Allehelgensdag

I dag, første søndag i november, markerer kirken allehelgensdag. Men hva handler egentlig denne dagen om, og hva er opprinnelsen?

Publisert

Allehelgensdag, også kalt helgemesse, oppstod i den katolske kirken på 600-tallet. Som navnet sier, hander det om helgener. Dette var den dagen helgener og martyrer skulle minnes.

Helgendyrkelse er ikke like framtredende i den lutherske tro, men allehelgensdag ble fortsatt feiret etter reformasjonen, og er en av de store festdagene i årskalenderen.

Noen helgener har imidlertid også sin egen dag. Den norske kirke markerer tre slike dager i løpet av året, inkludert Olsok den 29. juli, dagen Olav den Hellige ble drept på Stiklestad.

På 1770-tallet ble det i den katolske kirken fastsatt at allehelgensdag skulle markeres den 1. oktober, mens den i den lutherske kirken blir markert første søndag i november.

Det vil si at den i den lutherske kirken ikke nødvendigvis faller på dagen etter All Allows` Eve den 29. oktober. Det var starten på Allhallowtide, en tredagers markering som omfattet allehelgensdag den 1. oktober og allesjelsersdag den 2. oktober. Senere har navnet All Allows` Eve utviklet seg til Halloween. I dag har Halloween blitt en ikke-religøs markering.

Sorg og håp

Allehelgensdag er imidlertid også en festdag i håpets tegn. Den liturgiske fargen denne dagen er hvit, noe som symboliserer håp, og er også gledens farge.

I Den norske kirke er dette blitt dagen for minner og ettertanke. En dag for å minnes sine kjære som har gått bort.

I senere tid er det blitt vanlig å tenne lys på gravene til de vi minnes denne dagen, ofte i forbindelse med gudstjenesten.

Trollheimsporten gjengir i dag en samtale som Svein Magne Harnes hadde med Sverre Hatle, som mista kona si, Randi tidligare i år: https://www.trollheimsporten.no/surnadalsnytt/eit-vinddrag-mot-mi-hud/10829

Kilder:

Store norske leksikon

Den norske kirke

Encyclopeida Britannica

Universtet i Oslo, det teologiske fakultet

Frogner menighet