Rindalingene seiret i Surnadal

Etter en lengre tids corona-pause, var det i år et gledelig gjensyn med den tradisjonsrike romjulscupen fjerde juledag i Idrettshallen i Surnadal. Det var mange kjente fjes som stilte lag i år også, men til tross for en tallmessig dominans av Surnadalslagene, var det Rindalingene på Ydmyk som suverent kunne krysse fylkesgrensa som mestere av årets cup.

Det var duket for sluttspill og fire kvartfinaler da Trollheimsportens utsendte troppet opp i Idrettshallen. Ifølge rapportene hadde gruppespillet forløpt seg uten de store overraskelsene eller kontroversene.

Kort oppsummert var det to Sunndalslag, ett Rindalslag og fem Surnadalslag som utgjorde de åtte kvartfinalistene. En rivalisering med historisk sus er jo Surnadal mot Sunndal, og uten å overdrive har det blitt delt ut mer enn ett kort når lag fra de to dalene har braket sammen i juletidene.

Det ble spilt kamper på 12 minutter, og for sluttspillet var reglene slik at ved uavgjort etter 12 minutter så var det rett til straffekonk. Unntaket var finalen, som ble spilt som 2x10 minutter.

Det må også nevnes at det rett før cupen ble blåst i gang i 11-tiden, ifølge flere av dagens spillere, ble innført en regel som ikke var annonsert på forhånd. Denne regelen dikterte at keeperen på det enkelte lag ikke fikk føre ballen over midtbanesirkelen, eller at keeperen på det enkelte lag ikke fikk score mål. Dette er en regel arrangørene med fordel bør revurdere til neste år.

Kvartfinalene

Det ble også første kvartfinale nok et bevis på, da surnadalingene i Ballatasaray skulle opp mot sunndalingene på Team X. En jevnspilt affære, som lenge så ut til å skulle ende med hjemmeseier. Men da Team X med ett mål bak og med ca. 30 sekunder igjen fikk frispark i farlig posisjon smalt det fra en av surnadalingene i muren: «scora kje læll hanj der!» Frispark, mål, straffekonk. Men i straffekonken ble Ballatasaray sterkest med seier 1-3 i straffekonken.

Andre kvartfinale besto av de fremtidige seierherrene på Ydmyk mot unge, lovende Surnadal IL-representanter på Young Boys. Det ble kort prosess for De Ydmyke, som tok seg enkelt til semifinale med seier 5-0.

– Yes yes, sånn e det, oppsummerte en forbipasserende og for dagen ferdigspilt Dan Blekken etter to kvartfinaler.

Tredje kvartfinale ble nok et oppgjør mellom Surnadal og Sunndal. Frikksjon, i stor grad bestående av relativt unge A-spillere fra Surnadal, vant knepent 2-1 over Av og På. Det skal ikke gnis inn (mye), men med resultatet her var det bare å finne frem ferjetidene på Kvanne.

Fjerde og siste kvartfinale gikk mellom veteranene og tidligere seierherrene på Høkkert mot Farlig Tversover BK. Rutinen til Høkkert utgjorde til slutt forskjellen, med tidligere storscorer på Syltøran, Bjørnar Dalsegg Sæter, som matchvinner.

Semifinalene

Den første semifinalen gikk mellom de to Surnadalslagene Ballatasaray og Frikksjon. Det ble en ny jevnspilt affære, der to kjente fotballnavn i Surnadal, Sander Smevoll og Tore Næss, scoret for hvert sitt lag. Det ble 1-1 til slutt, og nok en straffekonk. Nok en gang vant Ballatasaray sin straffekonk, og var dermed klare for finalen.

Også den andre semifinalen ble en særdeles jevnspilt kamp. Rindalingene på Ydmyk mot Høkkert. To lag som har møtt hverandre i sluttspill i Idrettshallen før. I år var det Ydmyk som trakk det lengste strået, etter mål fra Roynaldo Bolme og Torbjørn Heggem. Steinar Heggset, rindaling for øvrig, scoret Høkkerts ene mål.

Finalen(e)

Det var altså Ydmyk mot Ballatasaray som skulle møtes i finalen, men først måtte Høkkert og Frikksjon avgjøre 3. plassen i bronsefinalen. Ikke ulikt bronsefinalen i årets fotball-VM ble dette et antiklimaktisk pliktløp. Høkkert viste iallfall lite motivasjon utover i kampen, og de yngre kreftene på Frikksjon vant til slutt enkelt 4-0.

Det kan nok stilles spørsmål rundt hvorvidt en bronsefinale er en gunstig løsning. Både med tanke på selve fotballen som ble spilt, men også antallet publikummere som forlot hallen rett etter andre semifinale ble spilt, kan det tenkes at arrangøren med hell kunne avviklet turneringen på en slik måte at finalen ble spilt som neste kamp. I verste fall kan vel et ærlig slag Stein-Saks-Papir avgjøre bronsekampen?

Det var knyttet en viss spenning til selve finalen. Alle fire semifinalister fremsto som ganske jevnbyrdige lag som alle kunne vinne. Det var imidlertid ingen tvil om at premiepengene skulle til Torshall.

Før fem minutter var spilt ledet Ydmyk 3-0. Det jevnet seg ut utover i omgangen, og etter at Sander Smevoll reduserte før pause var det et visst håp om comeback i andre omgang. Det håpet ble knust etter ca. åtte sekunder, da Jo Sondre Aas snappet ballen og satte sin tredje scoring i finalen. Samme Aas scoret to til – altså fem til sammen. Ørjan Nes Haugen pyntet så vidt på resultatet som ble 6-2 til slutt. Torbjørn Heggem scoret Ydmyks første mål.

Dermed var det bare å takke alle for oppmøtet og lykke til neste år. En fagjury kåret Ydmyks Torbjørn Heggem til turneringens spiller. Noen toppscorer ble det pedagogisk nok ikke kåret.

Her er hele kampoppsettet med resultater: