Lav sol over fjell og hav
Den lave midnattssolen lager vakkert fargespill nattestid. Her fra Kirkenes 29. mai 2017.

Sommersolverv og himmelfenomener

Lørdag 21. juni er årets lengste dag – vi kan glede oss til spektakulære himmelfenomener etter ferien, skriver astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Publisert

Sommersolverv på lørdag

Førstkommende lørdag kl. 04.42 inntreffer sommersolverv, og Solen står da så langt mot nord som den maksimalt gjør i løpet av året. Selv om det i ukene og månedene som kommer gradvis blir kortere dager, kommer gjerne den beste sommervarmen en stund etter sommersolverv. Dessuten kan viglede oss til flere sjeldne og spektakulære himmelfenomener i august og begynnelsen av september!

Skrå jordakse

Jordens årstider skyldes at jordaksen heller. Helningsvinkelen er fortiden 23,5 grader og endrer seg meget langsomt over en periode på 41 000år. For tiden retter aksen seg sakte opp slik at polarsirkelen fra år til år flytter seg litt nordover. I tillegg roterer Jorden rundt sin egen akse, og i løpet av året flytter den skråstilte jordkloden seg engang rundt Solen. I et visst punkt i banen vender Jordens nordlige halvkule maksimalt mot Solen. Sett fra nordlige bredder når Solen da sin høyeste posisjon på himmelen gjennom året, og dette inntreffer førstkommende lørdag kl. 04.42 norsk sommertid. På sydlige bredder står Solen samtidig på sitt laveste slik at det der blir vintersolverv.

Ved sommersolverv når midnattssolen sitt sydligste punkt, det vil si til polarsirkelen som hvert år flytter seg rundt 14 meter nordover. Nord for polarsirkelen går ikke Solen ned selv midt på natten. 

Sol midt på natten og polarsirkelens globe ved nordkapp
Nord for polarsirkelen er Solen oppe hele døgnet midt på sommeren. På Nordkapp kommer Solen ved sommersolverv aldri lavere enn 4,6 grader over horisonten. Bildet ble tatt kl. 01 natt til 10. juni 2017 da Solen sto i nord og var lavest på himmelen.

Avlang bane påvirker årstidene

Jordens bane rundt Solen er ikke helt sirkulær, og Jordens avstand fra Solen varierer også litt i løpet av året. Jorden er nærmest Solen i begynnelsen av januar, noe som gjør vintrene på nordlige bredder mildere og vintrene på sydlige bredder kaldere enn de ellers ville vært. Til gjengjeld får den nordlige halvkule ikke så varme somrer siden Jorden er lengst unna Solen i begynnelsen av juli (i år 3. juli). Fordi det tar lang tid for land, luft og hav å varmes opp, er den varmeste perioden som regel en stund etter sommersolverv. Av tilsvarendeårsak har vi oftest kaldest vintervær en stund etter vintersolverv som finner sted rundt 21. desember.

Umerkelig endring

Den første tiden etter sommersolverv endres daglengden ganske lite og avtar kun med få minutter frem mot månedsskiftet. Deretter blir det gradvis kortere dager og nettene blir merkbart mørkere.

Spektakulær augusthimmel i vente i Sør-Norge!

I august kan vi glede oss til virkelig spektakulære himmelhendelser når 6 planeter samler seg med Månen, samtidig som en av årets sterkeste meteorsvermer er på sitt beste – et uvanlig sammenfall av fenomener som også hver for seg er temmelig severdige! Og på toppen av det hele vil du også kunne se asteroidebeltets største objekt Ceres! 

Etter en sommer med lys nattehimmel og få astronomiske objekter å se, braker det løs med fenomener 11. og 12. august! Hele 6 av planetene vil kunne ses samtidig, og de grupperer seg på spektakulært vis, delvis også sammen med Månen. 

Grunnet lyse sommernetter ses fenomenene hovedsakelig i Sør-Norge. 

Her er litt av det som skjer: Tirsdag 12. august står planeten Venus, det mest lyssterke objektet på himmelen etter Solen og Månen, bare en halv grad fra planeten Jupiter–som er bare litt mindre lyssterk enn Venus. Dette blir et spektakulært skue selv uten kikkert, men med en kikkert vil det bli mulig å se fler eav månene til Jupiter i samme synsfelt som planeten og Venus. Vi bør se etter fenomenet i østlig retning tidlig på morgenen mens himmelen fortsatt er litt mørk.

Men samtidig vil Saturn og Neptun ha samlet seg ved siden av Månen på sydhimmelen. Saturn vil vi lett kunne se uten kikkert, men for å få øye på Neptun trenger vi en kikkert.

Neptun er den ytterste kjente planeten i Solsystemet og vil disse dagene befinne seg hele 3,6 milliarder kilometer unna – ikke så rart at vi trenger kikkerthjelp for å få et glimt av denne planeten!

På morgenen 12. august samt den påfølgende natten har meteorsvermen Perseidene sitt maksimum, så dette blir virkelig tiden for å kikke opp! Ofte er det mulig å se opptil 100–120 stjerneskudd i timen fra denne svermen som skyldes støvpartikler fra kometen Swift-Tuttle. Men siden Månen i år vil være nesten full, forsvinner de svakeste meteorene i månelyset. Likevel vil vi kunne se mange og ganske lyssterke, hurtige og imponerende stjerneskudd, spesielt fra midnatt og frem til det så vidt begynner å lysne av dag.

Men det er enda mer å glede seg til – allerede på kvelden søndag 7.september får vi oppleve en total måneformørkelse!

Powered by Labrador CMS