PRESSEMELDING

Terje Talgø
Terje Talgø

Staten og Treindustrien bommer i royalsaken

Publisert Sist oppdatert

TalgøMøre Tre er tvunget til å saksøke staten etter uriktige anklager om at vi har merket royalkledningen vår feil. Dette er et helt nødvendig skritt for å få slått fast det selvsagte: Royalbehandlet trekledning er ett hundre prosent trygg å ha på veggen, og vi har hele tiden merket produktene i henhold til myndighetenes krav.

Myndighetenes håndtering av denne saken de siste 7-8 månedene har påført Talgø MøreTre, de to andre royalprodusentene i Norge, våre kunder og samarbeidspartnere og et stort antall husbyggere, enorme problemer.

Dette er helt unødvendig og skyldes en uforståelig nytolkning fra direktorat og departement av to regelverk som er kompliserte, men viktige.

Det ene er det felleseuropeiske regelverket for CE-merking av trekledning og andre treprodukter. Etter at myndighetene kom med sin påstand om feilmerking før jul i fjor, har vi gjort omfattende juridiske og ekspertfaglige undersøkelser av kravene til merking helt tilbake til ordningene ble innført. Juristene og ekspertene er samstemte i sin dom: Talgø MøreTre og de andre royalprodusentene har merket i tråd med myndighetens krav, og verken det ansvarlige direktoratet eller andre som skulle følge opp at merkingen skjedde korrekt, har påpekt feilmerking på noe tidspunkt. Og det er ikke så rart, siden merkingen har skjedd i tråd med den naturlige tolkningen av reglene.

Dessuten: Så langt vi har bragt på det rene, er det ingen andre land som krever samme testing som Norge nå ensidig innfører for royalkledningen, selv om dette er et felles europeisk regelverk og likebehandling skal skje innen EØS-området. Statsråd Nikolai Astrup er blitt spurt om å komme opp med eksempler på at andre land praktiserer dette på samme måte som oss, men har ikke gjort det.

Så langt om reglene bakover i tid. Like viktig er selvsagt reglene for bruk av ulike typer trekledning på norske hus framover i tid. Her er det nå innført et komplisert, byråkratisk og svært fordyrende kontrollregime hvor royalprodukter diskrimineres mens andre kledningstyper slipper testing. Dette er helt unødvendig og svært diskriminerende. Og dessverre har myndighetene på denne måten bidratt til å skape inntrykk av at royalkledning ikke er like trygg som annen kledning.

La meg gjenta det én gang til: Det er feil. Royalkledningen er trygg. Et av Europas ledende fagmiljøer på brann (RISE Fire Reserach) har gjennomført omfattende storskalatester og sammenlignet royalkledning med annen behandlet (malt og beiset) trekledning. De viktigste funnene når det gjelder forhold som påvirker brannspredning i overflaten til ytterkledning, var disse:

• Det er liten forskjell mellom annen overflatebehandlet trekledning og royalkledning i testene
• Det er brannkilden/startbrannen/utforming og geometri, ikke overflatebehandlingen til trekledningen, som har størst betydning for brannforløpet
• Kledningens behandling har størst innvirkning på brannutvikling og brannspredning i de to første minuttene av brannforløpet, men dette er et for kort tidsrom til at strålingen rekker å antenne annet materiale i en avstand på to meter • Etter dette tidsrommet bidrar overflatebehandlingen lite til frigjøring av brannenergi
• Fjernes brannkilden, dør brannen/flammen ut av seg selv noe som viser at overflatebehandlingen har et begrenset bidrag

Samtidig framkommer det tydelig at det testregimet som nå er påtvunget royalkledningen, er urimelig og ikke relevant. Det gjelder både den analysemetoden som nå er innført som myndighetenes midlertidige løsning, men også det generelle kravet om at royalkledning skal testes mens annen behandlet trekledning ikke skal det. I testene sammenlignes brannegenskapene til royalkledning med ubehandlet grankledning. Sistnevnte har lavere brannverdier fordi den jo nettopp er ubehandlet. Men hvem i alle dager er det som har ubehandlet grankledning på huset sitt i Norge?

Myndighetenes håndtering, det etterlatte inntrykket, og helt uriktige påstander om at produsentene har trukket produktene sine fra markedet, er svært skadelig for oss. Vi har aldri trukket produktene fra markedet. Det er uhørt at både statsråden og statssekretæren i Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommer med slike feilaktige og udokumenterte påstander. De har rett og slett ikke forstått saken.

Men aller mest alvorlig er det at NHOs egen bransjeorganisasjon Treindustrien, som har som eneste formål å fremme bruk av tre som byggemateriale i Norge, går til frontalangrep på sine tre royalproduserende medlemsbedrifter i en pressemelding. I strid med det som nå er dokumentert, forsøker Treindustriens administrerende direktør Heidi Finstad gjennom noen fiffige retoriske grep, å skape et etterlatt inntrykk av at royalkledning er farligere enn annen behandlet kledning. Det er så oppsiktsvekkende at man nesten må spørre hvilke interesser det egentlig er som styrer NHO-organisasjonen Treindustrien. Ledelsen har i alle fall ikke vist særlig interesse for å bistå royalprodusentene. Men royalkledningens popularitet og sterkt økende markedsandeler er kanskje blitt et problem for noen?

I motsetning til Heidi Finstads gjentatte forsøk på å tegne et bilde av royalkledningen som farlig, står brannfaglig ekspertise og deres konklusjoner:

Royalbehandlet trekledning har tilsvarende brannegenskaper som andre behandlede trekledninger når det skal tas stilling til hvilken klassifisering produktet skal deklareres i. Finstad trekker inn en rekke helt irrelevante parametre når hun forsøker å si det motsatte. Og de storskalaforsøkene som nettopp er gjort, viser at forskjellene på de ulike kledningene med varierende behandling er av en så begrenset størrelse, at de er innenfor det samme signifikante måleområdet og dermed likeverdige sikkerhetsmessig.

Finstad viser dessuten til et notat bygd på de innledende småskalatestene. Nå foreligger de nye testene – og Finstad bør gjøre det hun oppfordrer alle andre om å gjøre: lese testresultatene og sette seg grundig inn i saken, ikke tilsløre den med feil fakta. Vi hadde forventet en mer seriøs tilnærming fra Treindustrien.