Tredje generasjons apoteker

Da Surnadal Apotek åpnet dørene for første gang i 1924, lå det på Setergarden. Mange godt voksne surndalinger husker nok apoteket med de mørke trehyllene, betjening ved disken og den spesielle apoteklukta.

- De laget mye av medisinen sjøl den tida, sier avtroppende daglig leder, Anne Grete Flo. Det gjorde vi også da jeg begynte i faget for over 40 år siden. I dag kommer de fleste medisinene ferdig til bruk.

Anne Grete vokste opp i 2. etasje på den store apotekgården, og var mye nede i apoteket. Familien flyttet dit da Anne Grete var 7 år gammel. Der var det mange flasker og krukker med ulike remedier. Surnadal Apotek var stort, og hadde en stor region å betjene.

- Det var veldig spennende nede i apoteket. Jeg ble helt sikkert påvirka av det da jeg skulle velge utdanning, sier Anne Grete som dro til Oslo og tok utdanning i farmasifaget.

1. mai går hun av med pensjon etter nesten 17 år som apotekbestyrer. Da faren drev, var apoteket selvstendig og i farens eie. I dag er det kjeder som har tatt over markedet, og det som var Surnadal Apotek er i dag underlagt kjeden Boots, som har sitt utspring i England.

Også i dag har apoteket i Alti stort nedslagsfelt, og har medisinutsalg og pakkekommisjonærer både i Rindal og på Halsa.

Senere ble apoteket flyttet til nybygde lokaler på Skei. Da var det viktig å få apoteket nær legesenteret og sjukeheimen. Etter hvert ble det viktigere å få apoteket inn på butikksenteret, og det ble flyttet dit i 2003. Den tidligere apotekbygningen på Skei huser i dag kirkekontor og menighetshus.

Da apoteket ble etablert på Skei, flyttet Anne Grete og familien inn i de gamle apoteklokalene. Ingeborg var da 1 år gammel. Besteforeldrene til Ingeborg bodde i 2. etasje. Den gamle apotekgården er i dag fremdeles møblert med gamle apotekerhyller, og på loftet har Anne Grete tatt vare på mye inventar og utstyr fra apoteket.

Både mor og datter har gått gradene i apoteket. Da faren Rolf Andreas Flo var apoteker var det døgnåpent, i den forstand at det var en ringeklokke på døra som kundene kunne trykke på dersom de trengte noe etter åpningstid.

- Jeg husker det var en skjærende lyd oppe i leiligheten vår når noen ringte på nattklokka. Da var det bare å komme seg ned for å betjene kundene. Jeg var ofte med far og lærte mye av han, sier Anne Grete.

Ingeborg begynte sin karriere med sommerjobb.

- Jeg startet som renholder og sjåfør, husker hun.

Etter et år på folkehøyskole gikk turen til Oslo og masterstudie i farmasi. Deretter bodde hun og samboer Espen Lund i Trondheim i fire år, der Ingeborg jobbet på Boots Apotek Valentinlyst. Til Surnadal flyttet de i 2015.

Mor Anne Grete var gledelig overrasket da datteren kom flyttende hjem. Det lå ikke i kortene i utgangspunktet, selv om både hun og samboer Espen er surnadalinger. Flyttingen var imidlertid bra timet; det var en ledig farmasøytstilling ved apoteket akkurat da. Ingeborg forteller at det har gått greit å ha moren som sjef.

- Vi skulle jo bo i Trondheim, og hadde ingen planer om å flytte. Men da vi fikk den eldste datteren vår for 7 år siden, skjønte vi at vi ikke ville at hun skulle vokse opp i Trondheim. Senere har samboerparet fått to døtre til, som i dag er 2 og 5 år.

I dag betyr Surnadal mye for Ingeborg, hun synes det er en flott bygd å vokse opp i, med mange tilbud. Hun registrerer med glede at mange unge voksne velger å returnere til bygda. Ingeborg og Espen stortrives med nybygd hus i Svartvassområdet.

- Du har nok å drive med lederstilling og tre barn?
-Ja, det er fullt opp. Det er en av grunnene til at vi bestemte oss for å flytte hjem igjen også. Vi hadde ikke noe støtteapparat i Trondheim. Her har barna fire besteforeldre, og det er litt lettere å få barnevakt, smiler Ingeborg.

Damene forteller om en voldsom utvikling i apotekbransjen. Selv om de ikke lager noe særlig medisin lenger, er likevel arbeidsoppgavene like mange, mye nytt har kommet til.

- Vi har sett hvor tilpasningsdyktig bransjen er. Vi har flere oppgaver som går utover det å selge legemidler og gi råd om riktig legemiddelbruk. Vi tilbyr helsetjenester som vaksinering, føflekkskanning, inhalasjonsveiledning og veiledningssamtaler ved oppstart av hjerte- eller diabetesmedisiner.

Hver måned kurses de ansatte for å vedlikeholde kunnskap og tilegne seg ny kompetanse. Det kommer nye medisiner hele tiden.

- Vi er takknemlige for at folk bruker oss og setter pris på oss. Det er ingen selvfølge i dag da mye handel foregår på nett. Det virker som folk forstår at vi må bruke de lokale butikkene dersom vi vil ha dem der. Vi har også netthandel da, gjennom ordningen klikk og hent. Der kan kundene gå inn og bestille varene slik at vi har dem klare til kunden kommer. Dette gjelder også reseptmedisin, forteller damene. Det er en del som benytter seg av det.

- Etter at jeg flyttet hjem til heimbygda mi Surnadal har jeg blitt veldig bevisst på å handle lokalt, det sikrer både tilbud og arbeidsplasser, sier Ingeborg.

Aldri en kjedelig dag

Anne Grete må innrømme at det var litt stas da datteren begynte å studere farmasi. Hun visste at datteren fikk et yrke som var både spennende og givende.

- Det var synd at bestefaren din ikke fikk oppleve at du ble apoteker, sier Anne Grete.

- Han fikk med seg at jeg begynte på studiet da og det var stor stas, sier Ingeborg. Jeg var i gang med mitt tredje år da han døde, sier hun.

Anne Grete viser fram veggen med bilder av tidligere apotekere i Surnadal. Den nest siste er faren Rolf Andreas Flo. Etter han var Oluf Strand apoteker, før Anne Grete tok over som første kvinnelige leder. Nå er datteren den andre kvinnen som leder apoteket.

- Før var det flest menn som var apotekere, i dag er vi en ren kvinnebedrift, sier Anne Grete. Apoteket har til sammen ni ansatte.

Anne Grete forteller at hun aldri har kjedet seg en dag på jobb. Og hun ser ikke for seg at hun kommer til å kjede seg noe særlig som pensjonist heller.

- Nå skal jeg rydde og sortere alle de gamle apoteksakene oppe på «museet» mitt på loftet, ler hun. Og så har jeg barnebarn som jeg vil tilbringe tid med. Jeg har mange interesser som jeg ser fram til å dyrke, sier hun.

- Jeg regner med at du kommer til å holde deg litt oppdatert på det som skjer på apoteket, sier datteren, som synes det er kjekt å ha noen å spørre dersom hun trenger hjelp. Hun ser ikke bort fra at moren dukker opp bak disken som ekstrahjelp innimellom. Anne Grete lover at hun skal trø til om det trengs.

Det er med lett hjerte hun overlater apoteket til datteren og de andre ansatte. Det er en kunnskapsrik og kompetent gjeng, forteller hun. En ting at alle er godt utdannet, enten som farmasøyter eller apotekteknikere. Nesten like viktig er miljøet og holdningen til arbeidsplassen og jobben de gjør.

-Alle har skikkelig stå-på-vilje, tar i et tak og vil at det skal bli, sier Anne Grete.

-Slik sett er det ikke noen sak å være sjef her, smiler Ingeborg.