Anleggsarbeidet i Folddalen

Øyvind Bransdal og Kai Andersen, HMS-rådgivere i hhv. Skanska og Statkraft, ved flomløpet på Gråsjødammen.
Øyvind Bransdal og Kai Andersen, HMS-rådgivere i hhv. Skanska og Statkraft, ved flomløpet på Gråsjødammen.

- Vi er i rute

Anleggsarbeidet i Folddalen nå er inne i en av sine mest hektiske faser. Det blir stor aktivitet denne høsten og vinteren, mens Gråsjødammen forsterkes og oppgraderes. Forbipasserende må regne med trafikkregulering i en eller annen form gjennom hele anleggsperioden.

Publisert Sist oppdatert

– Denne høsten og vinteren skal vi blant annet plastre oppstrøms damside på Gråsjødammen. Det arbeidet er allerede i gang, sier prosjektleder Jon Aarbakk i Statkraft.

Han forklarer at vinterarbeid på dam alltid er krevende. Snø og is gir utfordringer, mens man skal holde kvalitet og framdrift, og ikke minst ha kontroll på kostnadene. Det er likevel best å utføre arbeidet vinters tid, fordi forholdene er tryggere og mer stabile når man slipper tilsig av vann.

Vannet steg ni meter på fire dager

Det er forventet en del nedbør i høst, og Gråsjø-magasinet har begrenset forbislippskapasitet. Når det er mye tilsig av vann klarer man altså ikke å holde vannstanden nede. For et par uker siden regnet det såpass mye at nivået steg med ni meter på fire dager. Alle maskiner tas ut av magasinet om natta, for sikkerhets skyld.

Vannstanden i magasinet går altså litt opp og ned. Når nivået på vannet er høyt er det ikke mulig å jobbe nede i magasinet, men forholdene vil stabilisere seg når kulda kommer.

Jon Aarbakk forklarer at vannet som slippes igjennom dammen også nå er innenfor de reguleringsgrensene som konsesjonen tilsier. Det kunne for så vidt ha vært gjort slik hvert år, uten at det hadde vært brudd på konsesjonsgrensene. Men man må ha mye mer vann igjennom dammen for å holde kraftverket i drift. Det produseres altså ikke strøm i Gråsjø kraftverk nå.

Utsikt over Gråsjøen fra dammen ved Gråhaugen. Det er ikke lett å få inntrykk av hvor enormt stort magasinet egentlig er.
Utsikt over Gråsjøen fra dammen ved Gråhaugen. Det er ikke lett å få inntrykk av hvor enormt stort magasinet egentlig er.
Det er så vidt mulig å se ei gravemaskin på bunnen, omtrent midt på bildet... Det bygges et "depot" her, for bløte masser som graves ut inne ved damfoten. Massene blir tatt vare på, ved at de flyttes til en annen plass på bunnen av sjøen.
Det er så vidt mulig å se ei gravemaskin på bunnen, omtrent midt på bildet... Det bygges et "depot" her, for bløte masser som graves ut inne ved damfoten. Massene blir tatt vare på, ved at de flyttes til en annen plass på bunnen av sjøen.
Forsterking av flomløpet på Gråsjødammen.
Forsterking av flomløpet på Gråsjødammen.
Anleggsvegene nede i Gråsjø-magasinet er de samme vegene som ble brukt da dammen ble bygget på 60-tallet.
Anleggsvegene nede i Gråsjø-magasinet er de samme vegene som ble brukt da dammen ble bygget på 60-tallet.
Inntaket til Gråsjø kraftverk.
Inntaket til Gråsjø kraftverk.

Må finne andre transport-løsninger

Akkurat nå er det trygt, tørt og fint nede i Gråsjøen, og man man se hvordan landskapet var før det ble demmet ned. Det er også full aktivitet med maskiner oppstrøms dammen.

Jon Aarbakk påpeker at dette har vært en vanskelig sommer for alle de som bruker Gråsjøen som ferdselsveg, for eksempel for frakt av varer til Trollheimshytta, og for tilsyn med beitedyr. De som vanligvis bruker båt har har måttet finne andre måter å transportere folk og varer på.

– Det er beklagelig, men det får vi dessverre ikke gjort noe med, for denne jobben må jo gjøres, sier Jon Aarbakk.

Bygger lekkasjemålesystemer

På nedstrøms side av begge dammene jobbes det nå med lekkasjemålesystemer. Det innebærer mye betongarbeid. Det bygges blant annet ledevegger og lekkasjemålehus. Jon Aarbakk forklarer at dette er et system som fanger opp og måler lekkasje gjennom dammen. Dammene er ikke hundre prosent tette. Det er alltid litt vann som trenger igjennom, men det er utrolig små mengder det er snakk om.

– Vi sier at en dam er potte tett når det ikke lekker mer enn det gjør her. Det er snakk om fra 2 til 5 liter i sekundet på hele dammens lengde. Men dette skal overvåkes. Det har vært et system for det her før også, men det var ikke oppdatert etter dagens krav, sier Aarbakk.

Nå bygges det oppsamlingsvegger i betong skrått langs damsidene. Disse går ned til det laveste punktet, det vannet blir samlet opp og målt. Det blir registrert hvor mange liter pr sekund som lekker ut til en hver tid. Signalene sendes fortløpende direkte til driftssentralen i Gaupne, hvor dammene overvåkes hele tida. Dersom det kommer en uventet stor lekkasje, så er det grenseverdier som krever ulike tiltak. Den første alarmen går på 15 liter i sekundet. Dersom det skjer rykker vassdragsteknisk ansvarlig ut for å finne ut hva som skjer, og for å vurdere eventuelle tiltak.

Her bygges oppsamlingsvegger som skal samle opp vann som lekker gjennom dammen. Dette for å få full oversikt over hvor store lekkasjene er, og overvåke det kontinuerlig.
Her bygges oppsamlingsvegger som skal samle opp vann som lekker gjennom dammen. Dette for å få full oversikt over hvor store lekkasjene er, og overvåke det kontinuerlig.
Mye aktivitet med betongarbeid.
Mye aktivitet med betongarbeid.
Ledeveggen ender opp nede ved Gråsjø kraftverk.
Ledeveggen ender opp nede ved Gråsjø kraftverk.

Dammene er trygge

Aarbakk forsikrer at dammen i Folddalen er trygge. Nå legges det riktig nok på enda mer stein, nærmere bestemt cirka 400.000 kubikkmeter mer masse til sammen i begge dammene. Men dette er for å tilfredsstille beredskapssikkerhet for framtida, og for å ta høyde for at det skal kunne lekke vann gjennom dammen uten at den brister.

Nå er anlegget i Folddalen fullt operativt, med alle rigger på plass, og nærmere 60 mann i arbeid. Nedenfor Foldsjødammen ligger boligrigg, kantine og kontorer. Skanska har fått på plass verkstedhall, drivstoffanlegg og lager på samme område.

Det blir stor aktivitet denne høsten og vinteren. Betongarbeidene skal fortsette omtrent fram til jul, før det trappes ned. Arbeidet med plastring av Gråsjødammen vil fortsette gjennom hele vinteren. Neste vinter blir det også travelt. Da er det oppstrøms side på Foldsjødammen som skal plastres.

Her ved Foldsjødammen har Skanska fått på plass verkstedhall og lagerhall.
Her ved Foldsjødammen har Skanska fått på plass verkstedhall og lagerhall.
Her er det krav om 90 prosent kildesortering. Drivstoffanlegg i bakgrunnen.
Her er det krav om 90 prosent kildesortering. Drivstoffanlegg i bakgrunnen.
Brakkerigg med kontorer, garderober, boliger og spiserom/kantine
Brakkerigg med kontorer, garderober, boliger og spiserom/kantine

Vegen blir mye bedre enn før

For tiden pågår opprusting av Folddalsvegen mellom dammene. Her skal det gå mye tungtrafikk framover. Det er store mengder masser som skal flyttes fra steinbruddet ved Gråsjødammen ned til Foldsjødammen når den skal forsterkes.

Vegen blir gjort bredere, tryggere og sterkere, for å tåle tungtrafikken. Det er blant annet bygget ny bru over Storbekken. Når anleggsarbeidet blir ferdig vil brukerne kunne glede seg over at Folddalsvegen har blitt mye bedre enn den var før.

Enn så lenge, mens anleggsarbeidet pågår, må brukerne av vegen tilpasse seg regulering av trafikken. Trafikkregulering vil pågå i hele perioden, men det vil variere om det blir ledebil fra bommen ved Foldsjødammen til bestemte tider, eller om det blir regulering av trafikken bare inne ved Gråsjødammen.

Utsikt over Foldsjøen fra Gråsjødammen.
Utsikt over Foldsjøen fra Gråsjødammen.
Her produseres masser, som blant annet brukes til oppgradering av Folddalsvegen.
Her produseres masser, som blant annet brukes til oppgradering av Folddalsvegen.
Knusverket.
Knusverket.
Kai Andersen i Statkraft viser hvordan vegen oppgraderes.
Kai Andersen i Statkraft viser hvordan vegen oppgraderes.
Ny bru over Storbekken.
Ny bru over Storbekken.

Statkraft informerer om endringer i trafikkreguleringen gjennom Trollheimsporten.