskning på stoffskiftesykdom kan bidra til å snu en negativ trend.

Dette møter du om du skulle bli kronisk syk: Fastlegen har sannsynligvis ikke nok tid til deg. Fastleger slutter og nyutdannede vil ikke bli fastleger på grunn av urimelige arbeidsvilkår. 150.000 nordmenn mangler nå fastlege.

Kun fem prosent av forskningsmidlene går til forskning i primærhelsetjenesten (allmenn- og fastlegetjenester). PraksisNett som er et forskningsnettverk for kliniske studier i primærhelsetjenesten, mister bevilgningene i løpet av 2022.

Etablerte sannheter

Vi er bekymret for utviklingen av primærhelsetjenesten, og hvordan vi som samfunn skal løse det store presset på de store, kroniske tilstandene. Et eksempel på den alarmerende situasjonen er at behandling av en av de største, kroniske sykdommene, lavt stoffskifte som rammer 220.000 nordmenn, har stått tilnærmet uendret i 50 år.

Nytenkende, norske leger innen stoffskiftemedisin kan bidra til å snu den negative trenden. Doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim ser på effekten av et medikament som frem til i dag i mindre grad har vært anvendt i behandling av lavt stoffskifte. Leger har vært restriktive fordi man har ment preparatet har negative bivirkninger for hjerte og beinskjørhet, men det er en påstand Bjerkreim ikke finner grunnlag for i sin forskning. Endokrinkirurg Vegard Brun utvikler en teknologisk løsning for mer presis medisindosering ved lavt stoffskifte og endokrinolog Sara Hammerstad forsker på årsaken til stoffskiftesykdom og utvikling av en vaksine.

Prosjektene bekrefter at etablerte sannheter kan utfordres, og bør gjøre andre forskere nysgjerrige på et fagfelt som er forholdsvis lite forsket på internasjonalt og nasjonalt.

Politisk styrt

Norge satser på helseforskning og investerte 10 milliarder kroner i 2021, men vi setter spørsmålstegn ved prioriteringen når spesialisthelsetjenesten (sykehusene og helseforetakene) får 95 prosent av pengene. Uten at den pågående forskning i spesialisthelsetjenesten skal nedprioriteres trenger primærhelsetjenesten et betydelig løft.

I tillegg vet vi at flertallet som har en eller flere av de store, kroniske sykdommene som behandles i primærhelsetjenesten er kvinner. 190.000 kvinner har en stoffskiftesykdom og 530.000 endometriose, 50.000 kvinner får en hjerte- og karsykdom hvert år og 300.000 behandling for en muskel- og skjelettlidelse hos fastlegen. I statsbudsjettet er 15 millioner kroner satt av til kvinnehelse.

Vi oppfordrer politikere og myndigheter til å verdsette forskning på allmennmedisin som et satsningsområde og lage en organisering som gjør det mulig å øke forskning i primærhelsetjenesten.

Da vil fastleger og allmennleger få mer kunnskap og enda bedre forutsetninger til å ta imot de store pasientgruppene. Det gir bedre folkehelse, lavere sykefravær og større deltakelse i familien og arbeidslivet.