– Bonden fortjener å få betalt for jobben han gjør

Ola er vokst opp på gården Viastua i Todalen. Han tok over drifta etter foreldrene sine i 2013. Kjæresten Anne-Berit flytta inn våren 2019, de giftet seg og fikk ei lita jente i 2020. Sammen men Anne-Berit driver Ola gården med 45 melkekyr, totalt 100 storfe og 40 vinterfora sau. I tillegg driver Ola litt skogsdrift.

Før jul ble Ola Kvendset valgt til leder i Surnadal bonde- og småbrukerlag.

Trollheimsporten har tatt en prat med Ola om hans nye oppdrag i bonde- og småbrukerlaget.

Færre bruk og høyere arbeidspress

Hovedfokuset til Ola er å jobbe for å forbedre norsk landbrukspolitikk. Han vil jobbe for å få et tilskuddssystem som fungerer bedre for bonden og næringa, og som stimulerer til en bedre og mer bærekraftig ressursutnytting.

–Regjeringen har lagt som mål at bonden skal få lik inntekt som vanlige folk, og at Norge skal ha en sjølforsyningsgrad på minst 50%. Jeg mener 80% er realistisk, med riktig bruk av subsidier og en god politikk, sier Ola.

Han vil fokusere på sentrale politiske spørsmål.

– Det er så mange viktige nasjonale saker som vil få enorm betydning for landbruket, og som igjen vil gi store positive ringvirkninger lokalt. Kort sagt må fokuset ligge på å snu den negative utviklingen i landbruket. Det blir færre bruk, høyere arbeidspress, dårligere økonomi, og dårligere ressursutnytting i landbruket, det må vi få snudd på.

Fordoble beitinga

Ola var aktiv i Norges Bondelag (NB) før, men har nå gått over til Norges Bonde- og Småbrukerlaget (NBS).

– Mitt inntrykk er at mange tror at NBS er et faglag for de bøndene med mindre bruk. Det er egentlig ikke her forskjellen ligger. Den store forskjellen er at NBS har en tydelig visjon om at de ønsker at all dyrkamark og utmark i Norge skal drives så bra som mulig.

– NBS har et mye større fokus på å nytte egne ressurser. De ønsker en betydelig økning i kjøttproduksjon fra drøvtyggere i utmark, det er et realistisk mål å fordoble beitinga i Norge. I dag har enkelte steder et veldig bra beitetrykk, men samtidig er andre områder nesten uten eller helt uten beitedyr, sier Ola.

Ola forteller at et veldig konkret mål for NBS er at de ikke ønsker å fortsette med så høy import av kraftfor som i dag. I dag importeres det 1 million tonn. Dette er ikke en bærekraftig måte å produsere mat på, i følge NBS.

– En annen stor forskjell, slik jeg opplever det, er at når man kommer med nye forslag i NBS blir man møtt med «Dette var spennende, jeg ringer deg en dag for å snakke mer om dette». Om det er noe man er tenkt på, får man til svar «Vi må prøve å finne en måte å løse dette på».

– Da jeg var tillitsvalgt i Bondelaget ble forslag ofte møtt med kritikk, og jeg fikk påpekt hva som var feil, i stedet for å bli spurt om å finne løsninger. Her er det en tydelig kulturforskjell, sier Ola.

Lønna til bonden

Et mål til NBS er at bonden skal få lik inntekt som vanlige folk, altså normal timelønn. I landbruket er det nå mye snakk om en rapport som kalles Grytten-rapporten. Den handler om vederlag til arbeid og egenkapital.

– Rapporten er skrevet av et utvalg som har fått i oppgave å beregne inntekta til bonden. Siden de aller fleste bønder er selvstendig næringsdrivende, er det litt mer komplisert enn å beregne lønn hos vanlige lønnstakere, forteller Ola.

– Medianinntekten i landbruket er beregnet til 212 200 kroner per årsverk. Det gamle tallgrunnlaget var litt over 200 000 kroner høyere. Så gjenstår det å se hvilket tallgrunnlag som blir politisk vedtatt. Ingen andre ville godtatt å få 430 000 kroner i lønn i arbeidsavtalen, men få betalt 212 200 kroner utbetalt før skatt.

– NBS vil stå på knallhardt for at inntekstsgapet mellom oss og andre næringer skal tettes de tre neste jordbruksoppgjørene, sier Ola.

– Vi har fått et veldig bra team i styret og med veldig flinke folk som er ansatt i organisasjonen i tillegg. Det siste året har det vært store utskiftninger i NBS, og det er fordi nå er vi inne i ei skjebnetid for norsk landbruk, og de som har de viktigste vervene må levere.

– Når vi så får tettet inntektsgapet, er det også viktig at vi får gode reguleringsverktøy. Overproduksjon gir prisnedgang, som gir lavere pris til bonden. NB uttalte nylig at de ikke jobber med dette nå, mens NBS mener dette er svært viktig. Her må fordelingen av tilskudd sees i sammenheng med produksjonen. Hva man stimulerer til gjennom subsidiering har veldig stor effekt på hvordan de ulike produksjonene fungerer. I dag brukes dette verktøyet svært lite, forklarer Ola.

Umenneskelig press på bonden

Ola forteller at det i dag er det et effektiviseringskrav i landbruket, han må levere ca. 400 000 liter melk i dag, for å få samme timelønn for som 300 000 liter i 2013. Og det betyr man må produsere 525 000 liter melk i 2033 for å få samme timelønn.

NBS mener landbruket må ha en avkastingen på investeringen, som må være høyere enn lånerenten. Dette fordi bonden som investerer tar en større risiko enn banken som låner ut penger, siden banken kan kreve inn sitt ved en eventuell konkurs. Man bør også ha avkastning for å betale ned renten, og sitte igjen med noe, etter å ha investert sparepengene sine, mener NBS.

– Man taper altså 8-10 % hvert år på å investere i landbruket, forklarer Ola.

– Bonden får krav om å gjøre mer på kortere tid, samtidig er det ikke lønnsomt å investere i landbruket, det er en veldig farlig kombinasjon. Man blir tvunget til å effektivisere driften sin, men man taper samtidig penger på å gjøre det. Derfor er NBS sterkt uenig i dette. Vi kan ikke ha krav om å effektivisere, uten å sitte igjen med noe for det. I hvert fall ikke tape på det, sier Ola oppgitt.

Mange må ha tilleggsjobb

Ola forteller at mange bønder er veldig opptatt av tilgangen på investeringsmidler, men at dette blir et håpløst utgangspunkt. Med en politikk med effektivisering uten avkastning, blir landbruket mer og mer ulønnsomt. Da hjelper det ikke å gi en stor startpakke.

– På ti år er makstallet på investeringsmidler firedoblet, mens betalingen for produktet har økt med 10-25%, i ulike produksjoner. Det er svært viktig at vi har en landbrukspolitikk som gir greie vilkår i et 20-30 års perspektiv, og at man ikke bare får nok midler på bordet til å kunne få bygd et fjøs.

I dag settes det veldig ofte krav om at en familie må skyte inn flere hundre tusen kroner i drifta fra en annen jobb i året. Sjøl om den som driver gården jobber tilsvarende 200% stilling.

– Bonden fortjener, som i alle andre næringer, betalt for den jobben han gjør. Bonden bør få slippe å bruke av sparepengene sine for å fortsette i jobben sin, sier Ola.

– Jeg mener at investeringsmidler egentlig er en fin ting, men jeg ville mye heller sett at bondeinntekten økte mer inn investeringsmidlene. Målet er ikke kun å få bygd fjøset, men å sikre bondens økonomi i karrieren i tillegg.

– I tillegg er det mye strengere miljø- og dyrevelferdskrav enn før. Noe som egentlig er bra, men man må da legge til rette for at bonde kan holde disse. Og samtidig ha en normal økonomi.

Hvor høy sjølforsyningsprosent bør vi ha?

Regjeringen har også vedtatt i regjeringsplattformen sin at Norge skal ha 50% selvforsyning, i dag er den på 39%.

– Det vil si at vi må øke ressursutnyttingen vår med ca 33%, om vi i tillegg skal erstatte høykonsentrert importfor, sier Ola.

– Jeg forstår ikke hvordan det skal være mulig å få til dette. Om man skal jobbe 3% fortere hvert år, ikke få lønnsomhet i investeringer og samtidig øke ressursutnyttingen med 33%. Dette vil legge et umenneskelig press på bonden. Og arbeidspresset på bonden er allerede ekstremt. Det er vanlig at bønder nå jobber 4000 timer i året, og da er det snart ikke mulig å jobbe så mye mer.

Erstatte importfor med gress

–Under jorbruksforhandlingene i 2022 ble det forhandlet fram en prisnedskriving på ulike typer for-slag til produksjonsdyr, dyr vi har som produserer mat til oss, forklarer Ola.

–Dette fører til flere utfordringer. Et stort problem er at kraftforet blir veldig billig i motsetning til å bruke eget grovfor. Den tidligere leder i NBS signerte denne avgjørelsen, men fikk sterk kritikk internt i organisasjonen for dette, sier Ola.

– Bonden får tilskudd på hvor mange mål beite og eng han har, og må drive dette svært dårlig for å få redusert tilskudd. Dette gjør det kunstig billig å bruke mye kraftfor. NBS ønsker at vi erstatter importert dyrefor med mer gress. Det bør derfor jobbes med å klare å belønne produksjoner som klarer å produsere mye mat på egne ressurser, kontra importerte. Dette er en litt komplisert kabal, men ikke mer komplisert enn at den kan løses.

Sesongbasert næring

Mange kommenterer at bøndene kjøper mange og nye redskaper, i følge Ola.

– I dag er bonden i ei tidsklemme, med stort arbeidspress. Bøndene er derfor avhengige av å få gjort mer og mer, på kortere tid. Derfor stilles det også større krav til effektive maskiner. Så skiftes det også ut mye utstyr og kjøretøy i alle andre næringer. Det er ingen som snakker negativt om at en maskinstasjon bytter ut gravemaskina si, påpeker Ola.

– Landbruket også ei sesongbasert næring. Man må slå graset sitt når forholdene tilsier at det er mulig, og helst optimalt. Landbruket snakker mye om en rett-tidsfaktor, altså det optimale tidspunktet for å gjøre en bestemt oppgave. Desto større arbeidspresset blir, desto større krav setter dette til effektivt utstyr.

– Man må også ha driftsikkert utstyr, det hjelper lite å slå graset i optimale forhold, om resten av høstelinjen ikke fungerer, fordi det er utslitt. Mitt inntrykk er at det ofte ligger en god grunn bak de fleste investeringer i landbruket, og de fleste bytter ikke ut utstyret sitt fordi de vil, men fordi de må.

Landbrukspolitikken påvirker alle

«Hvorfor skal du bry deg om norsk matproduksjon?», spør Ola.

Mange land har over 50 ganger så høy bruk av antibiotika som oss, de landene importerer vi fra i dag.

– Dette gir en betydelig økt fare for å få i seg bakterier med antibiotikaressistens. Om man blir syk av dette, vil ikke dagens antibiotika fungere. Desto mer vi forbruker av det, desto fortere utvikles resistensen. Det er spådd at dette vil bli den nye folkesykdommen. Vi husker jo hvordan det var under Covid-19, da det kom et virus som vi ikke hadde medisiner mot. Hadde det ikke vært fint å sluppet unna?

–Så må man huske på alle de som har deler av, eller hele sin arbeidsdag, innenfor landbruket. Tenk hvor mye bra det ville tilført landet, og spesielt distriks-Norge, om vi begynte å utvikle landbruket i stedet for å effektivisere det, sier Ola.

Han forteller at han har jevne besøk av tankbilsjåfører, slaktebilsjåfører, dyrleger, og mekanikere på gården. I tillegg kjøper han mange av de tingene han trenger til gårdsdrifta lokalt. Landbrukspolitikken handler om flere enn bonden.

– Det er over 100 år siden markaslåtten. Effektivisering er ikke noe nytt, før var det også et syn på framgang. Det spørs om det ikke har gått alt for langt. Jeg savner at vi som bygd, kommune, fylke og nasjon tar fart og setter et felles mål, og går for å skape noe som er virkelig bra, sier Ola.

– Husk at landbruk og landbrukspolitikk angår også deg, om du vil eller ei!