- Typisk øver surndaling å verra gau!

En nydelig 17. mai i hele dalføret, og selvsagt intet unntak ved Mo oppvekstsenter.

Tradisjon tro startet dagen med gudstjeneste i Mo kirke. Her var det bra oppmøte og en fin stund ledet av den rutinerte trioen prost Vidar Rygh, klokker Mali Hildrun Settem og organist Amund Valde. Det er flott å synge fedrelandssalmer en slik dag, og så med sola igjennom ruta!

Toget hadde oppstilling utenfor kirka, mens det ble ivrig diskutert hvor mange is en skulle innta i løpet av dagen. Små og store la blide i vei langs nysådd åker og blomstrende løvetann. Med luften fylt av heggens blomstring og smilende sambygdinger, kan en bli direkte nasjonalromantisk og takknemlig for å bo på en så fredelig og grønn plett på jord. 

ØSIL gjør det igjen!

Foreldrene i årets komite hadde lagt ned en formidabel innsats. Her var det ikke mangel på noe, det var både buffet med kaker og påsmurt, grillede pølser (ikke kokt - hurra) og kassevis med is å få kjøpt. 

Dagens konferansier Gøran Bolme ledet oss trygt og artig igjennom dagen, selv om en innfløtter må jobbe litt med tydningen av alt som blir sagt.. Mo Skulekorps spilte flott både i toget og ute i skolegården. Her var det både nasjonalsang og mer lystige sanger som Olsenbandens kjenningsmelodi. Flere av de yngre korpsmedlemmene fikk utdelt stjerner til applaus fra de oppmøtte. Vi er heldige som har eget korps en sådan dag!

Etter både spising, is, lek, is, lodd, fellessang og is, var det duket for sang av alle barna ved oppvekstsenteret. De sang seg igjennom to av Alf Prøysens klassikere, før de avsluttet med den selvskrevne Mo-sangen. 

Vi må hjelpest åt

Jan Terje Moen er tilbakevendt øverbøgg og var taler for dagen. Han hadde gjort sin research og kunne opplyse om at Norge kommer best ut på statistikk over grad av demokrati og ytringsfrihet. 

- Det er noe å være stolt av. Demokrati og ytringsfrihet er også en forutsetning for alle andre rettigheter vi har. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og det er viktig at folk kan si sin mening, innleder Moen.

- Brundtland sa i sin tid at "det er typisk norsk å være god". Da vil jeg si: "Det er typisk øver surndaling å verra gau". 

- Når en slår opp i dialektordboka, finner en at gau betyr å være blid og optimistisk. Og jeg synes folket her har en stor tendens til å være nettopp gau. Folket er den største ressursen vi har. Så lenge det er barn her, er det håp. 

- Hvorfor kommer vi tilbake til bygda og vil etablere oss her? Jeg vil at mine unger skal vokse opp her. Gode verdier og tradisjoner går i arv. Jeg husker en gammel nabo som sa: "Vi må hjelpast åt. Det e kvar sin gong at det e nå". Og slik er det her. Folk trør til og hjelper hverandre med stort og smått. 

Han trekker frem det gode miljøet på oppvekstsenteret.

- Det er godt kompetente folk som jobber her, og som yter ekstra fordi de vet at det betyr en forskjell. Og barnetallene er på vei oppover. Om få år vil det være 40 elever på skolen. Vi må stå på for å bevare skolen!

- Og til slutt så vil jeg oppfordre til å fortsette å hjelpast åt og verra gau.