Damprosjektet i Folddalen:

Jostein Bruset i Statkraft forklarer hvordan arbeidet på Foldsjødammen foregår.

Godt i gang med forsterking av Foldsjødammen

Damprosjektet i Folddalen går fortsatt etter plana. Foldsjømagasinet er tømt, og plastringa av innsida av dammen er i gang. Arbeidet på innsida av Gråsjødammen er nesten ferdig, og Gråsjømagasinet er snart fylt opp igjen.

Status på damprosjektet nå er altså at innsida (oppstrøms) på Gråsjødammen er nesten ferdig. Det siste arbeidet tas når vannstanden er naturlig nede på senvinteren. Etter snøsmeltinga i vår starta oppfyllinga av Gråsjømagasinet, og nå er vannstanden i Gråsjøen snart oppe på normalt nivå igjen.

Arbeid på flere plasser samtidig

Det jobbes fortsatt med plastring av utsida (nedstrøms) på Gråsjødammen. Rett nedenfor dammen ligger steinbruddet, der all massen til forsterking av begge dammene hentes ut.

Foldsjømagasinet er nå helt tømt, men det slippes en jevn vannstrøm fra Gråsjømagasinet, gjennom Gråsjø kraftverk, til elveløpet til Folda nede i dalbunnen. Dette gjøres for å opprettholde kravet om minstevannføring i Surna.

På innsida av Foldsjødammen er det satt i gang et stort arbeid med å fjerne løse masser, blant annet gamle jord- og myrmasser, som har ligget under vann inne ved dammen siden neddemminga på 60-tallet. Disse massene graves nå bort og tømmes i et eget "basseng", et stort hull i det gamle steinbruddet på bunnen lenger oppe i Foldsjøen. Der blir det myrmassene liggende i ro under vann for all framtid.

Jostein Bruset i Statkraft forklarer at løsmassene må fjernes fra dammen fordi plastringa, det vil si forsterkninga av dammen, må ligge inntil fjell eller inntil damveggen, slik at det blir stødig og solid.

Her foregår plastring av utsida av Foldsjødammen. Brakkerigg, kontorer, verksted m.v. i bakgrunnen på bildet.

Møysommelig arbeid med gravemaskin

I steinbruddet ved Gråsjødammen sprenges det ut både løse masser og stein, og blandede lass kjøres med dumpere og tippes inntil damveggen. Gravemaskina jevner ut de fineste massene under seg, slik at maskina hele tida har plass å stå på. Dette blir støttefylling. De store steinene sorteres ut og legges på yttersida, utenfor løsmassene, slik at det blir en solid ytre "vegg". Det er dette som kalles plastring. Det store steinene plasseres på en helt bestemt måte, slik at steinene "låser" seg fast i hverandre. Det er et møysommelig arbeid med å legge en og en stein, der hver stein skal plasseres på en helt bestemt måte, litt på skrå. Hver stein skal også være i kontakt med steinene på begge sider, og i kontakt med steinen(e) under og over.

På innsida av Foldsjødammen har plastringa så vidt begynt på den ene sida, mens det fortsatt jobbes med fjerning av store mengder løse jord- og myrmasser på den andre sida. På utsida av Foldsjødammen er plastringa godt i gang.

Gravemaskina bygger seg oppover utsida av dammen ved å legge en og en stein på yttersida. Inntil den gamle damveggen ligger finere masser som støttefylling.
Slik ser Foldsjøen ut nå.
Nedenunder Foldsjødammen kan man se hvor langt plastringa har kommet.
Brakkerigg, kontorer, verksted og lager sett fra andre sida av dalen.
Da Foldsjøen ble tømt kom arbeidsveiene fra 60-tallet fram igjen. Veiene er fortsatt i god stand, og er tatt i bruk igjen. Nederst til høyre i bildet skimtes det nylig påbegynte arbeidet med plastring av innsida av dammen. Til venstre jobbes det fortsatt med fjerning av løse masser som ligger inntil damveggen.
Det renner hele tida vann i det gamle elveløpet på bunnen av Foldsjøen. Vannet slippes forbi Foldsjødammen for å sikre minstevannføring i Surna.
Innsida av Foldsjødammen. Her kan man se forsterking av dammen som ble utført i 1994, opp til et visst nivå. Til høyre i bildet graves løse jord-og myrmasser bort, for å komme inntil selve damveggen. Til venstre har plastringa såvidt begynt.
Steinlager ved Foldsjødammen.
Løse jord- og myrmasser legges ned i bunnen av det gamle steinbruddet i bunnen av Foldsjøen. Bildet gir ikke et godt nok inntrykk av størrelsen på området.
Vrakmasser som lagres ved det gamle steinbruddet. Dette området ved vannkanten har vært brukt som samlingsplass av hyttefolk i området. Når anleggsarbeidet avsluttes skal alt jevnes ut, og området skal bli finere og mer naturlige enn det har vært tidligere.

Mindre aktivitet om vinteren

Jostein Bruset forteller at de håper at det tar ei god stund før snøen kommer, for arbeidet er mye enklere uten snø. Så lenge det ikke er snø går arbeidet for fullt på flere plasser, men når det blir snø trappes det ned. Da blir det bare jobba med plastringa oppstrøms Foldsjødammen, siden det er det som haster mest. Dette arbeidet beregnes å pågå til februar/mars neste år. Når plastringa har kommet opp til et visst nivå, slik at man kan ha full kontroll på vannmassene, så begynner oppfyllinga av Foldsjøen igjen.

Arbeidet med plastring av utsida av begge demningene vil fortrinnsvis foregå når det ikke er snø, og er beregnet å pågå til 2025.

Rehabilitering av Trollheim kraftverk

I den tida Foldsjøen er tom går det ikke vann gjennom Trollheim kraftverk. Derfor foregår det nå et omfattende rehabiliteringsarbeid i kraftverket. Generatoren blir oppgradert, og kablene som går fra kraftstasjonen ut på linja skiftes ut.

Dette er nødvendig vedlikehold som det passer å utføre når kraftverket ikke er i drift, det er ikke oppgradering som vil føre til økt strømproduksjon, sier Bruset.

For et par år siden ble turbinhjulet i Trollheim kraftverk bytta ut. Dette førte til litt større produksjonskapasitet, men det viktigste er at nye hjulet har et design som gjør det bedre egnet til å kjøre vannstrømmen ned mot minstevannføringa på 15 kubikkmeter pr sekund, forklarer han.

Elver går i naturlig løp

Nå bygges blant annet et nytt lukehus ved Foldsjødammen. Der inne er lukene som regulerer vannføringa til Foldsjøen og gjennom dammen. Fra Hølstoen i Rindal går en ca 15 km lang tunell som leder vann fra Rinna, Stor-Bulu og Litj-Bulu ned hit, forteller Bruset. Vanligvis går alt dette vannet ned i Foldsjøen, men noe av det kan også slippes til Folda.

Mens damarbeidet pågår er tunellen fra Hølstoen stengt, og Rinna, Stor-Bulu og Litj-Bulu går i naturlige løp.

Tunellen som leder vannet forbi Foldsjødammen skal utvides, fordi man må ta høyde for større flommer i framtida.

Gråsjøen er nesten oppe på normal vannstand igjen.
Steinene er lagret slik midlertidig. De skal legges øverst på dammen mot slutten av prosjektet.
Grasjøen sett fra Gråhaugen.
Ved Gråhaugen lagres jordmasser som skal brukes til å dekke over steinbruddsområdet når arbeidet er avslutta. Overflødig stein legges nederst, deretter vrakmasser og løse masser, så jord, og øverst kommer torvlaget, som også er tatt vare på.

Flere lokale underleverandører

Statkraft og Skanska er bevisste på å bruke lokale bedrifter som underleverandører, sier Bruset. Eksempelvis kan det nevnes at Surnadal Transport har flere lastebiler i drift her oppe hele tida, El-Co er innleid på alt som gjelder strøm, Rindal maskin er med med minst ei gravemaskin, og Mesta er inne med gravemaskin og litt vegvedlikehold.

Den tomme Foldsjøen sett fra Gråsjødammen.
Steinbruddet nedenfor Gråsjødammen.
Med noen dagers mellomrom sprenges et lag av denne veggen ut.
En blanding av løse fjellmasser og store steiner kjøres ut med dumper.
Området ved Gråsjødammen er sikret med et gjerde.
På utsida av Gråsjødammen jobbes det også med plastring.

Trafikkregulering av sikkerhetshensyn

Steinbruddet vil være i kontinuerlig drift, i alle fall de neste par åra, og det vil fortsatt vil være regulering av trafikken mellom Foldsjødammen og Gråsjødammen i arbeidstida seks dager i uka, med en følgebil som går en gang i timen. Trafikkreguleringa gjennomføres av sikkerhetsmessige årsaker, og det har ikke vært noen uhell så langt i anleggsperioden.

Det utføres jevnlig vedlikehold på Folddalsvegen, og den skal så langt det er mulig være kjørbar for alle. Men når været er dårlig kan det periodevis bli dårlig vei der dumperne kjører, det er dessverre ikke til å unngå, sier Bruset.

Følg med på oppdateringer angående damprosjektet på Statkraft sin informasjonsside på Trollheimsporten.

Powered by Labrador CMS