Britt May Hollås fra Sanitetsforeningen, Kristin Børset og Marit Solem Meisingset i Surnadal kommune og Hedda Margly Krangnes-Edvardsen fra Ungdomsrådet reflekterte over Ungdata-resultatene for 2022.
Britt May Hollås fra Sanitetsforeningen, Kristin Børset og Marit Solem Meisingset i Surnadal kommune og Hedda Margly Krangnes-Edvardsen fra Ungdomsrådet reflekterte over Ungdata-resultatene for 2022.

Ungdata 2022: Noen trender skremmer, men stort sett går det bra

Publisert

Tirsdag inviterte Marit Solem Meisingset, forebyggingsrådgiver i Surnadal kommune, og Kristin Børset, ungdomskontakt, til pressetreff for å presentere resultatene fra årets spørreundersøkelse av ungdata.no. Her ble det reflektert rundt de saker som kom frem i årets spørreundersøkelse.

Ungdata er lokale barn- og ungdomsundersøkelser som kjøres ved jevnlige mellomrom, der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med på fritiden. Ungdata-undersøkelsene omfatter et bredt spekter av temaer. De som svarer på undersøkelsen får spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel.

På ungdomstrinnet og i videregående er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold. For mellomtrinnet (5-7. trinn) heter det Ungdata junior, som har litt andre spørsmål. Spørsmålene i Ungdata dekker helheten i barn- og ungdomsliv.
– Det er andre gang vi har ungdata junior i Surnadal. Første gang var i 2020, sier Marit.

Marit og Kristin er koordinatorer for Ungdata i Surnadal kommune.
– Vi jobber jo med barn og unge begge to, så da var det naturlig at vi har det ansvaret der, sier Marit.

Marit Solem Meisingset og Kristin Børset fra Surnadal kommune.
Marit Solem Meisingset og Kristin Børset fra Surnadal kommune.

Hedda Margly Krangnes Edvardsen, leder for Ungdomsrådet, var også oppmøtt. Marit forteller at hun og Kristin inviterte seg selv til Ungdomsrådet og hadde en felles gjennomgang av resultatene fra spørreskjemaene.
– Det var kjempeinteressant å få reflektere sammen med ungdommene rundt dette og de er veldig modne. Og det var spesielt gøy når de i ungdomsrådet sa «Når vi var unge», ler Marit.

Kristin forteller at forrige gang de hadde undersøkelsen, for to år siden, ble det skrevet en oppsummeringsrapport og der var det ting de stusset litt over og synes derfor det ble ekstra spennende nå å få se om noe hadde forandret seg, spesielt etter korona-tiden.
– Vi klarte jo å gjennomføre undersøkelsen akkurat i det landet stengte ned, sier Kristin.

– Ja, faktisk den 12.mars fikk vi siste dataen inn i 2020, skyter Marit inn.

De forklarer at det er tilleggsmoduler eller tilleggsspørsmål de kan velge hver gang og at de spesielt med tanke på koronaen har valgt akkurat de samme spørsmålene i år. Marit understreker at de har hatt et kjempegodt samarbeid med skolene der prøvene gjennomføres.

Hedda sier at det var veldig interessant for dem også å få høre resultatet, i og med at hun og medelevene gikk første året på videregående da de svarte på denne undersøkelsen sist. De fikk se hvordan de har utviklet seg til i år.
– Det var mye av dataene vi fikk litt sjokk av, og mye av det har jeg gått og tenkt på i ettertid også og vi har reflektert og snakket mye om det i ungdomsrådet, om at det er noe tiltak som må til her, sier hun.

Men i fjor fikk de seg en overraskelse da de så resultatene på Ungdata junior, der barna i 5., 6. og 7. trinn rapporterte at 20 % brukte reseptfrie smertestillende ukentlig i 2020.
– Vi har prøvd å gå ut med dette blant annet på foreldremøter og andre kanaler vi har og håpt at vi har nådd ut litt, men tallene har i år økt til 28 %, sier Marit.

– Sist lå vi under landsgjennomsnittet, da det lå på 25 % og vi på 20 %, men i år har landsgjennomsnittet gått ned, mens vi har gått opp, fortsetter hun. Derfor har Britt May Hollås fra sanitetsforeningen blitt invitert, siden dette er en helseutfordring. Dette er medisiner det er 18 års aldergrense på, så de får det jo av sine foreldre eller foresatte. Derfor ønsker vi nå samarbeid med sanitetsforeningen, fortsetter Marit.

– Vi har snakket om at vi må ha et åpent møte der både foreldre, besteforeldre, tanter og onkler kan få komme, for dette er jo et problem da slik misbruk av legemidler kan være bare en begynnelse. Det er fort gjort at dette misbruket øker og det skal sterkere legemidler til, sier Britt May.

Videre sier Britt May at det i hovedsak er snakk om hode- og nakkesmerter, og spørsmålene her blir hva som kan gjøres for å forebygge dette.
– Hva er grunnen til at de får det, spør Britt May.

– Det kommer jo frem i rapporten at de sliter med smerter, muskelsmerter, nakke, rygg og mage, og en god del opplever å ha vondt. Så kommer vi inn på dette med at de spiller mye, bruker mye tid foran skjerm, men om dette har en sammenheng? Det blir kanskje en litt for enkel forklaring, for barna er også veldig aktive, er med på idrett, organisert aktivitet og lignende. Et annet spørsmål blir jo om vi tar tabletter for lett i dag? Både voksne og barn altså, sier Marit og påpeker også at det rapporteres om økt salg hvert år i apotekene av sånne typer smertestillende.

– Dette har vi snakket mye om i ungdomsrådet også, sier Hedda. Vi kan ikke relatere til dette, for det var ikke noe vi gjorde. Nå er vi jo en gruppe utvalgte så vi kan ikke snakke for hele juniortrinnet. Jeg er personlig mer vant til en «dette går over»-holdning, men at det er lettere å gi medisiner nå kanskje. Men jeg synes dette var hårreisende, fortsetter hun.

– Surnadal ligger over gjennomsnittet på landsbasis også i drikking av alkohol, sier Kristin. Det blir diskutert at dette er litt bygdefenomen, og at mange foreldre sender med barna sine alkohol på fest for å ha kontroll på hva som drikkes. Imidlertid viser undersøkelser at da drikker de bare mer enn dem som ikke får med seg noe.

– Røyking og snusing har vært på tur ned de siste årene, men den er også på tur opp igjen nå, fortsetter Kristin.

Kristin forteller at hun som jobber med rus har vært litt interessert i det med hasj, der Surnadal følger utviklingen på landsbasis som også har gått litt opp. – Det er ikke stor økning, men det er flere enn sist som rapporterer at de har prøvd eller har fått tilbud om å prøve, sier Kristin.

Marit forteller at de har jobbet en del med dette, men har mye å ta tak i ennå. Hun spør Hedda videre om hva Ungdomsrådet har tenkt og om de har noen forslag til tiltak.

– Vi ble mest sjokkert over telefon- og nettbruk og der er vi ganske klare på at foreldrene må ta ansvar. Sjekk telefonene for å vite hva de gjør og ta så mye ansvar som mulig, eller i beste tilfelle ikke la barn ha telefoner i det hele tatt. Økt foreldrestyring, sier Hedda.

– En liten oppfordring til foreldre er å snakke om det, selv om det kan være vanskelig, sier Kristin.

– Dette er saker som vi må jobbe med over tid. Selv om det gjerne blir slik at det blir en del fokus på det som ikke fungerer så bra, er noe av det som går igjen det at folk og unge flest har det fint og trives. For eksempel svarer 100 % av femteklassingene at de er fornøyde med livet og foreldrene sine, fortsetter hun.

– På de aller fleste områdene er scoren høy, altså at de er fornøyde med foreldrene sine, skolen og at livet er generelt greit, og at de er trygge i nærmiljøet sitt. Det er jo kjempebra, sier Kristin.

Powered by Labrador CMS