17. mai i Stangvik
Tradisjonsrik 17.mai i Stangvik
Årets 17. mai opprant med herlig solskinn og sjelden har det vel vært så tidlig løvskyting og blomstring som i år. Det er derfor ekstra trivelig å starte 17. mai-dagen med å gå i skrommeltog både for små og store.
Som vanlig er i Stangvik, starter skrommeltoget fra småbåthavna og ender ved Bondehuset. Spesielt artig er det å komme til et nyrenovert Bondehus. Etter hvert begynner folket å komme til småbåthavna og trillebåren med oljefatet er også på plass. Da er man klar for marsjen til Bondehuset, og ekstra artig for de små er å slå på «stortromma», som er et rødmalt oljefat, og som gir ekstra skrommellyd. Gripatjelden som har reir ved kirkemuren var ikke spesielt glad for alt skromlet, med det får så være en stakket stund på en slik fin dag. Når vi ankommer Bondehuset etter å ha passert kirken, Prestelva og Sanden, så er det også ankommet folk dit som tar i mot oss, for da er det klart for forfriskninger. Alle har medbrakt frokostmat, og det er is og brus til de minste.
17.mai-gudstjeneste
En annen tradisjon i Stangvik er 17.mai er gudstjenesten på nasjonaldagen. I år var det prest Pål Arne Winsnes som var liturg og forrettet gudstjenesten. Rannveig Brøske var klokker, Oddvar Væge var kirketjener og organist var Oddveig Helset Halle.
Tradisjon tro så avsluttes gudstjenesten med kransnedleggelse ved Halvor Røens bauta hvor det også holdes minnetale. I år hadde man vært så heldig å få Helge Husby fra Gyl i Tingvoll, som for øvrig kunne fortelle at han hadde aner fra Stangvik, til å holde minnetalen over Halvor Røen som fall i slaget ved Gratangen i 1940.
Markering ved Todalen og Stangvik oppvekstsenter
Senere på dagen markerte man nasjonaldagen ved Todalen og Stangvik oppvekstsenter. Her var det barnetog og leker for ungene. Det var salg av lodd, kaffe og kaker, sodd, pølser med brød, brus og is. Nils Håvar Øyås gratulerte med dagen og ønsket folk velkommen til oppvekstsenteret. Han introduserte så dagens taler, varaordfører Anett Ranes.
Annonse
Ranes holdt en flott tale, og la vekt på verdens uroligheter og at man ikke må ta vårt demokrati for gitt. Det er bare 80 år siden vi nordmenn ble et fritt land etter å ha vært okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, og i kampen for et fritt fedreland så måtte enkelte av oss ofre livet aprildagene i 1940. De tre surnadalingene Gunnar P. Bøe, Halvor Røen og Anton Husby ofret altså livet sitt i kampen for demokrati og ytringsfrihet. Demokratiet er en skjør sak i dagens verden. Det må pleies og vernes med omhu. I verden i dag er det i underkant av ti prosent som lever i det vi kan kalle for demokratiske land, sa Ranes i sin tale, og oppfordret folk til aktivt å være samfunnsengasjerte. Varaordføreren ønsket til slutt til lykke med dagen.
